Lisa langet ut mot KS i vinter:
– Håper 5,4 prosent er et tegn på at de har innsett alvoret
– Men det skal mer til å gjenoppbygge tilliten enn ett lønnsoppgjør, sier Tromsø-læreren.
– Lønnsoppgjøret er et steg i riktig retning. Hadde resultatet vært annerledes hadde det nok vært spikeren i kista for både KS og læreryrket, sier Lisa Eidesen.
Eidesen er lærer og tillitsvalgt ved Kvaløysletta ungdomsskole i Tromsø. Da rikslønnsnemndas kjennelse kom i vinter, etter historien lengste lærerstreik, var hun rasende. Nemnda ga KS gjennomslag på nær sagt alt – også at virkningstidspunktet ble satt til september.
– KS sier de vil bygge opp et tillitsforhold til lærerne igjen, men nå har de tatt det tillitsforholdet og tørket seg i ræva med det. Hilsen Nord-Norge, sa Eidesen til Utdanningsnytt den gangen.
– Tar mer enn ett lønnsoppgjør
Hun var redd for at flere kolleger i Skole-Norge skulle si opp jobben. Nå håper hun årets oppgjør i KS-området, som endte over frontfagsramma - på 5,4 prosent, er et tegn på "at KS har innsett alvoret".
– Nå håper jeg de fortsetter å sette søkelyset på en arbeidsgruppe som har fått i mandat å ivareta samfunnsutviklingen, sier Eidesen.
– Skal vi få flere til å velge læreryrket er det viktig at unge mennesker ser at de øverste lederne forstår hvor viktig dette yrket er.
– Får dette oppgjøret noe å si for hvordan du ser på KS?
– Det skal mer til å gjenoppbygge tilliten enn ett lønnsoppgjør. Hadde vi blitt tvunget ut i streik i år også, kunne ikke KS, slik jeg ser det, vært arbeidsgiverrepresentant. Hvis de ikke hadde møtt våre krav i forhandlingene, hadde det ikke vært noe tillitsforhold å bygge på.
– På høy tid
I kroner og øre betyr resultatet i årets lønnsoppgjør et lønnstillegg på mellom 26 300 og 43 000 kroner.
Måten pengene fordeles på, gir et relativt høyt tillegg til de med lavest lønn. Samtidig er det også satt av noe mer til de gruppene som kom dårligst ut av fjorårets oppgjør, nemlig de med lengst utdanning og ansiennitet.
Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio og leder i Utdanningsforbundet, mente det var på høy tid at lærerne i skolen fikk noe ekstra.
– Lærerne i skoleverket har kommet svært dårlig ut av siste års oppgjør, og har hatt om lag tre prosent mindre enn øvrige, kommunalt ansatte de siste fem årene. Dette oppgjøret retter ikke opp dette etterslepet, men det er et steg i riktig retning, sa Handal.
Det samme sier Jon Ola Eggen, nestleder i Utdanningsforbundet i Lillestrøm.
– Fortsatt en vei å gå
– Det er et viktig steg i riktig retning, men jeg mener fortsatt det er en vei å gå. Mye må gjøre for å rekruttere og beholde lærere, enn et enkelt mellomoppgjør og mye må fortsatt gjøres for å sikre lærerutdannede lærere i skolen, sier Eggen.
I fjor streiket han og kollegene i ukevis. Da konflikten endte i tvungen lønnsnemnd, tok de fatt på lobbyjobben.
I vinter hadde de møter med alle partiene i kommunen. Det endte med at Lillestrøm var en av kommunene som ba om at de ba KS prioritere lærerne i år, og spesielt de med lang utdanning og ansiennitet.
Eggen er godt fornøyd med at nettopp det ble resultatet.
Eksempelvis blir den nye garantilønna til en adjunkt med tillegg og 16 års ansiennitet 654 700 kroner. En lektor med samme ansiennitet er garantert 709 600 kroner.
Konkurranse
En av utfordringene i Lillestrøm, sier UDF-nestlederen, er imidlertid konkurransen med nabokommunene og ikke minst Oslo. Oslo er et eget tariffområde. Søndag ble det klart at også de endte på 5,4 prosent i årets oppgjør.
– Andre kommuner har allerede tiltak for å rekruttere og beholde som vi ikke har hos oss, sier Eggen.
Han mener også tilstrekkelig tid og god nok bemanning blir viktige saker fremover. Han mener det må på plass om man skal klare å snu den negative trenden med fallende søkertall til lærerutdanning.
– De vi skal rekruttere inn i yrket har nettopp gått på skolen selv og sett hvilke utfordringer lærerne står i. Det spørs om det gir dem lyst til å velge lærerutdanning.
–
