Celina er lærling på Sentrum skole i Horten. Her leker hun inn kalenderen sammen med en av skolens elever.

Celina (21) fikk leukemi som liten, det har preget skolegangen hennes. Svaret ble en alternativ videregående.

Hun ble syk som femåring, og det ble lite skolegang frem til femte klasse. Takket være tilrettelegging er Celina nå lærling på Sentrum skole i Horten.

Publisert

21-åringen er svært glad for at hun fikk plass på SMI-skolen, den videregående skolen for sosiale og medisinske institusjoner på Melsomvik i Vestfold.

– Jeg er takknemlig for SMI-skolen og for all hjelp jeg har fått fra foreldre, helsevesenet, kommunen og fylket, sier Celina Hagen Wiulsrød:

– Veien har vært kronglete, og det var ingen selvfølge at jeg skulle komme dit jeg er i dag. Nå håper jeg å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider til sommeren. Jeg ønsker å bruke erfaringen min på en positiv måte, og tror jeg har forutsetning til å forstå barn som sliter fordi jeg selv har opplevd det.

Kreft og senfølger

Celina fikk alvorlig leukemi like etter femårs dagen sin, og tilbrakte over 500 døgn på sykehus de neste tre årene. Hun pendlet mellom Tønsberg sykehus og Rikshospitalet med svært korte opphold hjemme.

– Vår ellers livlige jente ble taus når hun gikk inn sykehusdørene, sier pappa Erik Wiulsrød.

Celina er ikke så glad i å lese selv, men barna setter alltid pris på en lesestund og lærlingen leser gjerne for dem.

– Hun har i etterkant fått påvist PTSD (posttraumatisk stresslidelse), søvnmangel og konsentrasjonsvansker.

Glemmer lett

Celina bekrefter det pappa sier. Hun har fremdeles lett for å glemme, og trenger innimellom å få forklart ting flere ganger. Lykken var stor da hun ble erklært kreftfri, men livet etter kreften har ikke vært så enkelt.

– Jeg klarte ikke å komme meg opp på samme nivå som klassekameratene mine, selv om jeg virkelig strevde. I perioden 8.-10. klasse måtte jeg være i mindre grupper, fordi jeg hadde angst for å være sammen med mange mennesker. Karakterene mine var elendige, men jeg kom inn på Horten videregående skole, sier Celina.

– Der klarte jeg ikke å være på grunn av angsten, og heldigvis fikk jeg plass på SMI-skolen på Melsomvik. Jeg ble hentet med taxi hver morgen og kjørt hjem etter skoletid. På denne skolen forsto lærerne hva jeg slet med, og jeg fikk ta ett skoleår over to år.

Oppfølgingstjenestem

Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er all ungdom mellom 15 og 24 år som ikke er i opplæring eller arbeid, som ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse, og har rett til videregående opplæring. OT kan jobbe frafallsforebyggende med elever og lærlinger som står i fare for å avbryte utdanning.

Kilde: vestfoldfylke.no

 SMI-skolens visjon

Skolen for sosiale og medisinske institusjoner (SMI-skolen) ivaretar Vestfold fylkeskommunes ansvar for å gi undervisning til barn og unge innlagt i helseinstitusjon eller bosatt i barneverninstitusjon. I tillegg er skolen alternativ opplæringsarena for videregående skoler i fylket.

Skolens visjon er å være et godt sted å være - hvor alle kan lære.

Undervisningen på SMI-skolen gjennomføres i små (2-5 elever) og store grupper (6-14 elever). Ved behov og etter anbefaling fra PPT kan enkelte elever få tilbud om 1:1 undervisning. Store grupper har ofte to-lærersystem.

Lærerne ved SMI-skolen har kompetanse i å bygge trygge relasjoner, se hver enkelt elev og tilrettelegge for mestring og læring.

Takknemlig 

Celina visste ikke hva hun skulle gjøre etter SMI skolen, da angsten fremdeles preget livet hennes. Gjennom Horten kommune fikk hun imidlertid jobb i Rådhuskantina og senere på Bibliotekkafeen.

– Jeg fikk hjelp til å kontakte Oppfølgingstjenesten i kommunen (OT) og derfra gikk veien videre til barnehagejobb, og jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe med barn, sier Celina.

– Angsten begynte å bli mer håndterbar, og jeg fikk gå i en liten klasse på en skole i Tønsberg for å ta opp de fagene jeg manglet.

Skikkelig helseangst

På denne måten fikk Celina mulighet til å gå vanlig lærlingeløp og ta fagbrev, i stedet for «bare» å få kompetansebevis. Hun stortrives som lærling på Sentrum skole, både på SFO og i klasserommet.

– Det eneste jeg nå er redd for, er å bli syk. Jeg har skikkelig helseangst, og får jeg feber eller noe, krisemaksimerer jeg og tror det er kreften som har kommet tilbake, sier Celina.

Høye krav til lærlinger

Hilde Thorsen er lærer og er leder på SFO. Hun har hatt ansvar for lærlinger de siste 25 årene, og er Celinas faglige veileder. Hilde har tatt kurs for til enhver tid være oppdatert på hvilke faglige krav som stilles til lærlingene, og hun sier at kravene har blitt høyere i løpet av disse årene.

– Celina er en solid og reflektert lærling, som gir det lille ekstra, og utfører alle arbeidsoppgaver til punkt og prikke. Vi opplever at hun er mer selvstendig og moden enn de fleste lærlinger som følger vanlig skoleløp, sier Hilde Thorsen.

– Hver tirsdag har vi veiledningstimer, der Celina blant annet gjør oppgaver eller vi tar opp aktuell tematikk.

De har kontakt med Opplæringskontoret i Tønsberg to ganger i året, og de har i tillegg en kontaktperson i kommunen, hvis det skulle være noe. Lærlingen vil få bred og allsidig erfaring før hun skal opp til fagprøven.

– Celina skal også jobbe på ungdomsskolen, hun jobber godt og strukturert, og vil ha store muligheter for å gå videre, dersom hun ønsker det, sier Thorsen.

– Jeg bor foreløpig hjemme hos mamma og pappa sammen med lillebroren min. Men når jeg får utdanning og fast jobb, vil jeg spare til egen leilighet og hund, sier Celina fornøyd.

 

 

 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS