Vil koste Kommune-Norge flere hundre millioner å gå over frontfagsrammen
Et resultatet på 5,2 prosent i lønnsoppgjøret vil koste 9,1 milliarder kroner, ifølge KS. Blir resultatet 5,3 prosent, koster det kommunene 250 millioner kroner ekstra.
Summen på 9,1 milliarder kroner gjelder for et helt år. Det skriver Kommunal Rapport.
For hvert 0,1 prosentpoeng som gis ekstra i oppgjøret, er kostnaden 250 millioner kroner årlig. Et resultat på 5,4 prosent vil altså bety 500 millioner kroner i økte kostnader for kommunene.
Kommune-Norge sysselsetter over en halv million mennesker i nærmere 100 ulike yrkesgrupper. Den samla grunnlønna utgjør i dag 314,5 milliarder kroner.
Krever over 5,2
Torsdag gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger i KS-området. Partene møttes som vanlig på Kommunenes Hus i Oslo, der kravene ble overlevert.
Arbeidstakersiden har til dels svært ulike krav i år: LO vil ha en lavlønnsprofil og et fast kronetillegg for alle, mens Unio krever at grupper med høyere utdanning, som lærere, prioriteres i årets oppgjør.
Felles for dem er at de krever et resultat over frontfagsramma på 5,2 prosent.
KS på sin side viser til at kommunene ikke har fått noen ekstra midler til å finansiere et slikt ekstra lønnsløft uten at kommunene i så fall må kutte kostnader et annet sted.
Unios forhandlingsleder, Steffen Handal, har likevel stor tro på at de vil ende over 5,2 prosent. Han mener det legger altfor stort press på frontfagsmodellen, hvis kommuneansatte sakker akterut nok et år.
– Det vil legge så stort press på frontfagsmodellen, at det vil bli vanskelig å forsvare den, sa Handal torsdag.
Mange vanskelige ord og uttrykk i lønnsoppgjøret? Sjekk vår ordliste!
Trenger kompetente ansatte
Gjennom pandemiårene viser de offisielle tallene at flere yrkesgrupper har fått betydelig høyere lønnsvekst enn de ansatte i kommunene. Og lærerne har kommet spesielt dårlig ut. Til og med LO-sjefen har gått ut offentlig med at i år må det være kommuneansattes tur.
Også KS-direktør Tor Arne Gangsø sier at det er en utfordring at lønnsveksten har vært lavere i kommunesektoren enn både i industrien, staten og sykehusene over tid.
– Det er utfordrende fordi kommuner og fylkeskommuner konkurrerer med særlig staten og sykehusene. Kommunesektoren trenger kompetente ansatte til å gjøre alle de utrolig viktige jobbene i velferdssamfunnet vårt. Samtidig har de begrensede økonomiske rammer, sier Gangsø.
– Vi er inne i usikre økonomiske tider, hvor alle merker stigende priser og renter. Det er en viktig grunn til at KS vil tilstrebe en balansert profil som ivaretar alle partenes interesser, sier Gangsø.
