Han tok et fatalt valg som idrettsutøver
Den erfaringen deler Kuben-rektoren ofte med elevene
Kjell Ove Hauge måtte gi opp idrettskarrieren da han ble tatt for doping. Nå lærer han elevene at det er lov å gjøre feil.
«Hei rektor!»
Tonen er kameratslig når Kjell Ove Hauge går rundt i fellesrommene på Kuben videregående skole. Han rager også et hode over de fleste, og det er fristende å beskrive ham som et menneskelig fyrtårn.
Det var ingen selvfølge at idrettsfaglæreren fra Bjerke videregående skole skulle ende som rektor for 300 lærere og over 1900 elever. Da han vokste opp i Sandane som liten var han fast bestemt på å bli politi. Dette var fortsatt planen da han gikk idrettslinjen på Firda gymnas. Men så ble politiskolen til politihøgskolen. .
– Da var det ikke en lønn utdanning lenger. Det ble avgjørende, sier Hauge.
Dermed ble det et år i militæret før kulestøtertalentet fra Norge ble rekruttert til University of Texas at El Paso i USA. De neste ti årene var det idretten som var viktigst.
– Dette var en spennende periode av livet, og det var nok gode trenere som fikk læreren i meg til å våkne, sier Hauge.
Han ble blant andre trent av Robert Parker, som tidligere var trener for verdensrekordholder i kulestøt Randy Barnes. Den vestlandske jantelovholdningen forsvant, for i USA var innstillingen at jobber du hardt, og ikke gir opp, er det mulig å nå målet. Samtidig, forteller han, kan det være trangt og egoistisk inne i idrettsbobla.
Som toppidrettsutøver beskriver han seg selv som egoistisk og navlebeskuende, og verden ble liten.
I dag, som rektor ved Kuben videregående skole i Oslo, er det helt andre ord han styrer etter: respekt, ansvar og omsorg.
I løpet av årene i skolen har han også vært med på å knekke koden for å hindre frafall og sørge for at flere får ståkarakterer. I møte med elevene bruker han gjerne sine egne erfaringer.
Tatt for doping
Etter ti år i toppen fikk nemlig idrettskarrieren hans en brå slutt.
– Jeg nærmet meg 30 år, og hadde jeg vært litt bedre, kunne jeg ha levd av idretten. Samtidig hadde jeg en skade i låret, og spørsmålet var om jeg skulle gi idretten en siste sjanse. Svaret ble ja, og jeg visste at doping ville gjøre meg bedre raskt, forteller Hauge.
Dette var rett før NM i 1998, med kvalifisering til EM. Tiden gikk, og han trodde han hadde sluppet unna. Men en dag kom dopingkontrollen til idrettshøgskolen der han trente, og hadde en ny testmetode som avslørte ulovlig stoff i blodet.
Kjell Ove Hauge fortalte sannheten med en gang og la opp på dagen. Han var den siste i en rekke av flere norske kulestøtere som ble dopingtatt på den tiden. På pressekonferansen om saken møtte en preget Hauge sammen med friidrettslege Ove Talsnes.
– Hvordan har dette preget deg?
– Det er en livserfaring jeg har tatt med meg og gått videre. I min jobb som lærer og skoleleder har åpenhet rundt dette vært gunstig. Det er lov å gjøre feil, men lære av dette og se framover. Jeg har hatt mange gode samtaler med elever om dette, sier rektoren.
På bar bakke
Spørsmålet var hva mannen som hadde vært toppidrettsutøver i ti år, skulle gjøre nå.
– Jeg bodde på Ammerud og ringte alle skolene langs T-banelinje 5 for å høre om de hadde noe å gjøre til meg. På Linderud videregående skole, som senere ble Bjerke, spurte de om jeg kunne ta en vikartime. Der bet jeg meg fast og fikk jobb på idrettslinjen, forteller Hauge.
– Da jeg hadde vært der i elleve år, begynte jeg å lure på om det var dette jeg skulle bruke resten av livet mitt på. Jeg nevnte for avdelingslederen at jeg kunne tenke meg å bli rådgiver. Men da kom det et bestemt svar: «Du skal bli leder.»
Hauge tok oppfordringen, begynte på skolelederutdanningen på BI og ble utviklingsleder på Bjerke vgs. Lederoppgavene var ikke helt ukjente, for han hadde vært tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
– Det er den beste måten å lære på. Ta ansvar og bidra.
Hvordan stoppe frafallet?
Det tok ikke lang tid før det kom en henvendelse fra daværende skoledirektør Astrid Søgnen i Oslo kommune. Hun spurte om Hauge kunne lede et prosjekt kalt PROFF, Prosjekt for fag- og yrkesopplæring i Oslo. Frafallet var høyt innen yrkesopplæring, og målet var å finne ut hva som måtte til for å få flere til å fullføre videregående. Dette arbeidet varte i tre år.
– Hva viste seg å være mest effektivt?
– Systematisk elevoppfølging, der du har oversikt over resultatene. Du sjekker statusen til alle elevene som begynner på videregående, finner ut om de har fått venner og så videre. Så gjelder det å være rask med å sette inn individuelle tiltak, så tidlig som i oktober – november, ikke vente til langt utpå nyåret.
Arbeidet ble lagt merke til, og da Kuben videregående skole stod ferdig, ble Hauge oppfordret til å søke rektorjobben. Skolen er størst på yrkesfag i Oslo, og halvdelen av elevene er å finne på disse utdanningsprogrammene. Resten går studieforberedende og språkopplæring.
– Første året gikk det trått, med bare 65 prosent av elevene som fullførte og besto. Men vi har fått det til ved hjelp av at jeg har hatt gode folk rundt meg, så nå er vi oppe i 90 prosent, sier han.
Hauge har framsnakket yrkesfag i en by der det ikke har stått så høyt i kurs, og har også vært opptatt av kombinasjonsutdanningene. De tilbyr derfor HYSK og BYSK, som de kaller det. Du kan gå fireårig helsefag eller byggfag og få både fagkompetanse og studiekompetanse samtidig. Dette veier tungt enten elevene skal rett ut i yrkeslivet eller ta videre utdanning.
– Det er merkelig at fagbrev som helsefagarbeider ikke gir uttelling for opptak til sykepleierutdanningen. Vi må anerkjenne fagbrevets kompetanse mer, mener rektoren.
Kubenprisen
Hvert år, før skoleåret er slutt, deles de fire Kubenprisene ut. Da er det samling på takterrassen til skolen til en egen seremoni.
Skolens slagord er respekt, ansvar og omsorg, og dette skal også bety noe i hverdagen. Skolen vil derfor belønne de som går foran.
Fagprisen går ikke til den som bare får seksere, men en som bidrar i klasserommet, skaper ro og hjelper medelevene til å bygge opp gode lærevaner.
Brobyggerprisen er for den som skaper kontakter på tvers og binder skolens aktiviteter sammen. Her veier det tungt hvis du engasjerer deg i elevrådet.
Entreprenørskapsprisen går til en som har utmerket seg innen dette området og gjerne gjort det godt i konkurranser innen sitt fag.
Det hører også med til historien av Kuben vant europeisk entreprenørskapspris i 2022, og den henger høyt.
Rakettprisen er rektorens hjertebarn. Den går til en elev som har synes skolen har vært vanskelig, men som har klart å knekke koden.
– Går du opp til fagprøven tre ganger og viser at du virkelig vil, så har du et pågangsmot som kan ta deg langt, mener Kjell Ove Hauge.
– Hvilket yrkesfag ville du ha valgt, hvis du hadde vært i den situasjonen?
– Det måtte blitt elektrofag, for det virker så gøy, og passer til mine evner.
