UDF-lederen mener ny lærerstrategi bør bety bedre lønn
I regjeringas ferske strategi for læreryrket er partene enige om at lønn er viktig for rekruttere flere. Det forplikter, mener UDF-leder Geir Røsvoll.
Regjeringen og partene i skole- og barnehagesektoren la nylig frem sin strategi for å rekruttere flere lærere og barnehagelærere frem mot 2030. En av de 13 partene som har undertegnet er Utdanningsforbundet (UDF). Deres leder, Geir Røsvoll, omtaler strategien som en «flott begynnelse».
– Skal vi få flere lærere må vi jobbe sammen for at de unge skal ønske seg inn i yrket og sørge for at færre slutter, sier Røsvoll.
I strategien heter det blant annet at:
- Praksisen i utdanningene skal bli bedre.
- Nyutdannede lærere skal bli tatt imot bedre og mer systematisk i barnehager og skoler, og få veiledning.
- De som allerede jobber i barnehage og skole, men ikke har en lærerutdanning, skal få mulighet til å ta dette kombinert med jobb.
- Lærere skal få mer tid til å være lærere, ved at laget rundt barn og unge blir styrket.
- Skolen skal være en trygg arbeidsplass og lærere skal være trygge på hvilke handlingsrom de har hvis det oppstår situasjoner.
- Rekrutteringsarbeidet skal forsterkes og det skal hentes inn mer kunnskap om årsaker til at færre velger læreryrket, og om hvilke tiltak som er effektive.
I tillegg har arbeidsgiversiden forpliktet seg til at de skal «forhandle lønn- og arbeidsvilkår for ansatte i kommunesektoren, herunder lærere, som blant annet skal bidra til god rekruttering». Det mener Røsvoll er viktig å merke seg.
Klare forventninger
– Vi mener at lønnsutviklingen må opp, både i skole og barnehage. Lønn og attraktivitet hører sammen når man skal velge yrke, og arbeidsgiver har undertegnet dette dokumentet hvor det står at de skal bidra til at lønnsutviklingen skal bidra til god rekruttering, sier han.
UDF-lederen forventer at partene gjør det de har forpliktet seg til i regjerings strategidokument.
– Mange lærere gir tilbakemeldinger om at de må ha mer tid til å gjøre jobben sin, da må de få det. Likeså må vi gjøre noe med bemanningen i barnehagene.
Røsvoll skulle imidlertid ønsket seg flere konkrete tiltak i strategien.
– Det er en fin begynnelse. Jeg har klare forventninger til at det som står der blir fulgt opp, vi kommer til å følge dette tett. Blant annet forventer jeg at skoleeiere sikrer lærere en trygg arbeidshverdag, uten vold og trusler, sier han.
Lovfestet veiledning
Også Pedagogstudentene har undertegnet dokumentet. De er positive til satsingen.
– Det er veldig bra at så mange aktører og regjeringa selv har gått med på å ta tak i denne utfordringen. Samtidig vil ikke en strategi løse alt, og vi håper og tror at det kommer tiltak fra regjeringa som gjør at vi klarer å nå alle de gode ambisjonene, sier leder av Pedagogstudentene, Kaspara Halkjelsvik.
Hun sier at de har vært tydelig på at en bedre praksis i lærerutdanningen handler om at praksisstudier og resten av utdanninga er godt integrert.
– Praksis er ofte av varierende kvalitet, og det er et stort sprik i laget. Praksisstudier er også ofte det mest kostbare, og når budsjetter er stramme kuttes det fort i kostnader knyttet til praksis.
I 2017 fikk Pedagogstudentene gjennomslag i Stortinget for at alle skal få veiledning av en erfaren lærer, men aller helst ønsker de at retten til veiledning skal lovfestes.
– Det er alt for mange som fortsatt ikke får veiledning i sine første år i jobben som lærer. Men med denne strategien sier Utdannings-Norge seg enige i at veiledning av nyutdannede er viktig. Da tenker vi at det beste vi kan gjøre for å ta dette på alvor er å lovfeste retten til veiledning, sier leder Halkjelsvik.
Lage givende utdanninger
Hun mener at regjeringen må følge opp med penger om de skal oppfylle punktene i strategidokumentet.
– Vi må se konsekvensene av denne strategien spille seg ut i statsbudsjettet. Mye av dette handler om midler. Skal vi få attraktive og rågode lærerutdanninger som det står 18-19 åringer i kø for å komme inn på, må vi skape utdanninger som er givende, gøy og utfordrende, sier Pedagogstudentenes leder.
Hun stiller seg positiv til at regjeringa sier de skal forske mer på hvorfor ungdom ikke velger lærerstudier.
– Vi har en del forskning og data på hvorfor de som har valgt å studere til å bli lærer tar det valget, men det er ganske mange som vi vet er på vippen. Hva skal til for at de velger å studere til verdens viktigste jobb? Det vet vi ikke nok om, og heller ikke nok om i norsk kontekst, sier Halkjelsvik.
