Vi ønsker en bedre kobling mellom teori og praksis i lærerutdanningen
Debatt: Skal du lære å spille et instrument, må du øve!
Vi er nettopp ferdige med praksis. Vi har så vidt rukket å komme oss inn i rutiner og relasjonsbygging før vi skal avslutte perioden. Etter tre uker med spilletrening er det nå tilbake til noteteori. Er det slik man blir god til å spille et instrument?
Det skjer hver praksis. Den første uka blir man kjent med skolen, praksislæreren, elevene, rutiner og regler. Man setter seg inn i hvordan klassen er, og ulike utfordringer man kan møte. Deretter planlegger man uka, hvem som skal undervise og i hvilke fag. Man observerer klassen og hvordan læreren underviser. Man lærer navn på elevene og gjør seg tanker om de ulike elevene.
Den andre uka starter man med selve undervisningen. Mange føler seg kanskje nervøse og usikre i lærerrollen. Plutselig skal man stå foran 25 elever og undervise. Man både gir og får tilbakemeldinger fra praksislærere og medstudenter, slik at man kan forbedre seg til neste time. Den siste uka begynner man å føle seg tryggere i lærerrollen og klassen. Man har etablert en viss relasjon til elevene og begynner å bli godt kjent med dem. Så er det slutt, og ingen ny praksis før neste semester.
Tiden til å bygge gode relasjoner til elevene blir for knapp. Gode relasjoner til elevene viser seg å fremme god og effektiv læring i skolen (Drugli 2012).
Tiden til å bygge gode relasjoner til elevene blir for knapp.
Ja til mer praksis!
Hvert semester har vi tre uker praksis. Vi mener perioden bør forlenges for å få mer erfaring med klasseledelse, planlegging av undervisning, relasjonsbygging og andre vesentlige oppgaver i læreryrket.
Mer praksis vil gi et bredere kunnskapsnivå og mer erfaring med ulike utfordringer i lærerhverdagen, enn dem man møter på skolebenken. Det vil gi mer erfaringer som man ikke får lært om i bøker eller på skolen. Kanskje det vil føre til et mindre praksissjokk blant nyutdannede? Teorien vi lærer, handler for mye om kunnskap i fagene, og for lite om pedagogikk og didaktikk. Ja, man må ha et visst kunnskapsnivå for å lære bort faget til elevene, men kan det bli et for sterkt søkelys på kunnskapsnivået, som faktisk overgår å lære bort faget?
Vi mener altså at man lærer for lite om å lære bort faget. Det er tross alt i praksis man får testet ut det teoretiske man lærer om på skolebenken. Vi mener at man blir flinkere lærere av mer praksis og mer didaktikk i lærerutdanningen.
I artikkelen «Hvordan få til en bedre praksis i lærerutdanningen − lærerstudentene svarer» presenterer siste års studenter forslag til hvordan få til en bedre praksis i lærerutdanningen (Skotheim et al., 2023). De nevner blant annet at studentene lærer best når kontaktlærerne fra campus knytter teori og praksis sammen og av å komme tilbake til samme praksisskole, for eksempel to år på rad.
I Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning paragraf 1 (2010) står følgende:
«Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.»
Vi opplever ikke at teori og praksis har den helheten og sammenhengen som er nødvendig for å ruste oss for yrket, og vi ønsker en bedre kobling mellom teori og praksis.
Bedre kobling mellom teori og praksis
John Deweys teori «Learning by doing» handler om læringen vi gjør oss gjennom opplevelser og erfaringer. I stedet for å se på lærestoff og erfaringer som motsetninger, ser Dewey på de to som en helhet (Imsen, 2020). Tanken er enkel. Vi er kapable til å lære mer om noe av å gjøre det i praksis. For eksempel, la oss si at du skal lære å spille et instrument. Du lurer på hvordan de ulike notene høres ut og spiller instrumentet helt alene i studio.
Å lære gjennom å gjøre gir deg i stedet en grunnleggende forståelse av hvordan spille instrumentet og setter deg på en scene for å spille et improvisert stykke med andre musikere.
Skal du lære deg å spille instrumentet godt, er du nødt til å spille det på en scene. Argumentet er at aktivt engasjement gir dypere læring, og at det er greit hvis du gjør feil mens du også lærer av dem (Ho, 2023).
Syklusen av innsats, feil og refleksjon fører til en mer personlig forbindelse til læringen, som er viktig for å oppmuntre til utforsking og nysgjerrighet hos den som lærer.
Syklusen av innsats, feil og refleksjon fører til en mer personlig forbindelse til læringen, som er viktig for å oppmuntre til utforsking og nysgjerrighet hos den som lærer. Metoden involverer også at du i stedet for å sitte alene og lese, får muligheten til å lære sammen med andre. Læreryrket er et sosialt yrke der man kommuniserer og samhandler med kollegaer og elever til enhver tid. Du er en del av et fellesskap, og denne formen for læring lar deg samhandle mer og knytte en forbindelse med det. (Ho, 2023).
Dybdelæring skjer best når man kan bruke det man har lært i praksis. Å lese og pugge til eksamener uten å vite hvordan vi personlig skal få bruk for teorien i praksis i yrket, vil ikke føre til dybdelæring. Å lære ved å gjøre oppfordrer en til å gå ut av komfortsonen, utforske nye ting, og prøve ting for første gang. Du er nødt til å gjøre en feil eller to, men med denne metoden skammer du deg ikke for det – du reflekterer over det. Resultatet kan føre til vekst på flere områder, men kanskje mest av alt personlig vekst (Ho, 2023).
Behov for bedre kobling mellom teori og praksis
Praksis muliggjør bruken og utforskningen av teorien i en undervisningskontekst.
I lærerutdanningen bør teori og praksis integreres og knyttes sammen slik at de styrker hverandre. Erstatter man teori med praksis eller omvendt, vil det være en ensidig tilnærming, og det vil ikke gi studentene den nødvendige kunnskapen og ferdighetene som trengs. Det er viktig å se praksis og teori som gjensidig forsterkende. Teorien gir grunnlaget og rammeverket for den pedagogiske praksisen, mens praksis muliggjør bruken og utforskningen av teorien i en undervisningskontekst. Vi mener at lærerutdanningen bør sette søkelys på å skape en bedre balanse mellom en teoretisk forståelse og praktisk anvendelse for å utdanne kompetente og effektive lærere.
Så hvordan lærer man egentlig et instrument? Jo, man lærer notene og prøver ut disse. Vi mener derfor at lærerutdanningen bør legge til rette for lengre praksisperioder og koble mer teori til praksis. Vi opplever praksis som veldig lærerikt og nyttig, men at periodene er for korte og at kunnskapen vi lærer på studiet er for lite knyttet til praksis.
Litteratur:
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning (2010): Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn (FOR-2010-03-01-295). Lovdata.
Ho, Leon (2023): What Is Learning by Doing and Why Is It Effective? Lifehack.org 14.02.2023.
Imsen, G. (2020): Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (6. utg.). Universitetsforlaget.
Drugli, M.B. (2012): Relasjonen mellom lærer og elev – avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Skotheim, T., Kaldahl, A-G. & Johannessen, B. (2023): Hvordan få til en bedre praksis i lærerutdanningen − lærerstudentene svarer. I: Bedre skole nr. 1/2023, side 71.
