– Vi oppfordrer de som ikke har fått studieplass til å søke på lærerstudiet 

– Vi oppfordrer derfor de som ennå ikke har fått studieplass å benytte sjansen til å søke på ledige studieplasser, sier Silje Fekjær, prorektor ved Oslo Met. 

Studieplasser i hovedstaden er vanligvis populære, og aldri tidligere har det vært tomme plasser etter hovedopptaket. Det er det i år. 

– Dette er en ny situasjon som vi mangler erfaring med. Selv om vi kommer til å ha et betydelig antall lærerstudenter på plass også denne høsten, vil det mest sannsynlig stå noen tomme studieplasser også hos oss , sier Silje Fekjær. I flere år har universiteter og høyskoler på mindre studiesteder slitt med å få nok søkere til lærerutdanningene.

Høgskulen på Vestlandet har fem campus og lærerutdanninger ved flere av dem. Dekan ved lærerutdanningen på Vestlandet er Asle Holthe.

– Vi har hatt en nedgang over flere år. Tidligere har det vært vanskeligst å fylle opp plassene på grunnskolelærer 1. til 7. Men nå er det ledige plasser på de fleste studiene.

På Vestlandet håper de også at suppleringsopptaket vil hjelpe, men Holthe har ikke tro på at han kommer til å fylle alle studieplassene på lærerstudiene.

– Kan det bli snakk om å nedbemanne?

– Vi er en såpass stor virksomhet, så det kommer ikke til å skje nå. De siste årene har vi delvis slitt med å skaffe nok undervisningspersonell, så vi har per nå stort behov for alle tilsatte, sier Holthe.

Både i Oslo og på Vestlandet er de enige om at noe må gjøres for å få flere lærerstudenter.

– Rammevilkårene for lærerne i skolen og statusen til læreryrket styrkes, noe vi ser er tilfelle i Finland, som har gode søkertall, sier Silje Fekjær. Hun ønsker at flere sider av læreryrket skal komme fram. 

– Det er viktig at alle de positive sidene ved å være lærer kommer fram, og at det tas tak i de sidene som må bedres, sier Fekjær. 

Kunnskapsenteret for utdanning ved Universitetet i Stavanger har undersøkt hva som får unge til å velge lærerutdanning. 

– Elever som kommer fra 13 år på skolebenken, ser selv hva yrket medfører og oppfatter derved ikke yrket som attraktivt. Det kan ha betydning for hvordan de velger. Vi har også et stramt arbeidsmarked, og læreryrket har nok ikke så høy status. Pandemien synliggjorde også at læreren måtte stå i første rekke og ta en stor belastning under den krisen, sier Holthe.

Må snu trenden

– Vi er helt avhengige av å finne ut hvordan vi kan snu trenden sammen, både myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, slik at vi får flere til å velge denne viktige og meningsfulle jobben, sier Silje Fekjær ved OsloMet. 

Dekanen ved lærerutdanningen på Vestlandet er enig, og han er engstelig for hvordan det blir om noen år. For hver student som går ut av lærerstudiet får de betalt av staten, men når det om noen år går stadig færre studenter ut, vil inntektene krympe.

– Fortsetter denne trenden, kan vi komme dit hen at vi må bygge ned kapasiteten i lærerutdanningene, sier Holthe. 

Holthe forteller at lærerutdanning ikke lenger er definert som prioritert utdanning i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til universiteter og høgskoler. 

– Signalene i Utsynsmeldingen, og det faktum at det er lav søknad til lærerutdanningene, øker risikoen for at kapasiteten innenfor lærerutdanning vil bli bygget ned. Så jeg frykter hva som kommer til å skje på sikt, sier dekan Asle Holthe.