KS: – Streiken gjør skolestarten vanskeligere for barn og foreldre

Utdanningsforbundet har meldt at lærerstreiken vil bli trappet opp like etter skolestart. Kommunenes sentralforbund mener streiken gjør skolestarten vanskelig.

– Vi forholder oss til at streik er et legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør, men de som velger å bruke det, må også ta ansvaret for konsekvensene. Vi beklager at streiken vil gjøre skolestarten vanskeligere for barn og foreldre etter to år med pandemi-skole, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

– Hvor lenge kan kommunene tåle at lærerne streiker?

– Når lærerorganisasjonene velger å bruke streik som virkemiddel, så rammer det elever og foreldre, og det må de ta ansvaret for, sier Gangsø.

– Ikke mer penger

– Til NRK sa du at «pengene er brukt opp» og at KS derfor er låst uten noen mulighet til å gi noe som helst. Vil dere ikke vike en tomme?

– KS har strukket seg så langt kommunenes økonomi tåler i dette lønnsoppgjøret. Det er ikke mer penger å gi, sier Tor Arne Gangsø.

Les også: Fafo-forsker: – Lærerstreiken kan bli langvarig

– Vi har blitt enige med alle andre enn lærerorganisasjonene om en god samlet løsning. Over 75 prosent av kommunene deltok i uravstemningen, og alle disse støttet resultatet. 37 av 40 fagforbund i kommunesektoren har godkjent det, sier han.

– Godt over 700.000 i årslønn

I årets oppgjør ville Utdanningsforbundet ha mer til ansatte med lang utdanning og fartstid i yrket. Argumentet fra lærersiden er at denne gruppen har hatt dårligere prosentvis lønnsutvikling over tid sammenlignet med andre ansatte i kommunene.

– Det kan være at disse har fått noen promiller lavere tillegg enn andre, men de har fått høyest tillegg i kroner og er blant de høyest lønte i kommunesektoren. De aller fleste lektorer med tillegg og full ansiennitet vil få godt over 700.000 i årslønn med dette lønnsoppgjøret, sier Tor Arne Gangsø i KS.

Les også: Steffen Handal: – Dette er en streik om skolens fremtid

KS mener det var viktigere å gi de unge et løft.

– I årets lønnsoppgjør ble alle andre enn lærerorganisasjonene enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, på opptil 30.000 kroner. Det vil styrke kommunenes muligheter til å rekruttere lærere, sier Gangsø.

Ulike utregningsmetoder

– Steffen Handal mener at KS har gjort lærerne til lønnstapere seks år på rad. Stemmer det?

– Utdanningsforbundet bruker nasjonale tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene for å vise at lærerne henger etter. KS-området har et eget teknisk beregningsutvalg som utarbeider tall partene er enige om. De viser at stillingsgrupper med høyere utdanning, inkludert lærere, er blitt prioritert i lønnsoppgjørene de siste fem årene, sier Gangsø.

Gangsø legger til:

– Lærere er ikke én gruppe i kommunesektoren. Tillegg gis etter utdanningsnivå og ansiennitet. Læreres utdanning varierer fra tre til over seks år. Disse har hatt noe ulik lønnsutvikling.