UDF klager inn regjeringens stans av fjorårets lærerstreik
Utdanningsforbundet mener statens bruk av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken i 2022 fjerner lærernes reelle streikerett og kan påvirke lønnsforhandlingene.
I juni i fjor gikk startskuddet for det som skulle bli historiens lengste lærerstreik. Streiken, som ble trappet gradvis opp utover høsten, varte til slutt i fire måneder. Den 27. september ble den avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal la ikke skjul på at han var oppgitt.
– Lærernes system for å forhandle lønn fungerer ikke, uttalte Handal til Utdanningsnytt den gangen.
Nå klager Utdanningsforbundet (UDF) den norske stat inn for den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO (International Labour Organization).
De mener statens bruk av tvungen lønnsnemnd i realiteten fjerner lærernes reelle streikerett og mener det kan påvirke selve lønnsforhandlingene.
– Lærerstreiken medførte ingen klar og umiddelbar fare for liv, personlig sikkerhet eller helse. Vi mener streiken ble stanset på for svakt grunnlag og dermed truer streikeretten, sier Handal.
I bakgrunnsnotatet for klagen skriver lærerforeningen at «Dersom staten fortsetter å gripe inn i lærerstreiker med tvungen lønnsnemnd, er det en fare for at KS kan unnlate å gå i reelle forhandlinger med Utdanningsforbundet, fordi de vet at streiken uansett vil bli stanset etter en viss periode. Utdanningsforbundet sender klage til ILO for å beskytte streikeretten som et legitimt arbeidskampmiddel for lærerne.».
Også under streiken hevdet Handal at KS styrte mot tvungen lønnsnemnd.
– KS har funnet en posisjon hvor de ikke vil gjøre noe. De sitter stille og ser på at streik rammer norske barn og elever mens de venter på at regjeringen skal gripe inn, sa Handal.
– Ikke lærernes ansvar
Da regjeringen stanset streiken begrunnet de det i en bekymring for elevenes opplæring, utsatte barn og unge og deres psykiske helse. UDF er kritiske til den begrunnelsen.
De mener lærerstreiken i 2022 ikke medførte noen klar og umiddelbar fare for liv og helse. Og at regjeringen, ved å stanse streiken på det grunnlaget, ga lærerne et ansvar de ikke har.
– Vi mener at kunnskapsgrunnlaget som ble brukt fra regjeringenes side om de faktiske konsekvensene, først og fremst var basert på diffuse «bekymringer.» Det ble knyttet en rekke problemer til den som ikke er lærernes ansvar, men et klart helsefaglig ansvar. Elever med helseutfordringer må få helsehjelp. Det er ikke lærerens ansvar, sier Steffen Handal.
Vil beskytte streikeretten
UDF mener kommunene kunne tatt ansvar ved å bruke pengene de sparte ved ikke å utbetale lønn til lærerne, på tiltak for elevene mens streiken pågikk.
Dersom ILO støtter klagen og gir staten kritikk, får det imidlertid ingen umiddelbare konsekvenser. Rikslønnsnemndas kjennelse fra februar i år blir stående.
UDF-leder Steffen Handal sier Utdanningsforbundet sender klage til ILO for å beskytte streikeretten som et legitimt arbeidskampmiddel for lærerne.
– Streikeretten er en grunnleggende menneskerettighet og vårt viktigste kampmiddel for å forsvare og forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sier Handal.
– Norge har ved
flere anledninger fått kritikk av ILO for å stanse streiker på et for svakt
grunnlag og for ikke i tilstrekkelig grad sette inn kompenserende tiltak,
nettopp for å unngå tvungen lønnsnemnd.
– Tvungen lønnsnemnd er et nederlag
Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS skriver i en Utdanningsnytt at streik er et legitimt virkemiddel i et tariffoppgjør, og at det respekteres både av dem som arbeidsgiverorganisasjon og at kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere.
– Samtidig er alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet enige om at tvungen lønnsnemnd er et nødvendig verktøy for å avslutte en streik hvis den får alvorlige konsekvenser, sier Gangsø.
Han understreker at tvungen lønnsnemnd riktignok er et nederlag for alle parter i et tariffoppgjør.
– Det betyr at vi ikke har lykkes med å gjøre jobben vår: finne en løsning gjennom forhandlinger og mekling. For KS er tvungen lønnsnemnd en oppfordring til å gjøre en enda bedre forhandlingsjobb neste gang, og i mellomoppgjøret i vår fant vi en god forhandlingsløsning, sier Gangsø.
Når det gjelder begrunnelsen regjeringen hadde for å avslutte fjorårets lærerstreik, sier Gangsø følgende:
– Tvungen lønnsnemnd er regjeringens ansvar, og deres begrunnelse var at den langvarige streiken kunne få konsekvenser for elevenes opplæring og for utsatte barn og unges psykiske helse. Det betyr ikke at elevenes psykiske helse er lærernes ansvar, men at fraværet av et skoletilbud kunne bidra til å forverre den – særlig rett etter pandemien. Det var basert på vurderinger fra blant andre Folkehelseinstituttet (FHI).
