Utvalg vil fjerne mulighet for å forbedre karakterer

– Utdanning er for det store flertallet inngangsbilletten til det gode liv og noen utdanninger har et trangt nåløye være seg på grunn av mange søkere eller høye opptakskrav, sa Marianne Aasen da hun innledet presskonferansen torsdag.

Aasen har ledet Opptaksutvalget, som har sett på hele systemet for opptak til høyere utdanning.

Utvalget la fram sin rapport torsdag.

– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sa Aasen.

Les også: UDF roser utvalg for å ta et oppgjør med privatistordningen

Fjerner karakterkrav

Utvalget mener at ordningen med generell studiekompetanse til opptak til høyere utdanning fungerer godt. De ønsker også at det fortsatt skal være mulig å kvalifisere seg gjennom toårig fagskole og realkompetansevurdering.

Utvalget vil også bevare fagmiljøenes mulighet til å stille krav om visse fag fra videregående for å begynne på et studie. Men de mener at det ikke skal være mulig å stille krav til en viss karakter eller en viss poengsum for opptak, som har vært gjort ved lærerstudiet tidligere.

– Det fører til tomme studieplasser og bryter med det prinsippet vi foreslår: At vitnemål gjør deg kvalifisert til å studere, sa Aasen.

Utvalget har vurdert andre rangeringsmetoder, som loddtrekning, opptaksprøver og mer personlige screening-metoder. Men de har landet på at hovedopptaket inn i høyere utdanning skal være basert på karakterene fra videregående opplæring.

– Det er en effektiv måte å rangere søkere på og det er en sammenheng mellom resultatene fra videregående skole og gjennomføringen av høyere utdanning, sa Aasen.

Utvalget innfører i stedet en karakterkvote og opptaksprøvekvote.

Innfører opptaksprøve

I karakterkvoten, som skal gjelde 80 prosent av søkerne, konkurrerer alle på det samme grunnlaget. Det vil ikke være mulig å forbedre karakterer og utvalget fjerner også alders- og tilleggspoeng.

Unntaket er at det skal være mulig å ta nye fag etter videregående skole, dersom søkeren trenger det for å møte krav ved et studie.

Opptaksprøve-kvoten, som skal gjelde 20 prosent av studentene, vil være et et alternativ til dagens privatist-ordning.

– Privatistordningen bidrar kun til å utsette studiestart og til kunstig øye poenggrenser i høyere utdanning, sa Aasen.

Søkere som er kvalifiserte, men ikke har karakterer fra videregående må også ta denne prøven. Det skal også settes en begrensning på hvor mange ganger noen kan ta opptaksprøven.

I tillegg vil utvalget erstatte dagens kjønnspoeng med en kjønnskvote.

– Det skal tas i bruk for å sikre at arbeidslivet har tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn. Jeg understreker at vi innfører kvoten ut fra samfunnets behov, ikke søkernes, sa Aasen.

Mener det er på høy tid å rydde opp

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mottok utvalgets anbefalinger. Han peker på at det er på høy tid å rydde opp i dagens opptakssystem til høyere utdanninger.

– Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Vi ønsker at flere skal komme i gang med studiene raskt, sier han.

Nå vil han foreslå for regjeringen å sende rapporten på høring.

– Det som er helt sikkert er at alle eventuelle endringer i opptaksregelverket skal varsles i god tid. Og det er ingen endringer som kommer over natten, sier Borten Moe.