Lærerstudentene er minst fornøyde med studiet sitt
Studentene var som helhet litt mer fornøyd med studiene sine i 2023 enn året før. Lærerstudentene er imidlertid langt mindre fornøyde enn snittet.
Det årlige Studiebarometeret fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) viser at hakket flere nå svarer positivt på påstanden «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på».
På en skala fra 1 (ikke enig) til 5 (helt enig) er gjennomsnittssvaret 4 blant de 28.658 studentene som svarte i løpet av høsten 2023. I 2022-undersøkelsen var gjennomsnittet rekordlave 3,8.
En gruppe utmerket seg med svært lav tilfredshet også sist – og den er ikke blitt bedre nå. Mens religionsstudentene har en gjennomsnittsscore på 4,5, ligger grunnskolelærerstudentene helt nede på 3,4. Lektorene er nest nederst, på 3,5. Det er omtrent uendret fra året før.
– Samtidig er fortsatt klart flesteparten av studentene tilfreds med studieprogrammet sitt i disse utdanningene også, bemerker Nokut.
Det er andre- og femteårsstudenter som har svart på undersøkelsen.
Lærerne også misfornøyd med undervisningskvaliteten
Barnehagelærerstudentene ligger på 3,8, mens fag- og yrkesfaglærerstudentene ligger på 4. Sosialantropologi er studiet der tilfredsheten har steget mest (nesten 0,6) og fysikk er det studiet der tilfredsheten har falt mest (rundt 0,15). Studentene på de fleste studier er i gjennomsnitt mer fornøyde enn året før.
Grunnskolelærerstudentene er også de som scorer lavest på spørsmålene om undervisningskvaliteten (3,3), mens studentmassen som helhet ikke har endret sitt syn i disse kategoriene fra året før og ender på 3,6. Studentene er også middels fornøyde med tilbakemeldingene og veiledningen de får fra de ansatte (3,3 i gjennomsnitt).
Når det gjelder det sosiale miljøet begynner pilen å peke i riktig retning etter koronapandemien: fra et gjennomsnitt på 3,5 i 2021 og opp til 3,7 nå. Dette er imidlertid fortsatt lavere enn det var i 2019. Studentene er særlig fornøyde med det sosiale miljøet blant studentene, der nærmere enn tredel sier de er svært tilfreds.
Økt tilfredshet med organisering
Organiseringen av studiene er noe annet studentene er blitt mer fornøyd med. Her er gjennomsnittet nå oppe på 3,6, mot 3,4 i 2022. Det er også økninger når det gjelder tilfredsheten med vurderingssystemet, læringsutbytte og tilknytning til arbeidslivet.
Studentene bruker fortsatt en uvanlig stor andel av tiden sin på betalt arbeid, med 9,3 timer i uka. Dette er stabilt fra året før, og hele 65 prosent arbeider ved siden av studiene.
For første gang siden 2014 har studentene også svart på hva som fikk dem til å velge et bestemt studieprogram og studiested. Over halvparten peker på at det er viktig at institusjonen har et godt faglig omdømme, at det er godt sosialt miljø, og at byen er et attraktivt sted å studere.
Få bruker KI ofte
To tredeler av studentene valgte også studieprogram på bakgrunn av forventede karrieremuligheter etter studiet, og nesten alle anså faglig interesse som litt eller svært viktig.
Også her utmerker imidlertid lærerstudentene seg. Kun 70 prosent av grunnskolelærerstudentene og 76 prosent av lektorstudentene mener faglig interesse var viktig for valget deres.
Kun drøye tolv prosent av studentene svarer at de ofte bruker kunstig intelligens (KI) i studiene. Hele 39 prosent svarer at de ikke bruker det i det hele tatt. Det er minst bruk i humanistiske og estetiske fag, mest i kategorien «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag».
(©NTB)
