Bjørnar har vært verdensmester fire ganger. Nå vil han ha norske ungdommer til topps.
Bjørnar Valstad (57) er elektrikeren, ingeniøren, læreren og organisasjonsmannen som har blitt verdensmester i orientering fire ganger. Og så leder han WorldSkills Norway.
Publisert
Sist oppdatert
WorldSkills Norway er en ideell organisasjon som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesfagutdanning. Den har rundet 34 år, og har NHO, LO og en rekke andre i ryggen. En av de store oppgavene er å arrangere skole-NM og yrkes-NM, og World Skills Norway har også ansvaret for det norske yrkeslandslaget.
Bjørnar Valstad har vært daglig leder i WorldSkills de siste fire årene.
– Jeg startet i denne jobben under svært utfordrende omstendigheter. Vi befant oss midt i en bratt motbakke da pandemien brøt ut. De første månedene gikk med til å avlyse Norges deltakelse i EM for yrkesfag og skole-NM. Selv om vi klarte å videreføre noe av kampanjevirksomheten, var tiden preget av kaos både i den internasjonale organisasjonen og for oss som en liten, norsk avdeling, sier han.
Nye utfordringer
Han beskriver nye motbakker da pandemien var over, og WorldSkills kunne gjenoppta aktiviteter som sole-NM og Yrkes-NM.
– Da møtte vi nye utfordringer med endringer i finansieringen. Det krevde mye tid og energi, og vi levde lenge med usikkerhet rundt våre fremtidsutsikter. Men vi har kommet styrket ut av dette, og vi går nå mot 2025 med en sterkere finansiering enn på mange år.
– Hvordan ser du på veien videre?
– Vi har fortsatt en lang vei å gå for å hevde oss internasjonalt, men vi har mange entusiastiske ressurspersoner som brenner for dette arbeidet. Uten deres innsats ville det vært vanskelig å komme videre. Ser jeg tilbake på de siste fire årene, er det jeg er mest stolt av at vi har klart å navigere gjennom utfordringene og nå kan rette fokuset mot utvikling, svarer konkurransemannen.
Valstad sier at det er en viktig jobb å gi landslagsutøverne bedre støtte.
– Vi har nemlig en vei å gå før vi kan si at Norge har verdens beste fagarbeidere. Våre beste unge fagarbeidere fortjener sjansen til å lykkes mot resten av Europa og verden, og Norge trenger ungdommer som vil opp og frem. Det krever mer trening og oppfølging og langt mer systematiske forberedelser.
To på kontoret
Bjørnar Valstad regner det som en stor fordel for organisasjonen at det nå er gitt startskudd til at det blir to ansatte på WorldSkills-kontoret i Norge.
– Dette gir oss muligheten til å arbeide mer langsiktig med utvikling og sikre enda bedre resultater i fremtiden. Vi har solide støttespillere og medlemmer, så jeg er egentlig ganske optimistisk for de kommende årene, sier han.
Han er godt kjent med at det er delte meninger om konkurransene. Mange mener de er artige og lærerike, mens andre mener det er noe tull å bruke skoletiden til å kåre vinnere. For Valstad er det først og fremst viktig å finne ut hvilket nivå Norge har lyst til å legge seg på.
Holder det å delta, eller skal vi sikte mot toppen for å sanke medaljer? Dette kommer vi tilbake til, men først litt mer om trønderen som valgte yrkesvei ved en tilfeldighet, og fikk kjørt seg da han måtte krype rundt med ledninger i en meters høyde.
Tøffe tider som lærling
Bjørnar Valstad hadde ingen klar yrkesdrøm i oppveksten, men han kjente til yrkesfag fordi faren reparerte skolefly på flyskolen på Værnes.
– Jeg visste ikke hva jeg skulle bli, men søkte elektrofag fordi broren min ikke kom inn, sier WorldSkills-lederen og smiler.
Han likte seg og var ettertraktet som lærling. Valget falt på Siemens, der han blant annet var med da den nye kreftklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim ble bygget.
– Som lærling var jeg på den tiden nederst på stigen i hierarkiet, og jeg måtte blant annet krabbe på kne og gjøre installasjonene i den en meter høye tekniske kulverten mellom etasjene. Det var lærlinger som nektet, men da fikk de enda verre oppgaver, sier Valstad.
Han setter stor pris på å ha vært med på hele prosessen.
– Det ga meg en utrolig forståelse for faget.
På den tiden hadde unggutten også markert seg i orientering. Han vant det nasjonale hovedløpet som 16-åring, og gnisten var tent.
Dobbeltløpet var tøft og krevde ekstrem disiplin. Det var ikke uvanlig at lærlingen løp hjemmefra og til anlegget han jobbet på, før klokken sju om morgenen, for å få nok trening. Så var det ny økt etter at jobben var slutt 15.30.
– Jeg ga avkall på alt sosialt liv, men med fagbrevet i hånden var utdanningen i boks, sier Bjørnar Valstad.
Nedturen kom
Fremtiden hos Siemens så også lys ut, til krakket kom i byggebransjen i 1986. Bemanningen på rundt 300 ble halvert, og ferskingene måtte ut først.
Løsningen for Valstad ble å gå to år på Egge tekniske fagskole i Steinkjer og så fortsette på ingeniørstudier innen elkraft og automasjon i Trondheim.
Som orienteringsløper gikk han også på en smell. Stortalentet satset egne sparepenger for å være proff et år og ta det siste steget opp i toppen, men så fungerte ikke kroppen.
– Jeg gikk for gjennombruddet, men i stedet ble jeg slått ut av kyssesyken i ett og et halvt år. Dette har lært meg at du må takle nedturene, sier Valstad.
Griper mulighetene
Og det åpnet seg nye muligheter. Da kona begynte å studere i Oslo, gikk han innom Sogn videregående for å høre om det var mulig å få noen timer som lærervikar.
– Da jeg gikk ut var jeg fast ansatt som lærer på vg1 og vg2 elektrofag. Da plusset jeg på med praktisk-pedagogisk utdanning og likte meg veldig godt, sier Valstad.
Veien gikk videre til landsforeningen NELFO, som organiserer elbedrifter. Der var han daglig leder for Opplæringskontoret i Oslo.
På denne tiden la han opp som orienteringsløper 37 år gammel. Kroppen hadde fått nok, men han ga seg på topp ved å bli verdensmester i Sverige. Dette var hans fjerde VM-tittel. I tillegg vant han et dusin norgesmesterskap. Og nå dukket det opp en ny jobbmulighet.
– På denne tiden var jeg blitt fanget inn i organisasjonslivet, og da Norges Orienteringsforbund skulle ha ny generalsekretær, måtte jeg søke.
Men en slik jobb blir du ikke i livet ut. Det er lite fri. Etter sju år ga Valstad seg. Da fristet skolen igjen.
– Da jeg var i Nelfo, var jeg med på et planleggingsmøte for å bygge Kuben videregående skole, og ti år etterpå var jeg ikke i tvil om at jeg ville bli avdelingsleder på elektrofag i 2014.
Kjemper for fagarbeiderne
Bjørnar Valstad kjente naturlig nok til WorldSkills, men hadde aldri vært med på noe arrangement, og jobben dukket opp i en ekte motbakke.
– Jeg skulle på fisketur med to kompiser, og da jeg strevde meg opp den bratte lia i Skjåk, fikk jeg en telefon fra en kjenning om at stillingen som daglig leder var ledig. Jeg søkte, og det var moro å få jobben.
– Hva tenker du om situasjonen til yrkesfag i dag?
– De har høy status ute i Norge, men Oslo sliter. Det blir mange fagre ord, men det brukes ikke nok kraft på å få en endring. Vi lykkes aldri med omstillingen til et fornybar samfunn hvis vi ikke har nok kompetente, norske fagarbeidere. Dette er helt avgjørende. Da må vi ha oppdaterte lærere og utstyret som kreves, sier WorldSkills-lederen.
Han mener vi er kommet langt den dagen en ung lærling fra Groruddalen har fullført fagutdanningen, og er attraktiv hos en bedrift på Vestlandet. Dette er også distriktspolitikk.
Må finne ambisjonsnivået
Skal Norge satse for å hevde seg i verdenstoppen i yrkesfag, eller skal vi ikke ha så høye ambisjoner? Dette er et viktig spørsmål for Valstad.
Selv ser han mange fordeler ved at de som er flinke i faget sitt skal få sjansen til å konkurrere.
– Det er lærerikt og utviklende å være med, og oppgavene er relevante for alle elevene. Det er viktig for det norske samfunnet å ha de ypperste fagfolkene, og de som konkurrerer, får trening i å prestere under press, sier han.
– Skal utøverne på landslaget ha ambisjoner om å hevde seg i den store sammenhengen og konkurrere om medaljene, må det tenkes som om de var idrettsutøvere. Det må legges et løp for prestisjeutvikling, og hver enkelt må følges opp av en ekspert, eller trener om du vil. Lite er verre enn å komme dårlig forberedt inn i de store mesterskapene. I fremtiden håper jeg også at de samme deltagerne kan være med både i EM og VM, for at de skal kunne perfeksjonere seg.
– Hvorfor er det viktig å ha ambisjoner?
– For å få fram forbildene og vise andre at fagene er spennende. Er du en ung, god fagarbeider i dag, kan du bygge deg din egen bedrift, sier Bjørnar Valstad.
