Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, fotografert ved starten av årets lønnsoppgjør.
Foto: Jørgen Jelstad
Kommunetopper roser KS som forhandlingspartner
I en fersk medlemsundersøkelse svarer ni av ti kommuner og fylkeskommuner at de mener KS er «en løsningsorientert forhandlingsorganisasjon».
Det er sjette gang medlemsundersøkelsen i KS gjennomføres, sist gang var i 2019.
Undersøkelsen, som utføres av Ipsos, kartlegger hvordan kommunene og fylkeskommunene opplever å være medlem av KS, og hva de mener om organisasjonens arbeid og prioriteringer.
Totalt har 279 ordførere, byrådsledere og kommunedirektører svart på årets utgave – og de er godt fornøyd med interesseorganisasjonen:
- 98 prosent svarer at de har et meget eller ganske godt inntrykk av KS-systemet totalt sett.
- 97 prosent er også fornøyd med sitt medlemskap i KS.
Hos KS har de merket seg tilbakemeldingene:
– Andelen som gir toppscore, «svært fornøyd», er mer enn fordoblet siden medlemsundersøkelsene startet i 2009, skriver kommunikasjonsdirektør Liv Merete Wiker i en e-post til Utdanningsnytt.
– 94 prosent mener KS er representative for medlemmenes interesser. Vi merker oss også at medlemmene mener vi er best på det viktigste: Innsats for økonomiske rammebetingelser og å gjennomføre tariffoppgjør, skriver Wiker.
Politisk behandling
I undersøkelsen sier ni av ti seg enig i påstanden om at «KS er en løsningsorientert forhandlingsorganisasjon».
78 prosent svarer at de er enige i at «medlemmene har reell innflytelse på tarifforhandlingene». Det er en økning fra 23 prosent i 2019.
– Det viser at kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere har svært stor tillit til KS som sin arbeidsgiverorganisasjon, og den jobben som gjøres under tariffoppgjør. Det tyder på en god forankring av forhandlingsmandatet, og at kommunene kjenner seg igjen i resultatet, sier Wiker.
– Etter streiken ble det rettet kritikk mot KS sin påstand om at de hadde et klart mandat fra kommuner og fylkeskommuner inn i lønnsoppgjøret. En undersøkelse Utdanningsforbundet Innlandet gjorde, viste at i 40 av 46 kommuner voterte de over likelydende forslag til vedtak. Forslagene bygget på et saksframlegg forfattet hos KS Innlandet som ble sendt ut til alle kommuner. Er det ikke KS som gir seg selv mandatet da?
– KS gir medlemmene et fakta- og diskusjonsgrunnlag for å gi innspill til forhandlingsmandatet i det årlige debattheftet. Vi oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å behandle debattheftet politisk, og ber om svar på konkrete spørsmål. Vi har nettopp sendt ut årets debatthefte, og oppfordrer spesielt til å vurdere lokale utfordringer og behov knyttet til mellomoppgjøret neste år. Når det gjelder Innlandet, så får jeg opplyst at det ikke er riktig at 40 av vedtakene er likelydende. Kommunedirektørene vil sikkert bruke mange av de samme faktaene fra debattheftet i sine saksframlegg, men de folkevalgte står selvsagt fritt til å gi de innspillene de vil. Kommuner samarbeider heldigvis om mange saker. Et samarbeid om rekrutteringsutfordringer er ofte et regionalt anliggende – og et eksempel på gode relasjoner mellom kommuner i samme bo- og arbeidsmarked, sier Wiker.
– De som svarer på medlemsundersøkelsen er kommunedirektører, ordførere og byrådsledere. Hvorfor spør dere ikke flere av de folkevalgte i kommunene?
– I medlemsundersøkelsen spør vi de øverste politiske og administrative lederne i kommuner og fylkeskommuner, KS’ medlemmer. Ordførerne representerer de folkevalgte.
Frykter ikke utmeldinger
KS leder hvert år lønnsforhandlingene på vegne av alle kommuner og fylkeskommuner i landet, bortsett fra Oslo. Under årets streik tok SV i Vestland til orde for at fylket burde melde seg ut av KS. De mente organisasjonen måtte ta på seg ansvaret for at elever i Vestland sto så lenge uten et skoletilbud.
Hos KS frykter de imidlertid ikke utmeldinger.
– I medlemsundersøkelsen svarer 97 prosent av kommuner og fylkeskommuner at de er fornøyd med medlemskapet i KS. Det er en svært tydelig tilbakemelding, sier Liv Merete Wiker.
– Må gå videre
Årets lærerstreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i slutten av september. Da var streiken godt inne i sin 14. uke og omfattet drøyt 8000 lærere.
I kjølvannet av konflikten uttalte leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, at lærernes system for å forhandle lønn ikke fungerer. Han har ikke lagt skjul på at han er svært skuffet over KS.
På spørsmål om hvordan KS vil beskrive forholdet mellom dem og lærerorganisasjonene, skriver KS' kommunikasjonsdirektør Wiker:
– En streik er krevende for alle parter. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å gi et best mulig skoletilbud, og KS ivaretar deres felles interesser. Nå må kommunene, KS og lærerorganisasjonene gå videre og samarbeide om å utvikle skolen på de faglige og politiske arenaene som finnes, også med nasjonale myndigheter.