Karoline er snart ferdig utdannet lærer.
Hun gruer seg. 

– I høst tenkte jeg at det kommer aldri til å skje at jeg faktisk blir lærer. Nå har jeg en litt bedre følelse, men jeg er fortsatt usikker, sier Karoline Kjeldsberg. 

24-åringen fra Horten er snart ferdig utdannet lektor. Da hun var liten var egentlig drømmen å bli sykepleier. Så ville hun bli psykolog. Men så tenkte hun at som lærer fikk hun kanskje litt av begge disse yrkene.  

– Det stemte nok bedre enn jeg forestilte meg, sier hun. 

Trass i sin unge alder har 24-åringen allerede en del erfaring fra klasserommet. Hun tok sine første vikartimer allerede da hun gikk i videregående. Gjennom lektorstudiet har hun vært tilkallingsvikar og nå har hun en 40 prosent stilling ved en skole. Men læreryrket er ikke helt som hun trodde. 

– Jeg så for meg at det jeg skulle gjøre mest av var å undervise. Men det føles ut som jeg bruker vel så mye tid på oppdragelse, sier hun. 

– Og jeg føler strengt tatt ikke at jeg har lært nok om hvordan jeg skal håndtere ulike situasjoner i klasserommet. Jeg kan undervise i norsk. Jeg kan masse om diktanalyse og begynneropplæring. Men det er jo strengt tatt ikke det som funker når det er kaos i klasserommet. 

I et debattinnlegg på Utdanningsnytt beskriver Kjeldsberg nettopp dette. 

Diktanalyse mot brann

«Hva gjør du når det brenner i klasserommet og alt du sitter igjen med etter fem år på lærerutdanningen er hvordan skrive diktanalyser og hvor gammel Ibsen ble?» spør hun der. 

Hun forteller at hun har stått i mye uro, utagering og stygg språkbruk i klasserommet. 

«Jeg har lært om litteraturhistorie, begynneropplæring, multimodale tekster, dialogbasert undervisning, kritisk «literacy», muntlige ferdigheter, lesestrategier, prosessorientert skriving, andrespråklæring, vurdering for læring og selvfølgelig Ibsen og hans ripsbusker. Jeg er lektor i norsk, men jeg er ingen brannmann, og min diktanalyse slukker ingen branner.»

Hun utdyper overfor Utdanningsnytt: 

– På mange måter har jeg vært veldig fornøyd med utdannelsen. Jeg sitter igjen med mye kunnskap, men den har vært veldig faglig og teoretisk. Jeg er inne i mitt åttende emne med norsk nå, men jeg er usikker på om jeg kan nok om foreldresamarbeid, hva det vil si å skrive en individuell opplæringsplan eller hvordan jeg skal legge til rette for elever med ADHD, sier Kjeldsberg. 

– Jeg tror jeg snakker for alle lærerstudenter når jeg sier at det må bli mer og lengre praksisperioder i utdanningen. Vi rekker ikke oppleve hva relasjoner har å si for undervisningen. 

Les også:  Vi ønsker en bedre kobling mellom teori og praksis i lærerutdanningen

– Mange har en plan B

24-åringen fra Horten er dessuten en korona-student. Etter et halvt år på studiet brøt pandemien ut. Det førte til mye nettbasert undervisning og at mye av praksisen ble avlyst.   

Nå kjenner hun at hun er litt nervøs for hva som venter henne som ferdig lærer. 

– Jeg lurer på om jeg egentlig er klar for det som møter meg ute i skolen. Mange av mine klassekamerater har allerede lagt en plan B. Noen har bestemt seg for at de ikke vil ut i lærerjobb. 

Fire av ti tenker på å slutte

Ferske tall viser at at stadig flere ansatte i skoler og barnehager utsettes for vold. Lærere forteller også at jobben er blitt stadig mer omfattende og krevende. I en undersøkelse forskningsinstituttet NIFU gjennomførte høsten 2021 svarte fire av ti lærere at de ofte tenker på å slutte i jobben. 

Karoline Kjeldsberg liker ikke det hun leser og hører. Men hun mener fortsatt det er viktig at alt dette kommer frem. 

– Det er veldig trist å høre at lærere som har vært i skolen i mange år ikke vil mer. Men det er viktig at de snakker høyt om dette. Noe må gjøres, sier hun. 

– For min egen del blir jobben jeg har nå avgjørende for å se om jeg faktisk kan trives i yrket. 

– Studentene må få øve seg på mer enn å undervise i klasserommet

DEBATT: Lærerutdanning

Vi kan for lite om det som virkelig teller