Skolenedleggelsene i Innlandet:
Vurderer oppstart av privatskole, og ser på lovligheten av vedtaket

Kort tid etter vedtaket onsdag var det et møte mellom kommunene Lom og Skjåk, der både politisk og administrativ ledelse deltok, skriver Klassekampen.

– Hvis vi mister videregående i Lom, må vi jobbe for et alternativt nærtilbud for ungdommen i Lom, Skjåk og Vågå. Så enkelt er det, sier fungerende ordfører Kristen Haugen Dagsgard (Sp) i Skjåk til avisen.

Flere kommuner går også sammen om å klage vedtaket inn til statsforvalteren og departementet, men i tillegg jobbes det altså med å stable på plass et alternativ.

Tar minst ett år

Etter det Klassekampen erfarer, er planen at de to kommunene oppretter en stiftelse som skal ha som formål å etablere en privat skole. Planen er at begge kommunene går inn med penger i stiftelsen.

Onsdag kveld var det formannskapsmøte i Skjåk der ett av punktene var opprettelse av privatskole. I saksframlegget anbefaler kommunedirektøren «å bevilge midler til å arbeide for å etablere et privat videregående skoletilbud i Lom eller Skjåk».

I saksframlegget heter det også at skolen skal være et «tilbud for lokale ungdommer som ønsker å bo her, samt andre ungdommer som ønsker å flytte til Lom og Skjåk for å ta videregående opplæring samtidig som de kan nyte godt av natur- og kulturarvressursene våre.»

Formannskapet bevilget en oppstartskapital på 200.000 kroner, som er maksimumsbeløpet de kan bevilge uten å gå gjennom kommunestyret først, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.

Lom behandler saken fredag.

Ifølge Utdanningsdirektoratet tar det minst ett år å få godkjent en ny privat videregående skole. Første søknadsfrist er 1. februar 2025 og gjelder for mulig oppstart i 2026. Vedtaket i fylkestinget går ut på å fjerne rundt 730 elevplasser fra høsten 2025.

– Kan være i strid med loven

Vedtaket om å legge ned seks skoler og skolesteder i Innlandet kan være i strid med loven, mener flere partier. Nå blir saken tatt videre til statsforvalteren.

– Vi setter oss nå ned for å jobbe med dette. Innen fristen på tre uker kommer vi til å levere et lovlighetsvedtak, sier gruppeleder Aud Gunnhild Hove i Senterpartiet i fylkestinget i Innlandet til NTB.

Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønnes 30 stemmer vant mot opposisjonens 27 stemmer.

– Når det er et knapt flertall som vedtar det, og så mange som har kritiske spørsmål, så er det jo greit å få en tredjepart som kan gå inn og se på det, sier hun.

Reagerer på flere ting

Det har ligget i kortene at noen ville kreve en vurdering av om vedtaket er lovlig. Dersom tre eller flere medlemmer av fylkestinget stiller et slikt krav, går saken videre til behandling hos Statsforvalteren.

– Det kommer vi til å gjøre. Vi vil jobbe litt med det, for vi må gå gjennom saken og begrunne hvorfor, sier Hove.

Hun mener at det er flere elementer ved vedtaket som kan være lovstridig. Hun stiller blant annet spørsmål ved om det er gjort grundige nok vurderinger når det gjelder samfunnsøkonomiske konsekvenser, om barns beste er godt nok ivaretatt og om tallgrunnlaget for innsparingene er grundig nok.

I tillegg sår hun tvil ved om høringsinnspillene er godt nok ivaretatt.

– Vi må ha mer oversikt over hele saken før vi leverer inn dette, sier hun til NTB.

Senterpartiet har alene elleve representanter i fylkestinget, noe som betyr at de er mer enn mange nok til å kreve lovlighetskontroll.

(©NTB)