KrF vil heve pensjonstilskuddet til private barnehager igjen
I fjor høst kuttet Stortinget i pensjonstilskuddet til private barnehager. Nå vil KrFs Kjell Ingolf Ropstad heve dem igjen.
Det skriver barnehage.no.
– Når tallene viser at over halvparten av private barnehager ikke får dekket sine pensjonskostnader etter at Stortinget reduserte overføringene til dette, bør Stortinget se på dette på nytt og oppjustere satsene her, sier Ropstad til nettavisen.
I fjor høst ble pensjonstilskuddet til private barnehager redusert, fra 13 til 10 prosent av lønnsutgiftene. Bakgrunnen for kuttet var at private barnehager hadde fått mer i pensjonstilskudd enn de bruker på pensjon. En rapport fra Telemarksforskning som kom i 2019, viste at rundt 94 prosent av de private barnehagene har fått høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har hatt.
Ferske tall fra PBL viser imidlertid at med satsene som nå gjelder, har omtrent halvparten av deres medlemsbarnehager en underdekning av sine pensjonsutgifter.
Les også: Vedum forsvarer kutt til private barnehager
Bekymret for mangfoldet
– Dette viser at PBLs advarsel om å kutte i pensjonstilskuddet uten å utrede konsekvensene var på sin plass. Nå vil altså et enormt antall private barnehager gå inn i et budsjettår hvor pensjonskostnadene faktisk ikke blir dekket, uttalte administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup til barnehage.no.
Dersom en privat barnehage mangler midler til pensjonsutgifter kan de søke hjemkommunen om kostnadsdekning utover satsene som gjelder. Men regelen er at kommunens utgifter til egne ansattes pensjon danner en øvre grense, og mange private barnehager får avslag på sine søknader.
Ropstad mener det undergraver private barnehagers rett til å gi ansatte like vilkår som kommunale barnehager.
– KrF ønsker å gi gode vilkår og rammebetingelser til både offentlige, private og ideelle barnehagetilbydere. Vi er bekymret for mangfoldet, sier han til barnehage.no.
Pensjon tema i meklingen
Pensjonsutgifter er også tema når PBL møter arbeidstakerorganisasjonene til mekling hos Riksmekleren fredag denne uka.
Da partene møttes til forhandlinger i årets hovedoppgjør 30. august i år, ble det brudd etter få timer. Bruddet skyldtes i hovedsak uenighet om pensjon.
Fagforeningene mener PBL ikke er villig til å innfri det de har forpliktet seg til i tidligere protokoller mellom partene. Partene har i protokoller fra tidligere forhandlinger blant annet vært enige om at ansatte i PBL fra 1. januar 2023 skulle meldes inn i Fellesordningen for AFP (Avtalefestet pensjon). Det vil sikre ansatte en livsvarig pensjonsutbetaling på toppen av tjenestepensjonen.
PBL på sin side mener kravene om pensjon ikke var mulig å imøtekomme.
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL sier at politiske beslutninger, som blant annet et kutt i pensjonspåslaget på 600 millioner kroner i året, har fjernet den økonomiske bærekraften i sektoren.
Les også: Et forutsigbart og uansvarlig løftebrudd
Les også: Gode ordninger for ansatte er en grunnleggende kvalitet for barnehagesektoren
Lagt ned barnehager
En av dem som har ropt varsku er Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas-stiftelsen, Norges største eier av ideelle barnehager. I et intervju med Utdanningsnytt tidligere i høst etterlyste han svar fra Brenna om hvordan regjeringen skal sikre finansieringen av kvalitetstiltak i barnehagene fremover.
– Hittil i år har vi lagt ned to barnehager. Etter kuttet i pensjonstilskuddet til de private barnehagene har vi ikke lenger muligheten til å drifte disse to barnehagene. De går med underskudd, sa Ullmann.
