– Studentene må få øve seg på mer enn å undervise i klasserommet
Pedagogstudentene er klare på hva som må til for å få en bedre lærerutdanning: Mer penger og bedre praksisperioder.
– Vedtaket i Stortinget viser at viljen er der. Nå gjenstår det å se om det følger med penger og faktiske tiltak, sier leder i Pedagogstudentene (PS), Lars Strande Syrrist.
Helt på tampen av januar stemte Stortinget over sju forslag fra et knippe Venstre-politikere om hvordan man kan løfte læreryrket. To av dem ble enstemmig vedtatt.
I den ene krever Stortinget at praksisen i lærerutdanningene må bli mer variert og at nyutdanna lærere må sikres bedre oppfølging og veiledning i starten av karrieren. Nå er det opp til regjeringen å svare opp med konkrete tiltak.
Lars Strande Syrrist er tydelig på hva de ønsker seg.
Variert praksis og mer penger
– Det meste av av dagens praksis handler om klasseromsundervisning, mens lærerjobben omfatter så utrolig mye mer. Vi må ha en praksis som speiler alle sidene av læreryrket, sier han.
– Studentene trenger å vite hvordan laget rundt elevene jobber og bør ha erfaring med skole-hjem-samarbeid. De bør få delta på foreldremøter, samarbeidsmøter med barnevern, PP-tjenesten og andre fagfolk ved skolene. Det kan også dreie seg om praksis ved både store og små skoler, i by og bygd. Det vil gjøre studentene bedre for hva som møter dem i hverdagen som lærer.
Og skal man få til det, trengs det mer penger, sier Pedagogstudentenes leder.
Dette vedtok Stortinget
Vedtak 471
Stortinget ber regjeringen legge til rette for mer variert praksis i lærerutdanningene og sikre bedre oppfølging og veiledning av nye lærere i starten av karrieren, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Vedtak 472
Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for å styrke laget rundt læreren og eleven slik at læreren får bedre tid til sine kjerneoppgaver og eleven får tettere oppfølging, herunder øke antall ansatte og styrke samarbeidet mellom faginstanser og få flere yrkesgrupper med helse- og sosialfaglig kompetanse inn i skolen.
– For å nå målene i Stortingsvedtaket er tilstrekkelig
finansierte lærerutdanninger og en lovfestet rett til veiledning for
nyutdannede lærere nødvendig, sier Syrrist.
Pedagogstudentene har flere ganger uttalt at de mener lærerutdanningene er grovt underfinansiert.
– Lite penger gjør at lærerutdanningene ikke har kapasitet til å skape de praksisnære utdanningene som vi burde ha, sier Syrrist.
Også lærerutdanningene roper varsku.
Underfinansiering
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har ved flere anledninger pekt på at grunnskolelærerutdanningene er underfinansiert.
– Underfinansieringen av lærerutdanningene er til hinder for mer variasjon i praksis, skrev de i sitt høringsinnspill da Venstres forslag ble behandlet i komiteen.
Flere har pekt på at underfinansiering ødelegger for en god masterutdanning. De beskriver at overføringene over statsbudsjettet ikke er i nærheten av å dekke utgiftene lærerutdanningene har til en femårig lærerutdanning. En stor andel av midlene utdanningene får går til å finansiere den obligatoriske praksisdelen av utdanningen.
Studentleder Lars Strande Syrrist håper regjeringen nå viser at de tar kvaliteten på lærerutdanningene på alvor.
– Lærermangelen er stor mange steder i landet. Kvaliteten på lærerutdanningen har mye å si for at folk søker seg til studiet, at de fullfører og at de faktisk blir i læreryrket, sier han.
