For noen er korona-kampen langt ifra over
Ikke alle kan vende tilbake til hverdagen. For noen har covid-19 gitt dem plager som gjør at de rett og slett ikke fungerer som før.
Nå åpnes landet opp igjen. Etter deltavirusets herjinger i fjor høst har omikron vist seg å være en langt mindre hissig variant. Dermed kan vi senke skuldrene og kvitte oss med tiltak etter tiltak.
For de fleste av oss er det en befrielse. Etter to år med regler og pekefingre skal vi endelig klemme igjen, stå tett inntil fremmede på bar og komme oss ut av hjemmekontorene.
Men alle kan ikke vende tilbake til hverdagen. For noen har covid-19 gitt dem plager som gjør at de rett og slett ikke fungerer som før.
LES: Line har dårlige odds hvis hun blir smittet
I denne utgavens hovedreportasje har vi møtt lærerne Marit Lehn, Kelly Hunter og Marianne Falla. Marit fikk covid-19 allerede i mars 2020, Kelly samme sommer, Marianne i desember 2020. Felles for dem er utmattelsen og plagene de fortsatt sliter med.
Deres historier er viktige påminnelser når vi andre kan gjenoppta livet igjen. Hva vil skje med dem? Hvordan blir de ivaretatt av arbeidsgiverne? Hvordan blir deres opplevelser i «systemet»?
Folkehelseinstituttet (FHI) har begynt å publisere studier av senfølger etter covid-19. De ser en overhyppighet av det de kaller hjerne- og luftveisplager hos pasienter som har gjennomgått sykdommen. Foreløpig vet de, ifølge forsk-ningssjef Signe Flottorp, lite om årsakene. Ei heller om senfølger er mer utbredt i noen yrkesgrupper. Dette må vi få mer kunnskap om.
I Storbritannia viser tallene at ansatte i utdanningssektoren er på andreplass av yrkesgrupper i forekomst av såkalt lang covid. I Norge har ansatte i skoler og barnehager stått i førstelinja uten annen beskyttelse enn kohorter og håndsprit. Hvilken risiko er de egentlig blitt utsatt for?
LES: Marit må hvile på madrass på et grupperom
Tall fra Nav viser samtidig at ni av ti ansatte i skoler og barnehager som søker om å få godkjent covid-19 som yrkessykdom, får avslag. Årsaken, ifølge Nav, er at komplikasjonene ikke er alvorlige nok. Ett år med plager er heller ikke lenge nok til at FHI vil kalle det et varig mén.
Selv om vi går lysere tider i møte, må vi ikke glemme dem som er merket, kanskje for livet, i pandemien. Koronaen er ikke over dem. De har en lang kamp foran seg.
