NHO-direktør: Kokkeutdanningene bør ligge der det er sterke matmiljøer
Kokkeutdanningen bør ligge der det er interesse for mat og reiseliv, mener Kristin Krohn Devold, som er administrerende direktør for NHO Reiseliv.
KariKløvstad
Publisert
Annonse
Hun anbefaler å legge utdanningen til byer og store
turistkommuner der lærlingene blir en del av et godt matfaglig miljø og jobber
tett på flinke fagfolk.
Annonse
Hotell- og restaurantbransjen trenger fagfolk. Samtidig er
det vanskelig å rekruttere nok unge som kan fylle opp skoleplassene på
restaurant- og matfag rundt om i landet. På rundt halvdelen av skolene er det
vekst, mens det andre steder går gale veien.
– Det er en grunn til at noen lykkes mye bedre enn andre,
sier Kristin Krohn Devold, som følger denne bransjen tett som administrerende
direktør for NHO Reiseliv. Hun mener det er litt for mange distriktspolitiske
fordelinger av utdanningsprogram.
– Kokkeutdanningen bør ligge der det er en interesse for
mat, service og reiseliv. I Trondheim og Stavanger er det et godt samarbeid
mellom skoler og restaurantnæringen, og lokale råvarer står sterkt. Der har
gourmetrestaurantene blomst-ret opp, og da kommer også lærlingene ut i et
faglig sterkt og inspirerende miljø. Men det er ikke nok at utdanningen ligger
i de store byene eller turistdestinasjonene. Det kan gi stedet et fortrinn, men
det må også jobbes godt med rekruteringen. Se blant annet til Oslo og Bergen,
der er søkningen laber, spesielt i hovedstaden, sier Kristin Krohn Devold.
Når det gjelder fordeling av utdanningsprogram, trekkes noen
linjer til Sunnmøre, der hun kommer fra.
– Ikke noe galt om Ulsteinvik, men det er der
industrilinjene, med sveising og lignende fag, bør ligge, mens Ålesund er
stedet for restaurant- og matfagene. Der har de utelivet og turistene.
Kokker på toppen
Krohn Devold er klar på at hun mener altfor
mange unge tar studiespesialisering, og at både foreldre og rådgivere henger
igjen i gammeldags tankegang.
– Det er innen yrkesfag du kan skape deg en karriere. Se på
konsernsjefene i Hotell-Norge. Så godt som alle har kokkeutdanning i bunnen. I
tillegg til å kunne lage mat må du være kreativ og ha evnen til å få med laget
ditt til å gjøre sitt beste. Hadde talentene hørt på rådgiverne sine, hadde de
blitt statsvitere, tror reiselivsdirektøren. Hun gleder seg stort over at
norske kokker hevder seg i store konkurranser, og Michelinstjerner som drysser
ned over norske restauranter og bekrefter at vi er en internasjonal matnasjon.
20 norske restauranter har nå Michelin-stjerner, og i fjor
var det 6 nye norske restauranter som fikk én stjerne.
Alle spisestedene ligger i våre fire største byer Oslo,
Bergen, Trondheim og Stavanger, bortsett fra Under, som holder til ytterst på
Lindesnes og er Europas første undersjøiske restaurant. Her strømmer gjestene
til for å nyte utsøkte retter fem meter under havets overflate.
Barna starter tidlig
Det blir ofte hevdet at flertallet av
norske barn ikke har noen praktisk erfaring, derfor er veien lang til yrkesfag.
Kristin Krohn Devold mener at dette ikke gjelder mat. For etter at mødrene gikk
ut i jobb, er det flere som slipper til på kjøkkenet.
– Barn og unge kommer hjem fra skolen når huset er tomt, og
de kan lage retter som pasta, pizza og kaker. Denne interessen kan bygges
videre på, og det er viktig å få lov til å boltre seg litt. Dette gjelder også
i grunnskolen.
Krohn Devold trekker fram Strinda videregående skole i
Trondheim som et forbilde innen restaurant- og matfag. Der har ledelsen god
kontakt både med ungdomsskolene og bransjen, slik at de trekker til seg
talentene, og de har jobbet målrettet i flere år.
Vil gi bort opplevelser
Restaurantnæringen fikk seg en
alvorlig knekk under pandemien. Mange av dem som arbeidet der, fant seg andre
jobber, og nå er det en mangel på kokker og kjøkkensjefer. Etterspørselen etter
dyktige bartendere og vinkelnere stiger også.
– Jeg er optimistisk på vegne av kokkefaget, men
fylkespolitikerne må våkne så utdanningsprogrammene blir fordelt etter dagens
arbeidsmarked. Et annet viktig punkt er at skolene må dra samme vei. Yrkesfag
må sidestilles med studiespesialisering, og elever må aldri frarådes å velge
yrkesfag, noe som er tilfelle for mange skoleflinke elever. Praktiske fag som
mat og helse må også prioriteres i grunnskolen.
Krohn Devold tror det går en grense for hvor mange ting vi
vil kjøpe i årene som kommer. Hus og hytter er fulle, og mange flytter til
mindre leiligheter.
– Da vil vi heller gå mer ut og bruke pengene på
opplevelser. Dette er også fine gaver. Du kan for eksempel gi bort en
teaterbillett og middag.
Annonse
Rørlegger
Høye strømpriser kan legge en demper på aktiviteten, men
reiselivsdirektøren er sikker på at bærekraft vil være en ledesnor i tiden som
kommer. Vi vil heller gå ut å spise enn å kjøpe oss noe nytt til stua.
Engasjementet for miljøet gjør seg også utslag. Vi vil ha
lokal mat som skrei i Lofoten eller elg og tyttebær fra naboskogen.
– Det er blitt en konkurranse mellom landsdelene om å by på
sine spesialiteter.
– Hvilket yrkesfag ville du ha valgt?
– Det kunne ikke blitt mat. Der er jeg ikke.
Det blir stille, og hun tenker seg om.
– Rørlegger! Jeg er strukturert, og rørene er selve
infrastrukturen i et hus. Her finnes det også muligheter som selvstendig
næringsdrivende. Men jeg er veldig glad i å gå ut og spise, sier Kristin Krohn
Devold.