Rødt går inn for å reversere seksårsreformen og kutte timetallet i grunnskolen

Mange engasjerte delegater var på talerstolen på Rødts landsmøte da arbeidsprogrammets kapittel om «Barnehage, skole, høyskole, universitet og forskning» ble debattert på helgens landsmøte.

Et viktig punkt dreide seg om å få kommersielle aktører ut av velferdssektoren. 

Følgende punkt fikk flertall: «Kommersielle aktører skal ikke få drive barnehager. Kommunene gis forkjøpsrett og midler skal sikres til å kjøpe barnehager av kommersielle aktører som nekter å omstille seg til profittfri drift. Det skal fortsatt sikres mangfold i barnehagesektoren, både gjennom et mangfoldig kommunalt tilbud og ved ideelle aktører.»

Et eget punkt om  barnehageeiendommer lyder nå slik: «Regulere og finansiere barnehageeiendom slik at offentlige midler og foreldrebetaling går til tilbudet til barna, og ikke til urimelig høye eiendomskostnader.»

Stortingsrepresentant og delegat Hege Bae Nyholt var også opptatt av bemanningskrisen i barnehagene.

– I 2024 forhandlet jeg ny barnehagelov i 164 dager. Det viktigste å legge merke til i denne saken er hvordan det politiske flertallet på Stortinget lot være å lytte til foreldreopprøret som ønsket flere ansatte i barnehagen. De lyttet heller ikke til barnehageopprøret, der ansatte i årevis har varslet om en bemanningskrise, sa hun. 

– De som ble lyttet til var Private barnehagers landsforbund (PBL). Det skjedde samtidig som de ansatte i barnehagene har det høyeste legemeldte fraværet i samfunnet. Og til tross for at foreldre samla inn tusenvis av underskrifter for å kreve flere ansatte.

Rødt Bergen Fyllingsdalen fikk inn et punkt om bemanning i barnehagen. Delegat Mari Riise Knutsen ville bytte ut «voksne» med «ansatte». Det ble lyttet til, og følgende vedtak ble gjort: «Rødt vil ha flere ansatte i barnehagene slik at hvert enkelt barn blir sett og fulgt opp på en god måte.»

Rødt vedtok også at «private barnehager som ikke tilbyr tariffavtaler med minimum samme lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som de offentlige barnehagene, ikke skal få offentlig støtte.»

Vil begrense skjermtid, med metodefrihet

Flertallet i programkomiteen ville ha inn punktet «begrense skjermtid i skolen.» Det møtte motstand fra flere delegater og Rødt Fredrikstad foreslo at punktet strykes. Leder i programkomiteens Mímir Kristjánsson representerte flertallet, men gikk med på et kompromiss.

– Vi foreslår at punktet «Begrense skjermtid i skolen» beholdes, men med et tillegg som understreker lærernes metodefrihet. Tillegget lyder sånn: «Læringsbrett, PC og andre digitale verktøy brukes når læreren mener det gir en merverdi i opplæringen», sa han og fikk flertallet med på det.

Jorunn Folkvord, lærer i grunnskolen, bystyrerepesentant og delegat fra Oslo, ga klar beskjed om at hun er opptatt av metodefrihet. Hun vil ikke ha detaljstyring fra politikernes side.

– Politikere bør vedta overordnende prinsipper og økonomiske rammer. Detaljstyring på politisk nivå er ikke spesielt klokt. Og er det mobil, nettbrett eller smartboard vi snakker om her? Som lærer vil jeg selv ta avgjørelsen om bruken av skjerm. Men vern gjerne meg og elevene mine mot tech-gigantene. Det heier jeg på, sa Folkvord.

Også i barnehagen vil Rødt at pedagogene skal ha metodefrihet. Rødt Agder fikk vedtatt: «Si nei til at barnehagelærere pålegges å bruke standardiserte verktøy og undervisningsopplegg. Rødt vil respektere barnehagelærerens metodefrihet, og faglige skjønn.»

Rødt Stavanger fikk inn punktet: «Redusere kravene til rapportering og dokumentering i barnehagene slik at de ansattes arbeidsbyrde reduseres, og de får mer tid sammen med barna.»

Rødt Bergen Årstad fikk vedtatt at alle barnehagebarn skal få «ett gratis måltid hver dag.»

Fra talerstolen advarte flere mot å vedta forslaget om løpende barnehageopptak. Det ble begrunnet i bemanningssituasjonen. Rødt går i stedet inn for to barnehageopptak i året.

Vil reversere seksårsreformen

Landsmøtet vedtok at Rødt skal arbeide for å reversere seksårsreformen, et punkt som lå i komiteens opprinnelige forslag til arbeidsprogram. I vedtaket står det: «Rødt skal arbeide for at førsteklasse skal være en førskoleklasse hvor læringen primært skal foregå gjennom lek, fysisk utfoldelse og utforsking, eventuelt at første trinn flyttes tilbake til barnehagen.»

Kristian Mateo Norheim, lærer og delegat fra Karmøy, ga sin støtte til å reversere seksårsreformen. Men han ville fjerne komiteens forslag om å kutte ett år på ungdomstrinnet.

– Ungdomsskolen er stressende nok med alt vi skal igjennom, sa han.

Landsmøtet lyttet til Norheim og vedtok i stedet å «Redusere det totale timetallet i grunnskolen.».

Rødt Tønsberg foreslo å endre formuleringen «leksefri skole» til «leksebevisst skole». Norheim var uenig. Han ville beholde komiteens forslag om leksefri skole.

–  Lekser fører til familiekrangler og til at de som er lei skolen blir mer lei. Noen mener dette handler om lærernes metodefrihet. Jeg synes det er viktigere å høre på de elevene og de foreldrene som synes lekser er tungt, sa Norheim, som fikk gjennomslag.

Går inn for maks-tall på elever

Punktet om maks-tall på elever i klassen, reduksjon i undervisningstid for kontaktlærere og mindre krav til rapportering ble opprettholdt slik programkomiteen foreslo det.

Det betyr at Rødt skal arbeide for «mindre klasser ved å gjeninnføre klassedelingstall og reduksjon i undervisningstid for kontaktlærere. Videre fjerne unødvendig dokumentasjon og rapportering, slik at lærerne har mer tid til elevene og til å forberede og gjennomføre undervisningen.»

Nei til karakterkrav og master

For å styrke rekrutteringen til læreryrket foreslo komiteen å: «Fjerne absolutte karakterkrav og krav om master i lærerutdanningene for å sikre mer variert kompetanse og økt rekruttering.» 

Ida Kristine Dutheil fra partilaget i Fredrikstad argumenterte for hvorfor de ville fjerne den setningen. Hun viste til oppfordringen fra lederen i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, om ikke å røre kravet til mastergrad i lærerutdanningene.

– Vi trenger kompetente lærere til å møte utfordringene våre elever står overfor i et samfunn med stadig større krav til kompetanse. Vi som har ansvar for opplæringen, må ha den beste utdanningen. Finland har hatt krav om mastergrad for lærere siden 1970-tallet. 30 prosent av ungdomskullet søker, 10 prosent kommer inn og  lærere har god lønn og høy status, sa hun.

Men Rødt Fredrikstad, vant ikke fram. Det gjorde derimot Seher Aydar i programkomiteen, som representerte flertallet i programkomiteen. Deres forslag ble vedtatt.