NHO-direktør: Kokkeutdanningene bør ligge der det er sterke matmiljøer
Kokkeutdanningen bør ligge der det er interesse for mat og reiseliv, mener Kristin Krohn Devold, som er administrerende direktør for NHO Reiseliv.
Hun anbefaler å legge utdanningen til byer og store turistkommuner der lærlingene blir en del av et godt matfaglig miljø og jobber tett på flinke fagfolk.
Hotell- og restaurantbransjen trenger fagfolk. Samtidig er det vanskelig å rekruttere nok unge som kan fylle opp skoleplassene på restaurant- og matfag rundt om i landet. På rundt halvdelen av skolene er det vekst, mens det andre steder går gale veien.
– Det er en grunn til at noen lykkes mye bedre enn andre, sier Kristin Krohn Devold, som følger denne bransjen tett som administrerende direktør for NHO Reiseliv. Hun mener det er litt for mange distriktspolitiske fordelinger av utdanningsprogram.
– Kokkeutdanningen bør ligge der det er en interesse for mat, service og reiseliv. I Trondheim og Stavanger er det et godt samarbeid mellom skoler og restaurantnæringen, og lokale råvarer står sterkt. Der har gourmetrestaurantene blomst-ret opp, og da kommer også lærlingene ut i et faglig sterkt og inspirerende miljø. Men det er ikke nok at utdanningen ligger i de store byene eller turistdestinasjonene. Det kan gi stedet et fortrinn, men det må også jobbes godt med rekruteringen. Se blant annet til Oslo og Bergen, der er søkningen laber, spesielt i hovedstaden, sier Kristin Krohn Devold.
Når det gjelder fordeling av utdanningsprogram, trekkes noen linjer til Sunnmøre, der hun kommer fra.
– Ikke noe galt om Ulsteinvik, men det er der industrilinjene, med sveising og lignende fag, bør ligge, mens Ålesund er stedet for restaurant- og matfagene. Der har de utelivet og turistene.
Kokker på toppen
Krohn Devold er klar på at hun mener altfor
mange unge tar studiespesialisering, og at både foreldre og rådgivere henger
igjen i gammeldags tankegang.
– Det er innen yrkesfag du kan skape deg en karriere. Se på konsernsjefene i Hotell-Norge. Så godt som alle har kokkeutdanning i bunnen. I tillegg til å kunne lage mat må du være kreativ og ha evnen til å få med laget ditt til å gjøre sitt beste. Hadde talentene hørt på rådgiverne sine, hadde de blitt statsvitere, tror reiselivsdirektøren. Hun gleder seg stort over at norske kokker hevder seg i store konkurranser, og Michelinstjerner som drysser ned over norske restauranter og bekrefter at vi er en internasjonal matnasjon.
20 norske restauranter har nå Michelin-stjerner, og i fjor var det 6 nye norske restauranter som fikk én stjerne.
Alle spisestedene ligger i våre fire største byer Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, bortsett fra Under, som holder til ytterst på Lindesnes og er Europas første undersjøiske restaurant. Her strømmer gjestene til for å nyte utsøkte retter fem meter under havets overflate.
Barna starter tidlig
Det blir ofte hevdet at flertallet av norske barn ikke har noen praktisk erfaring, derfor er veien lang til yrkesfag. Kristin Krohn Devold mener at dette ikke gjelder mat. For etter at mødrene gikk ut i jobb, er det flere som slipper til på kjøkkenet.
– Barn og unge kommer hjem fra skolen når huset er tomt, og de kan lage retter som pasta, pizza og kaker. Denne interessen kan bygges videre på, og det er viktig å få lov til å boltre seg litt. Dette gjelder også i grunnskolen.
Krohn Devold trekker fram Strinda videregående skole i Trondheim som et forbilde innen restaurant- og matfag. Der har ledelsen god kontakt både med ungdomsskolene og bransjen, slik at de trekker til seg talentene, og de har jobbet målrettet i flere år.
Vil gi bort opplevelser
Restaurantnæringen fikk seg en alvorlig knekk under pandemien. Mange av dem som arbeidet der, fant seg andre jobber, og nå er det en mangel på kokker og kjøkkensjefer. Etterspørselen etter dyktige bartendere og vinkelnere stiger også.
– Jeg er optimistisk på vegne av kokkefaget, men fylkespolitikerne må våkne så utdanningsprogrammene blir fordelt etter dagens arbeidsmarked. Et annet viktig punkt er at skolene må dra samme vei. Yrkesfag må sidestilles med studiespesialisering, og elever må aldri frarådes å velge yrkesfag, noe som er tilfelle for mange skoleflinke elever. Praktiske fag som mat og helse må også prioriteres i grunnskolen.
Krohn Devold tror det går en grense for hvor mange ting vi vil kjøpe i årene som kommer. Hus og hytter er fulle, og mange flytter til mindre leiligheter.
– Da vil vi heller gå mer ut og bruke pengene på opplevelser. Dette er også fine gaver. Du kan for eksempel gi bort en teaterbillett og middag.
Rørlegger
Høye strømpriser kan legge en demper på aktiviteten, men reiselivsdirektøren er sikker på at bærekraft vil være en ledesnor i tiden som kommer. Vi vil heller gå ut å spise enn å kjøpe oss noe nytt til stua.
Engasjementet for miljøet gjør seg også utslag. Vi vil ha lokal mat som skrei i Lofoten eller elg og tyttebær fra naboskogen.
– Det er blitt en konkurranse mellom landsdelene om å by på sine spesialiteter.
– Hvilket yrkesfag ville du ha valgt?
– Det kunne ikke blitt mat. Der er jeg ikke.
Det blir stille, og hun tenker seg om.
– Rørlegger! Jeg er strukturert, og rørene er selve infrastrukturen i et hus. Her finnes det også muligheter som selvstendig næringsdrivende. Men jeg er veldig glad i å gå ut og spise, sier Kristin Krohn Devold.
