Hver dag har barnehagebarna åpnet en ny luke i ramadankalenderen. Nå er de klare for fest.
I Trollberget barnehage har de talt ned dagene til id med ramadankalender, musikk og ny kunnskap. Styreren etterlyser mer mangfoldsarbeid i Barnehage-Norge.
– Vet dere hva det bygget heter, undrer Lillian Sofie Borch Olsen, og peker på storskjermen på veggen.
Men seks små hoder rister høylytt på hodet.
– Det er en moské, sier styreren.
– Det ser ut som et kjempestort nøkkelhull, sier et av barna.
– Jeg syntes det ligner mest på kongler, mener en annen.
Førskolebarna i Trollberget barnehage i Drøbak; Eiril, Selma, Erik, Aylin, Marius og Børre Olai sitter som tente lys på samlingsrommet. «Ramadan mubarak» – velsignet ramadan – står det på en fargerik plakat på veggen, som ellers er fylt med pynt og symboler som vitner om den islamske fastemåned. De har kommet til luke 17 på ramadankalenderen, og bak den er oppfordringen klar: «Tegn en tegning til en venn», og det er nettopp det førskolebarna straks skal i gang med.
Gjennom ramadanmåneden har barnehagebarna talt ned dagene til 21. april. Da er det ID og fest i barnehagen.
– Da skal vi ha masse musikk, dans og god mat, forsikrer Borch Olsen, og tar frem boken «Fest og feiring – God id».
– Da skal jeg ha med rullekake. Med Nutella, forsikrer Aylin.
– Og kanskje vi skal pynte oss litt, undrer styreren. -
– Ja! roper et samstemt førskolekorps.
Mangfold
I Trollberget har 14 av 38 barn – en eller begge foreldrene med et annet morsmål enn norsk. Når de fleste barnehager har et stort eller lite innslag av barn med ulik språklig, kulturell eller religiøs bakgrunn, må dette tas inn som en naturlig del av barnehagehverdagen, mener Lillian Sofie Borch Olsen. I tillegg til å være styrer i Trollberget, holder hun også kurs om hvordan barnehagene kan arbeide med å skape inkluderende arenaer i møte med minoritetsfamilier.
Hennes eget engasjement startet allerede da hun var ferdig på barnehagelærerutdanningen, og jobbet i en barnehage med mange barn med ulik bakgrunn.
– Det gjorde at vi ble veldig beriket av det de hadde meg seg av erfaringer hjemmefra. Fra hva de hørte på av musikk, hvilke historier de ble lest for, som var noe annet enn Albert Åberg og musikk fra Karius og Baktus, forteller Borch Olsen.
Foreldrene delte gjerne musikk og fortellinger med barnehagen.
Får foreldrene til å bidra
– Vi så at det ble en brobygger mellom hjem og barnehage, og vi opplevde et veldig godt foreldresamarbeid. Vi fikk et innblikk i foreldrenes barndom og bakgrunn, og hva de ville bringe videre til sine barn.
Kommunikasjonen med foreldrene er viktig også i arbeidet med mangfold, understreker styreren.
– Først for å skape en tillit til barnehagen. Vi har et ansvar for å løfte frem mangfoldet, for å forebygge mobbing, ekskludering og diskriminering og spør foreldrene om hvordan de kan bidra. Det er viktig at de opplever at vi anerkjenner og møter dem der de er, uten å trekke det frem som noe annerledes.
Arbeid med mangfold handler ikke om hvorvidt det er barn i barnehagen med annen religiøs tilhørighet, påpeker Borch Olsen.
– Vi har en oppgave i å skape en interesse for det mangfoldet vi har i samfunnet vårt. Så det burde være grunnlaget for hvorfor vi skal løfte det frem. Vi har barn i barnehagen som feirer ID hjemme. Og da er det fint av vi alle kan få felles erfaringer rundt denne høytiden. De begynner på skolen neste år, så uavhengig av om de markerer eller ei, så er det fint å ha den erfaringen med seg.
Holder inspirasjonskurs
Etter hvert har Borch Olsen også holdt kurs for andre barnehager. Men hun skulle gjerne hatt mer tilgjengelig materiell.
– Vi har noen bøker som handler om ulike høytider, ellers er det veldig lite. Vi har pakker på trafikk, språk og tallforståelse – vi har masse materiale å kjøpe inn, men nesten ingenting når det kommer til mangfoldsarbeid. Det gjør det litt vanskelig, for vi kan ikke bare ta ned en ferdig kasse med materiell, vi må lage det selv, sier hun.
– Er Barnehage-Norge gode nok på dette?
– Jeg opplever at barnehagene syntes det er et utfordrende tema å ta tak i. Fordi det er så personlig, og fordi mangel på kunnskap har veldig mye å si. Og så handler det litt om personlig interesse hos dem som jobber i barnehagene. Jeg har et personlig engasjement for dette, og det gjør at Trollberget barnehage blir preget av det. Det er viktig å finne ut hva slags kompetanse de ansatte i barnehagen har, og hva de trenger mer av for å løfte dette arbeidet.
Rammeplan legger føringer på hvordan barnehagene skal jobbe også med mangfold, påpeker Borch Olsen.
– Men jeg tror mange tenker at vi markerer jo jul og påske, så vi gjør jo noe etter rammeplanen. Så prater man kanskje om id og andre høytider når det skjer, men man lager ikke opplegg, eller organiserer lekemiljøet så det inviterer til samtaler om andre høytider og religioner.
Styreren tror kanskje det kan drukne litt i alt annet man skal gjøre.
– Det er brannvernuke, samefolkets dag og masse ting som skal gjøres. Men det handler mye om prioriteringer.
Finner fellestrekk
De seks førsteklassingene har begynte å tegne til en venn, som var oppdraget bak luke 17 i ramadan-kalenderen.
Med glitter og farger går de til verket med engasjement. At påske og ramadan skjer ganske likt, og de derfor har lært om både påsketradisjoner og islam i en og samme måned, har ikke vært noe problem, mener Borch Olsen.
– Vi laget måner og stjerner samtidig som vi lagde påskekyllinger og formidlet den kristne historien som tilhører høytiden påske. Det er mange fellestrekk ved religionene, engler går igjen, og da finner vi de fellestrekkene, sier hun og minner om at det er viktig å snakke om bakgrunn, kulturer, tradisjoner og religion i hverdagen, ikke bare i høytider og ved markeringer.
– Hvis vi bare snakker om det under ramadan, på FN-dagen og morsmålsdagen, oppleves det som noe annerledes og noe annet.
Borch Olsen mener mangfoldsarbeidet er viktig for å fortelle barna at samfunnet består av mange måter å leve, tenke og handle på.
– Folk kommer fra mange land og bosetter seg her, da har de med seg mange erfaringer og verdier – som vi skal anerkjenne som en del av fellesskapet.
