Midtøsten-forskere advarer mot undervisningsopplegg fra HL-senteret

Når lærere søker etter undervisning om Israel og Palestina på nett, er sjansen stor for at de får opp nettsidene til Dembra.

Dembra drives av HL-senteret, som står bak «Israel-Palestina-konflikten: ulike perspektiver». Det finnes i to versjoner og går ut på at elevene leser ti korte punkter fra henholdsvis to eller tre forskere. Deretter skal de svare på noen spørsmål som skal bidra til refleksjon og diskusjon.

Men, er fordrivelsen av 750.000 palestinerne bare en middels stor flyktningkrise? Og er det greit å beskrive at israelere ble torturert og voldtatt før de ble drept den 7. oktober, for så å ikke en gang tallfeste palestinske liv som har gått tapt i den påfølgende krigen?

Det er noen av spørsmålene som har skapt strid mellom forskerne. Konflikten dreier seg om hvorvidt man skal ha med kontroversielle utsagn i undervisningsopplegg, og overlate til elevene å sette det i kontekst. Enkelte mener det fører til en skjev fremstilling som sår tvil om forskeres nøytralitet, mens andre forsvarer valgene. HL-senteret mener det bidrar til å styrke elevenes kritiske sans. 

Når Utdanningsnytt sender lenken til en av bidragsyter Kjersti G. Berg, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, forteller hun at hun får en bismak og blir bekymret for om det fungerer i klasserommene. 

– Undervisningsopplegget kan forvirre mer enn det klargjør, og i verste fall føre til polarisering. Målet med undervisning om konflikten i Israel og Palestina bør være å bygge kunnskap, ikke å få elevene til å velge side, sier Berg.

Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved Prio, reagerer spesielt på en beskrivelse av flyktningkrisen som oppstod da staten Israel ble opprettet i 1948. For palestinerne er dette kjent som Nakba, som oversettes til katastrofen. 

Punktet er skrevet av Torkel Brekke, professor i religion og samfunn ved MF vitenskapelige høyskole. Etter det Utdanningsnytt kjenner til, står Brekke ikke bak noe fagfellevurdert forskning på Israel og Palestina. Han skriver fast for den borgerlige tenketanken Civita. 

- Politisk slagside

I det sjette punktet under Brekkes navn står det: 

«Omkring 750 000 palestinere måtte flykte da Israel ble opprettet, og endte opp i flyktningeleire i nabolandene. I utgangspunktet var ikke dette en stor krise sammenlignet med andre flyktningkriser på 1900-tallet.» 

Om dette sier Jensehaugen: 

–  Dette er en total banalisering av en etnisk rensing som ikke hører hjemme i noe utdanningskontekst. Dette er uhørt å skrive, uavhengig av hva man skulle mene om konflikten. Den politiske slagsiden er sjokkerende.

Prio-forskeren mener det er oppsiktsvekkende at teksten har blitt stående i et opplegg for elever på ungdomsskolen og videregående skole. Han håper at HL-senteret går en runde med seg selv, og endrer teksten.

–  Det er problematisk at en institusjon som forsker på massevold, står bak en produksjon som trivialiserer brudd på folkeretten. For meg blir dette helt uakseptabelt, sier Jensehaugen. 

Kjersti G. Berg ved NLA Høgskulen mener Torkel Brekkes beskrivelse av konflikten tilsvarer den versjonen man får fra israelske myndigheter.

–  Man kan beskrive det som et israelsk nasjonalistisk perspektiv. Det blir vanskelig å forstå hvordan en 15-åring skal kunne navigere i disse ulike framstillingene. Også for lærere som ikke har inngående kunnskap om temaet, blir det problematisk, sier hun.

Hun etterlyser et tydeligere skille mellom hva som er etablerte fakta og det hun kaller narrativer, altså fortellinger som kan være basert på myter eller ideologier. 

–  Nå er det en salig blanding, mener hun.

Mener han ikke relativiserer lidelser

Professor ved MF vitenskapelige høyskole, Torkel Brekke, kommenterer uttalelsene på epost: 

–  Dette handler dessverre om at to forskere, som lenge har arbeidet tett sammen, ønsker å eie ordskiftet om Palestina. Det er dypt problematisk når forskere forsøker å ut skvise ut kolleger på denne måten.

Han påpeker at han har 25 års erfaring med å undervise om og forske på religion og politikk, og at han ofte trekker fram Midtøsten i forelesninger, noe som gjør han kvalifisert til å bidra til opplegget. Brekke mener hans beskrivelse av den palestinske fordrivelsen er sann og uproblematisk: 

– Den innebærer ikke en relativisering av lidelsene til palestinerne. Den vil derimot hjelpe elever til å spørre seg selv om hvorfor ikke verden har klart å løse den palestinske flyktningkrisen når den løste en rekke flyktningkriser som var mye større, sier han og trekker fram delingen av India, Koreakrigen og Vietnamkrigen. 

Dembra blir finansiert av Udir og Kunnskapsdepartementet, og drives av HL-senteret, som forsker på holocaust og livssynsminoriteter. Peder Nustad, HL-senterets leder for Dembra, sier de ønsker å synliggjøre kontrovers og uenighet i debatten om Israel og Palestina. 

– Når vi går til ulike forskere, så får vi ulike framstillinger som er konstruert av biter av fakta. Ikke alle fremstillinger er like godt begrunnet, men dette handler ikke om å relativisere. Det er ikke slik at noen kan påberope seg den ene sannheten.

– Forsker, ikke Palestina-aktivist

Undervisningsopplegget er publisert i to versjoner. I den som er myntet på videregående skole, blir alle tre forskerne presentert. I en «litt enklere variant» for blant annet ungdomsskolen er derimot Kjersti G. Berg fjernet. Det var ingen av bidragsyterne kjent med.

Etter at Utdanningsnytt tok kontakt med HL-senteret, har merkingen av sistnevnte opplegg blitt endret fra å bli anbefalt til både ungdomsskolen og videregående skole, til bare videregående skole. 

Jørgen Jensehaugen påpeker at satt opp mot Torkel Brekke sine tekster, blir han tillagt et perspektiv: 

– Jeg tipper at HL-senteret ønsker en fremstilling hvor begge sider av konflikten kommer frem. Det problematiske er at jeg implisitt blir tillagt et palestinsk perspektiv. For jeg er forsker og ikke Palestina-aktivist, slår han fast.

Mens Berg valgte å skrive dødstallene for israelere og palestinere på det gitte tidspunktet, har Jensehaugen fullstendig unnlatt å skrive om den pågående krigen i Gaza. Torkel Brekke derimot beskriver inngående hendelsene 7. oktober, da Hamas og flere andre grupper angrep Israel:

«Over 1100 mennesker ble myrdet, og flere tusen ble skadet. Angriperne torturerte og voldtok mange før de myrdet dem. Nasjonen Israel ble sterkt traumatisert. Israels myndigheter startet en krig mot Hamas som har gått hardt ut over vanlige folk i Gaza.»

Når de andre bidragsyterne i veldig liten grad berører den pågående konflikten, blir framstillingen skjev og ubalansert, påpeker Jensehaugen.

–  Israelernes lidelser blir beskrevet med dybde og detaljer, og tallfesting av drepte, mens palestinernes mangedoblede lidelser får minimalt med plass. Det er problematisk.

– Kan oppfattes ufølsomt

– Brekke bli kritisert for å skrive at fordrivelsen av palestinere ikke var en spesielt stor flyktningkrise og at krigen i Gaza kun «har gått hardt utover vanlige folk». Synes dere det er greit at elever blir møtt av en slik nedtoning av palestinernes lidelser?

– Det at Brekke er opptatt av absolutte tall og sammenligner med andre flyktningkriser er kontroversielt, og vi ser at noen av formuleringene kan oppfattes som ufølsomme. Men dette er perspektiver som elever allerede møter gjennom media, og også kan høre fra medelever. Hensikten er nettopp å kunne drøfte dette kritisk, og samtidig forholde seg til at noen mener ting andre kan være dypt uenige i, svarer HL-senterets leder for Dembra, Peder Nustad. 

Han mener det er i tråd med skolens læreplaner og en viktig del av skolens demokratimandat. 

Vil ha endringer

Jensehaugen mener fortsatt at Dembras undervisningsopplegg om Israel og Palestina er et positivt og nyttig initiativ, men foreslår flere endringer: 

– Jeg og Kjersti (G. Berg) bør få skrive et siste punkt om den pågående konflikten. Og så bør det være bare en versjon. Greier elevene ti punkter fra to bidragsytere, så greier det fra tre, sier han.

Kjersti G. Berg mener at når de ti punktene fra ulike forskere har ulikt innhold og samtidig er en blanding av meningsytringer og kronologiske fakta, blir de lite meningsfulle for en elev å sammenligne. Hun mener at HL-senteret, som har mye kompetanse om det å undervise om sensitive temaer, nå bør endre opplegget. 

– Dette er deres arbeidsfelt, og jeg tenker at det første gangen de lager et undervisningsopplegg på dette temaet. Det er naturlig å prøve og feile, og da velger jeg å se på dette som en skisse som bør revideres, sier hun.

Berg foreslår at HL-senteret i et nytt undervisningsopplegg presenterer de ulike narrativene om konflikten, og i tillegg beskriver hva man vet gjennom etablert forskning.

– Jeg vet at mange lærere strever med å undervise om et slikt tema, og da må vi komme dem i møte. De må være trygge på at dette er noe de kan legge fram for klassen, sier hun.

HL-senteret inviterer forskerne på ny

 HL-senterets leder for Dembra, Peder Nustad, vil invitere forskerne til å komme med innspill, men svarer samtidig at de er fornøyd med undervisningsopplegget om Israel og Palestina. 

– Det er viktig for oss å vite om vi har lyktes, og vi skal lytte til kritikk. Vi ønsker å få til en samtale med både lærere og bidragsytere. Vi mener grunntanken og den pedagogiske innrammingen av opplegget er godt, men er selvfølgelig åpne for forbedringer, sier han. 

Den nettbaserte undervisningsøkten legger opp til at elevene skal svare på åtte spørsmål, slik som "Hva kan disse tre fremstillingene si om hvorfor konflikten oppfattes ulikt?" og "Hvilken av disse tre fremstillingene ligner mest på den du finner i læreboka di eller i andre sekundærkilder?". Nustad mener disse spørsmålene skal bidra til at elevgruppen skal orientere seg i tekstene.

– Dette er ikke en øvelse i å velge side, men i å forstå hvordan historie presenteres og tolkes. Målet er at elevene skal øve seg i å se hvordan en kontroversiell konflikt kan fremstilles ulikt, selv når fremstillingene er basert på fakta, sier han. 

– Opplegget har fått tittelen «ulike perspektiver på Israel-Palestina-konflikten.» Hvilke perspektiver tillegger dere de tre forskerne?

- Vi tillegger ikke forskerne noen perspektiver. Vi spurte forskere som vi vet mener litt ulikt om konflikten i Israel og Palestina, men vi visste ikke hva de ville svare. Vi er veldig glade for at de tre forskerne bidra, sier han. 

– Har Brekke sin tekst en politisk slagside?

– Brekke ivaretar ett av perspektivene som er til stede i samtalen gjennom å gi stor legitimitet til Israels politikk, sier Nustad. 

– Vi forstår innvendingene mot enkelte formuleringer i Brekkes tekst, men vi mener det er pedagogisk verdifullt at elevene møter og diskuterer perspektiver de kan være uenige i.

Han påpeker at læreplanen for videregående skole sier at elevene skal vurdere ulike fremstillinger av en hendelse, og mener dette undervisningsopplegget passer godt inn i dette målet. 

Protesterte mot Gaza-stillhet i klasserommene

Gjøklep ungdomsskole får Benjaminprisen