Storkommuner ønsker mer penger til lokale lønnsforhandlinger

Før hvert lønnsoppgjør sender KS ut et debatthefte til alle kommunene. Her ber de blant annet om innspill til hva, og hvilke grupper, de bør prioritere i lønnsoppgjøret.

Det er disse tilbakemeldingene fra Kommune-Norge som avgjør hva KS vil prioritere når de skal forhandle lønnsoppgjøret.

Det er lokalpolitikerne som avgjør hva de melder inn til KS, og Utdanningsnytt har sett på vedtakene fra flere av de største kommunene.

Svarene fra Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand og Tromsø peker alle på større handlingsrom for lokale lønnsforhandlinger som en del av løsningen på rekrutteringsutfordringer.

Byrådet i Trondheim mener «det bør settes mer av på den lokale potten og mindre til den sentrale», fordi de på den måten kan «bruke lønn som et aktivt virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte og kompetanse».

– Vi er veldig uenige i at mer penger skal gå til lokale forhandlinger. Så mye som mulig bør forhandles sentralt, sier Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet Trondheim.

Hun sier rike kommuner allerede har muligheten til å lokke med lønn for å tiltrekke seg arbeidskraft, og at de kan se store forskjeller i lønnsnivå mellom nabokommuner.

– Det gjør det vanskelig å få tak i arbeidskraft for kommuner som har dårlig råd, sier Tingstad.

– Får ikke flere folk av det

I Bergen peker de også på «større handlingsrom til lokale lønnsforhandlinger» som en del av løsningen på rekrutteringsutfordringene.

Det er leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bente Ingeborg Myrtveit, svært lite begeistret for.

– Hva er denne idéen om at kommunene skal kjempe om arbeidskraften vi mangler gjennom lokale lønnsmidler? Det blir ikke flere lærere og barnehagelærere av det. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er et strukturelt problem som må løses sentralt. Kommunene vi konkurrerer med trenger denne arbeidskraften like mye som oss, og vi får ikke flere folk av den type konkurranse, sier Myrtveit.

Trondheim: – Unngå lærerstreik

Gry Camilla Tingstad i Utdanningsforbundet Trondheim er klar på at det også er noen veldig positive signaler i svaret byrådet har sendt til KS. De er krystallklare i sitt svar til KS på at lønnsutviklingen til lærerne har vært for dårlig og må snus.

– Her er byrådet svært tydelig, og det er viktig. Vi er glade for dette tydelige signalet fra byrådet og håper KS lytter til innspillet fra Trondheim, sier Tingstad.

Dette skriver byrådet i Trondheim i sitt svar til KS før lønnsforhandlingene: «Lærerne har over år sakket akterut i lønnsutviklingen. Dette må snus for at kommunene kan være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn. Med dagens problemstillinger i skolen, og i rekruttering til lærerutdanningene, vil det være svært uheldig hvis lærere sakker ytterligere akterut. Problemstillinger i skolen kan fortsatt knyttes til pandemiårene. Det er svært uheldig hvis vi på ny får en lærerstreik, KS bør strekke seg langt for å unngå det». 

Vil prioritere 3- og 4-årig

Bente Ingeborg Myrtveit i Utdanningsforbundet Bergen sier lærerne og barnehagelærerne forventer reallønnsvekst også i årets oppgjør.

– Adjunktene med femårsutdanning er opptatt av å få sin del av kaka i år, ettersom de nok har opplevd at lektorene har fått mer de siste oppgjørene. Og barnehagelærerne, som kanskje har hatt en grei lønnsutvikling, men som like fullt ligger på et lavt lønnsnivå. Vi har mange ulike lærergrupper som nok alle har forventninger til årets oppgjør. Lærerne i skoleverket er opptatt av lønnsutvikling, barnehagelærere er opptatt av det lave lønnsnivået. Det er flere ting som skal balanseres, sier hun.

Byrådet skriver i sitt svar til KS at de mener gruppene med 3- og 4-årig utdanning bør prioriteres i årets oppgjør.

– Det er utfordrende for oss at byrådet er så krystallklare på det.

Hun sier det vil bety at lærerne i skolen, hvor det er krav om femårig utdanning, vil bli nedprioritert.

– Det er vi selvsagt ikke enige i.

– Dårlig uttelling

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er like tydelig som lokallagslederne på at de ikke ønsker mer lokale pottforhandlinger.

– Det er forankret i vår lønnspolitikk som er vedtatt av landsmøte. Det bygger blant annet på erfaringene av at lærere i skoleverket har fått dårlig uttelling i disse lokale pottforhandlingene. Det samsvarer jo lite med rekrutteringsutfordringene og den dokumenterte mindrelønnsutviklingen til lærere i skoleverket, skriver Røsvoll i en e-post.

Han mener det i dagens hovedtariffavtale er tilstrekkelig fleksibilitet til å møte behovet kommunene etterlyser, uten at det skal dras inn i pottforhandlingene. Røsvoll peker også på at mange arbeidsgivere i fjorårets lokale forhandlinger ønsket å gi flate tillegg.

– Jeg tenker at det kan bety at kommunenes holdninger til lokale pottforhandlinger er mer nyansert enn det som meldes fra de store kommunene og byene som er eksemplene her, skriver Røsvoll.

Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage