Han har ledet lærerne gjennom to storstreiker og en pandemi:
– Jeg visste det kom til å bli en tøff jobb, men ikke så heftig
Steffen Handal gir seg som leder av Utdanningsforbundet etter åtte år. – Det er viktig å gi seg i tide og slippe til andre, sier han.
Fredag ble det kjent at hele ledertrioen i Utdanningsforbundet gir seg i år. Dermed vil det bli valgt et helt nytt lederskap på landsmøtet til høsten.
Leder Steffen Handal har vært leder siden 2015, og han var nestleder i tre år før det.
– Det er viktig å slippe til andre, og det er tid for det nå, sier han.
Han føler de har fått til veldig mye i Utdanningsforbundet de siste årene.
– Medlemstallet har vokst, vi fikk et ålreit tariffoppgjør i år, noe som var veldig viktig etter to år med streik, og vi har fått til en veldig god organisasjonsdialog. Jeg er egentlig ganske fornøyd med tingenes tilstand, og da er det greit å gi seg.
Begynte etter kriseår
Han begynte i 2015, året etter det som ble sett på som en krise i forbundet. I 2014 gikk medlemmene til streik etter å ha stemt mot anbefalingen fra Utdanningsforbundets ledelse i en uravstemning. Handal satt da som nestleder.
– Det var vondt å oppleve å være i utakt med medlemmene. Det var veldig guffent, og folk var sinte. Men vi har jobbet mye med organisasjonsdialogen i forbundet siden den gang, og jeg mener vi klarte å snu den situasjonen til noe positivt, for det har blitt mye bedre, sier Handal.
Men den tøffeste perioden var allikevel da pandemien traff.
– Jeg visste det kom til å bli en tøff jobb som leder, men jeg så ikke for meg at det kom til å bli så heftig. Pandemien var i overkant tøff. Jeg ble rett og slett syk av det til slutt og måtte sykemelde meg noen uker. Det var utrolig mye jobb, og litt ensomt, sier Handal.
Samtidig peker han på at de som forbund fikk til mye bra under pandemien.
– Vi bygget en utrolig god organisasjonsdialog, hvor vi hadde møter med fylkeslederne flere ganger i uka. De igjen hadde møter med sine lokallagsledere jevnlig. Vi opplevde at noen i en kommune kunne melde fra om et problem én dag, og to dager senere sto kunnskapsminister Guri Melby og snakket om det på tv. Det funket veldig bra, sier Handal.
Ingen syvende far i huset
– Hva skal du gjøre nå?
– Det har jeg egentlig skjøvet fra meg. Jeg vil ikke tenke på det nå. Jeg skal gjøre denne jobben i sju måneder til, og jobbe akkurat like hardt som jeg har gjort fram til nå. Så jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre etterpå.
– Har du noen tips til de kommende lederne?
– Jeg har ikke tenkt til å gi ett eneste råd på veien til nye ledere. Hvis de vil spørre meg, skal jeg svare på alt de lurer på. Men jeg skal ikke bli en sånn som forteller hva de som kommer etter meg skal gjøre.
Han sier det er tilfeldig at alle de tre lederne går av samtidig, og at det er ulike begrunnelser for hvorfor de gir seg. Men han tror det går helt fint å erstatte hele trioen på samme tid.
– Det sitter så mye kompetanse i organisasjonen sentralt, og det er ekstremt mange veldig kompetente tillitsvalgte. Så jeg er ikke bekymret i det hele tatt. Og kanskje det er fint for en ny ledergruppe å starte med blanke ark, at det kommer inn noen som ser ting med nye øyne, sier Handal.
– Digg å kjenne på
Som en av flere viktige seire i perioden peker han på siste tariffoppgjør, hvor de fikk gjennomslag for sine krav.
– Det var veldig viktig fordi vi hadde den lengste lærerstreiken i historien året før.
Andre ting han trekker fram er minstenormen for lærertetthet.
– Vi har også presset på for normene i barnehagen. Det gjenstår fortsatt arbeid der, men også på det området har vi flyttet på politikken, sier Handal.
Og det er ingen anger å spore etter at avgjørelsen er tatt.
– Etter at jeg bestemte meg, har jeg bare tenkt «ja, dette er riktig». Jeg hadde ikke tenkt slik, hvis jeg følte at dette på noe vis var dårlig for Utdanningsforbundet. Og det er skikkelig digg å kjenne på, avslutter Handal.
Pensjonsseier
Nestlederne Hege Valås og Terje Skyvulstad har også valgt å gi seg etter denne perioden.
– Det er deilig å ha tatt en avgjørelse, sier Skyvulstad.
Østfoldingen har hatt tre perioder som nestleder i Utdanningsforbundet. Når året er omme, er det pensjonisttilværelsen som venter.
– Nå skal jeg hekle og slå nupereller, sier Skyvulstad og flirer.
– Neida. Men nestledervervet har vært tidkrevende og omfattende. Jeg gleder meg til å ta mer vare på venner og familie.
På spørsmål om hva han ser tilbake på som den største seieren etter 12 år i UDF-ledelsen, kommer svaret kontant.
– Å få på plass avtalen om hybridpensjon med PBL etter 6 års arbeid.
– Og det største nederlaget?
– Da jeg skjønte at vi ikke kom til å komme i mål i meklingen i PBL-oppgjøret i fjor, som førte til at vi fikk enda en streik det året. Den skulle jeg gjerne unngått, sier Skyvulstad.
Hjem til Trondheim!
Hege Valås legger heller ikke skjul på at det har vært krevende stunder som nestleder i Utdanningsforbundet, men beskriver også årene som fantastiske og spennende. Men nå er hun klar for å avslutte og vende hjem til Trondheim igjen.
– Utdanningsforbundet har vært store deler av yrkeslivet og også livet mitt de siste 17 årene som tillitsvalgt sentralt. Nå skal jeg hjem, til familien min, til vennene mine, til byen min og forhåpentligvis til nye utfordringer jobbmessig når den tid kommer, skriver hun i en sms til Utdanningsnytt.
Men først skal hun være med å lose denne organisasjonen inn mot landsmøtet som venter.
– Jeg er topp motivert for å fullføre ansvaret mitt som nestleder og for å være med å stake ut kursen og legge til rette for neste periode, uten at jeg skal stå ved roret fremover. I dag er jeg litt trist og tom, men også veldig letta. Jeg vet at dette er en riktig beslutning for meg og forbundet, skriver Valås.
