SPALTISTER Hazar og Sondre

Det er i det virkelige barnelivet vi skal være til stede

Tenk over dette: Er rutinene tilpasset barna og deres behov, eller om det er barna som tilpasser seg rutinene på bakgrunn av de voksnes behov?

Publisert 20.02.2024 - 09:02

«For dersom vi ser på barndom som en forberedelse til og transportetappe mot voksenlivet, vil vi alle få det for travelt til å bry oss om det ungene finner meningsfullt»
- Morten Solheim, barnehagelærer og seksjonsleder i Utdanningsforbundet.

Gjennom mange års arbeid i barnehage, både som pedagogisk medarbeider og pedagogisk leder ser vi at det barna finner meningsfullt har fått mindre plass. Tiden, rommet og muligheten til å leke, har gradvis blitt innskrenket.

Men, hva er leken byttet ut med, og hvilke argumenter bruker vi til å forsvare valgene?

I en verden der superhelten og enhjørningen bor i huset, sammen med mamma og en kattunge, og alle skal på piknik i «Afrika», skjer det magi. Men akkurat da man skal til for å sette seg på flyet, krasjer det. Denne verdenen gir rom til å oppleve seg selv og andre i samspill og samhandling for et felles mål, nemlig å ha det gøy.

I lek opplever barnet seg selv og verden rundt seg. Barnet utforsker relasjoner og lærer å kjenne egne og andres følelser ved hjelp av kroppsspråk og ord. Da barns fantasi ofte ikke eier grenser, utnytter barn ofte enhver mulighet til å leve i og ut fantasiene gjennom lek. Det er nettopp her og nå barnet lever, i en konflikt over en bil eller en lek man har veldig lyst til å være med på, men som det ikke er plass i.

Hazar og Sondre

Hazar Raad Al-azaawy jobber som pedagogisk leder i bydel Alna i Oslo. Sondre Bjaberg er også pedagogisk leder i bydel Alna og er i tillegg foredragsholder, forfatter og lager podkast.

Her kjenner barnet virkelig på sine egne og andres følelser. Det er også her barnet utvikler og forstår med hele seg, og først da kan dem relatere følelsene til handling eller situasjon. Når voksne midt i dette roper utover calling-anlegget med en rungende stemme «Ryddetid», skjer det vi kaller en flystyrt. Parallelt med dette hører vi til stadighet at voksne undrer seg over hvorfor barn ikke leker lenger.

«Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek er fundamentalt» (rammeplanen).

Det er nettopp i det virkelige barnelivet vi skal være til stede, se og veilede, la barna erfare utfordringer og prøve seg fram, og være den trygge voksne som er der når dem trenger oss.

For det er nettopp i lek barna får oppleve dette. Delta med barnet i noe meningsfylt som er indre motivert og springer ut av barnet selv.

Vitende at barndommen skjer her og nå, hver eneste dag, undrer vi oss over de voksnes holdninger knyttet til dette. Med dette sagt, oppfordrer vi enhver voksen som jobber i barnehage til å reflektere omkring sitt pedagogiske grunnsyn på barn og barndom, uansett hvor mange års erfaring en har i barnehage. Vi oppfordrer dere videre til å tenke på hvorvidt det er rutinene som er tilpasset barna og deres behov, eller om det er barna som tilpasser seg rutinene på bakgrunn av de voksnes behov. Er det slik at vi lager mindre tid, rom og mulighet til det som barn finner meningsfylt, og hva fyller vi den tiden med?

Hvilke argumenter og pedagogiske begrunnelser velger vi for å skape god samvittighet ovenfor oss selv som voksne?