MEST LEST
– Redd masteren skremmer en del fra å ta lærerutdanning
Personlig ser Sharmika (24) mange fordeler med masteroppgave på lærerstudiet. Men hun skulle helst sett at det også fantes et alternativ.
– Jeg er veldig klar for å bli lærer, sier Sharmika Raventhiran.
24-åringen fra Lillestrøm er femteårsstudent ved lærerutdanningen på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Akkurat nå står hun midt blant ivrige andreklassinger på Rosten skole. Alle vil bli med på bilde med Sharmika.
Selv mener hun å ha truffet innertier med sitt utdanningsvalg.
– Jeg var veldig motivert da jeg begynte på lærerutdanningen. Jeg er like motivert ennå, faktisk.
Det er jo en slags trøst for dem som engster seg for læreryrkets framtid. En undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), viser også at to tredjedeler av de spurte studentene trives godt på studiet. Sju av ti sier også at de vil jobbe som lærere når de er ferdige. Bare 6 prosent vil ikke det.
Likevel er det ikke å stikke under stol at lærerutdanningen er i krise.
Søkertallene har falt som steiner over flere år. De som velger utdanningen, er heller ikke bare fornøyde. Mange forteller i NOKUT-undersøkelsen at motivasjonen faller i studietiden. Nesten en fjerdedel av studentene ser heller ikke noe poeng med masteroppgaven og selv statsråden har sagt at utdanningen er blitt for akademisk.
Derfor var det knyttet stor spenning til hva regjeringen skulle legge frem av endringsforslag før helgen. Men det var ikke stort. Masteren skal bestå og det blir ikke mer praksis.
Til studentenes skuffelse. For 21 år gamle Magnus Malones, andreårsstudent ved NTNU, har praksisperioden vært det mest positive med lærerstudiet.
Masterkritikk
– Lærerne ute på skolene tar godt imot oss, og vi lærer mye rundt yrket som du ikke får på utdanningen, sier han.
– Det var jo litt skummelt med tre voksne som satt bakerst i rommet, med notatblokk, men elevene var veldig godt forberedt på at de skulle få en praktikant. De yngste elevene var så godhjerta mot meg. De rakk opp handa for å minne meg på ting jeg kanskje hadde glemt.
Masteroppgaven derimot, den skulle han gjerne vært foruten.
– Den er helt ubrukelig for min del, for å kunne undervise i fag på barneskolen, sier han.
21-åringen ville heller hatt mer praksis. Eventuelt muligheten til å fylle på med et fag til.
Slik svarer lærerstudentene:
Sharmika Raventhiran, som nærmer seg utdanningsslutten, ser det slik:
– Jeg ser mange av fordelene arbeidet med masteroppgaven kan ha. Den gir oss nyttige verktøy og erfaringer for å jobbe systematisk og forskningsbasert i klasserommet. Jeg tar blant annet med meg en bredere forståelse av kildekritikk, noe som er verdifullt i dagens skole med tanke på for eksempel kunstig intelligens, sier hun.
Men hun er redd masteroppgaven kan gjøre at en del velger bort lærerutdanningen.
– Det burde være viktigere å forme en utdanning i samarbeid med skolene. Jeg er redd for at en obligatorisk master kan gjøre at lærere blir en enda mer homogen gruppe. Altså, ved at noen, som ville vært fantastiske lærere, velger bort lærerutdanningen fordi den er for lang og ikke oppleves som relevant.
Les også: – Vil ikkje få fleire unge til å satse på læraryrket
Fjerdeårsstudent Camilla Holmvik fra Trondheim har faktisk valgt å kutte ut noe av undervisningen på NTNU. Hun jobber heller så mye hun kan på Byåsen skole.
Lærer mest i klasserommet
– Jeg har møtt opp til det som er av obligatorisk undervisning i faget pedagogikk, men nå får jeg ikke mer ut av det. Da jobber jeg heller mer. I skolen opplever jeg situasjoner som er mer lærerike enn teorien i undervisningen, sier 24-åringen.
– Jeg er faktisk litt skuffet over det vi lærer på utdanningen, over forberedelsen til yrket. Den er for dårlig.
Til sommeren er hun ferdig med faget pedagogikk, men uten at hun føler hun har fått svar på mange av spørsmålene hun har om læreryrket.
– Hva med utagerende elever, skole-hjem samarbeid, spesialundervisning, lærerens rettigheter og kurs i selvforsvar? Det er sånne ting jeg savner, sier Camilla.
Fjerdeårsstudenten forteller om gode praksisperioder, i trygge rammer og med hyggelige opplevelser, men også utfordrende situasjoner.
– Det kan virke som om elevgruppen er en annen enn før. Mange er høyt og lavt. Da jeg var elev, hadde vi respekt for læreren. Jeg blir litt paff når jeg opplever dårlig atferd fra elevene, både i språkbruk og fysisk aggresjon. Hvordan responderer jeg da? Og ikke minst, hvordan skal jeg svare foreldre som er over- ivrige og kanskje overbeskyttende på vegne av sine egne barn? spør hun.
– Dette forberedes vi ikke på i det hele tatt.
Hun er også kritisk til masteroppgaven.
– Jeg kommer fra en akademisk familie, men er likevel enig i at denne ikke er så relevant.
Camilla er litt redd for at hun ender med å skrive noe hun aldri kommer til å få bruk for i sin lærergjerning. I klasserommet på Byåsen skole derimot, er det mange ting å glede seg over.
– Utvikling i seg selv er veldig spennende, å se ungene blomstre, at de kommer ut av skallet sitt. Jeg liker også å få spille på bredden min, for både kunstformidling og realfag er mine spesialiteter. Jeg kan liksom by på mer enn det typiske A4, tror jeg.
Plan A er å søke jobb i skolen. Plan B er å ta et årsstudium til.
– Da kan jeg bli lektor med tillegg og kanskje trekke meg tilbake fra klasserommet en dag. Kan hende vil jeg jobbe mer med organisasjon og ledelse en gang, sier 24-åringen.
Foreløpig tar hun altså så mange vikartimer hun kan, for å være forberedt på det som faktisk venter i klasserommet.
– Praksissjokk er jo et velkjent begrep. Utdanningen alene forbereder oss ikke. Jeg tror mange av dem som jobber i lærerutdanningen, ikke vet hvordan en lærerhverdag er, sier hun.
Det viser også NOKUT-undersøkelsen. Bare et mindretall av faglærerne har hovedtyngden av sin erfaring og kompetanse fra skolen.
Evaluerer lærerutdanningene
– Er det en svakhet at de som underviser framtidas lærere ikke sjøl har «stått på gulvet» og vet hvor skoen trykker?
Spørsmålet går til Eva Fetscher, prosjektleder for forskergruppen ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Forskergruppen er i gang med å evaluere utdanningen til grunnskolelærere. Foreløpig har de publisert fire undersøkelser, deriblant denne med lærerstudenter og en med lærerutdannere. Evalueringen avsluttes til høsten.
– En god del studenter etterlyser flere faglærere med oppdatert erfaring fra skolen. Samtidig viser studentundersøkelsen at de aller fleste studentene er fornøyde med faglærernes kompetanse, svarer Fetscher og gruppen i en e-post.
De påpeker også at masteroppgaven på lærerutdanningen ble innført i 2017 og dermed er forholdsvis fersk.
– Ting tyder på at bevisstheten rundt hvorfor man skal skrive en masteroppgave ikke er spesielt høy blant studentene, heller ikke blant femteårsstudentene. I tillegg er studentene splittet i synet på viktigheten av å skrive en masteroppgave, noe svarene på spørsmålet om «forstår hvorfor» er en indikasjon på. Masteroppgaven er fortsatt ny, og i utvikling ved institusjonene. Institusjonene informerer også på forskjellige måter, og det kan være en av grunnene til at studentsvarene varierer såpass mye i tilbakemeldingene på masteroppgaven, skriver forskergruppen.
Studentenes fallende motivasjon gjennom studietiden mener de heller ikke er unaturlig. Noen blir studietrøtte underveis. Andre skifter interesser, og ønsker seg kanskje heller til et annet yrke. Men, sier de, vektleggingen av det forskningsmessige utover i studieløpet på lærerutdanningen, kan også være en mulig forklaring.
– Dermed opplever ikke studentene at de får undervisning som er like praksisorientert som tidligere i studieløpet, svarer prosjektleder Eva Fetscher.
Avgangseleven Sharmika Raventhiran er derimot av dem som liker mer teoritunge tekster og fag.
– Vi trenger begge deler! sier hun.
– Jeg har hatt gode undervisere som ikke har jobbet i skolen selv. Min mening er at vi må rekruttere bredt, og få lærere med ulike typer bakgrunn.
Om kort tid skal hun begynne å søke jobb. Når hun står foran en flokk elever i sitt eget klasserom til høsten, vet hun at hun vil brenne spesielt for naturfag og matematikk. Hun gleder seg også til å bygge relasjoner med elevene.
– Ungene er interessert i deg. De forteller deg hva som skjer med hunden deres, og hva de skal i helga, sånne ting, sier hun.
– Relasjonene er viktige for læring også. Den tryggheten må ligge i bunn for å kunne formidle, sier hun.
At mye skal klaffe, det vet hun.
– Du skal jo rekke å se alle og tilrettelegge for alle, du skal forme bånd med både elever og foreldrene deres, og kollegene selvsagt. Jeg er en sånn som liker å gjøre ting bra, så er jeg spent på hvordan alt skal falle på plass, sier Sharmika Raventhiran.
NOKUT bemerker:
Det er viktig å få med at siden dette er en pågående evaluering der de sakkyndige skal bruke blant annet disse undersøkelsene som grunnlag for sine vurderinger, er det ikke naturlig at NOKUT svarer direkte på spørsmål som egentlig krever en faglig/sakkyndig vurdering. Evalueringen skal ferdigstilles høsten 2024.
