Fra Statholdergaarden til lærerjobb på restaurant og matfag

Under en hyggelig jentekveld hjemme i stua våknet tanken om at Marthe Høili Andresen kunne bli yrkesfaglærer. Mye hadde skjedd siden hun var en lovende lærling på Statholdergaarden, men kanskje var det på tide å puste liv i gløden for faget.

Vi møter Andresen hjemme i den samme stua der lærerplanene tok form. Hun er inne i siste året av utdanningen på OsloMet, samtidig som hun jobber på Vestby videregående skole. 

Hvis noen hadde fortalt 14 år gamle Marthe hva som ventet henne i yrkeslivet, ville hun trodd at noen tullet. For den beskjedne jenta hadde ingen anelse om hva hun skulle bli. Da to venninner fra Ås ungdomsskole søkte hotell- og næringsmiddelfag, fulgte hun etter, og fant ut at det hun likte best, var å ta vare på gjestene.

– Jeg søkte derfor servitørlinjen på vg2. Der kunne jeg planlegge, organisere og dekke på, og jeg trivdes med å snakke med folk, forteller Andresen. Ambisjonene var ikke så store, men hun jobbet hardt de årene, bygget opp selvtilliten og fikk greie karakterer. Tanken var å kanskje ta påbygg til studiekompetanse.

Til Statholdergaarden

I løpet av skoleåret var Andresen utplassert på Statholdergaarden, som drives av tidligere verdensmester i kokkekunst Bent Stiansen, og har en stjerne i Michelin-guiden. Her fikk hun tilbud om læreplass.

– Jeg var så usikker, men læreren min sa jeg hadde fått verdens beste læreplass og ga meg en dult i ryggen. Dette er jeg glad for i dag, sier Andresen, som ikke legger skjul på at den første tiden var tøff.

– Jeg kjente presset, selv om jeg ble tatt godt imot. Det var mye å sette seg inn i, og jeg trengte mer kunnskap om mat, vin og gjestebehandling. I tillegg jobbet jeg kvelder og lørdager og kunne ikke være med på fester i vennegjengen. Til jul sa jeg til mamma og pappa at jeg trodde jeg ville slutte, men de overtalte meg til å prøve litt til.

Det var Andresen glad for i ettertid. Hun ble flinkere, og fikk gode tilbakemeldinger og venner i bransjen. Det hadde løsnet, og hun begynte å trives. Som andreårslærling startet Andresen å konkurrere. Tomannslaget vant Oslo-cup, og ble nummer to i NM. Fagbrevet kom på plass, og hun fikk fast stilling.

Nye muligheter

Nye muligheter åpnet seg. Andresen ble invitert med en tidligere kollega over til Hotel Bristol, og som 20-åring ble hun daglig leder av Hambros Café. På Bristol hadde hun også ansvaret for lærlingene.

Andresen tok regnskapsutdanning, fikk andre oppgaver på Bristol og fortsatte opp til assisterende resepsjonssjef. Derfra gikk veien videre til resepsjonssjef på Thon-hotellet i Ski.

– Jeg trivdes kjempegodt i lederrollen.

Andresen hadde etter hvert stiftet familie og bosatt seg i Vestby sammen med kokkemannen hun traff på Statholdergaarden. Dette førte til at hun ble salgskoordinator på Son Spa for å ha en jobb nærmere hjemme, og hun kan ikke få fullrost arbeidsmiljøet.

– Vi var seks jenter som jobbet veldig godt sammen.

Læreren våknet

Andresen vet akkurat når hun begynte å tenke på å bli yrkesfaglærer.

– Vi hadde jentekveld her hjemme i sofaen og var fire som har holdt kontakt fra tiden på Bristol. En av dem skulle begynne på faglærerstudiet i salg, service og reiseliv. Dette var en vårkveld i 2019, og hun fortalte at du måtte ha fagbrev og arbeidserfaring, men ikke studiekompetanse, sier Andresen, som begynte å tenke fort.

Fristen for å søke hadde gått ut, tre års studier kjentes lenge, hva med økonomi, logistikk, mann og barn? Betenkningene og spørsmålene var mange.

– Alt ville være bortkastet, hvis jeg gjorde et feilvalg.

Andresen ringte sin tidligere lærer på Vestby videregående, Lene Riisnæs, som nå var blitt avdelingsleder, og ba om å få komme på besøk.

– Jeg fikk en «potetstilling» på skolen som kantinemedarbeider og assistent, for å kjenne på skolehverdagen, og jobbet et år før jeg startet på studiene.

Dette betød at hun også fikk korona-pandemien midt i det hele.

Tilbake til røttene

Restaurant- og matfagarbeideren våknet, og Andresen må nå forklare hvorfor arbeidsoppgaver skal gjøres på den og den måten. Hun skal sette seg inn i kompetansemål og læreplaner og følger nå en klasse på restaurant- og matfag i en 100 prosent prosjektstilling. Mens studiene er samlingsbaserte.

Andresen har vært utplassert på sin gamle ungdomsskole i Ås og hatt pedagogisk praksis på Etterstad videregående skole i Oslo.

– Som yrkesfaglærer får jeg ansvar for den faglige og personlige utvikling-en til elevene, og jeg skal lære dem å organisere, strukturere og kommunisere for å få et godt samarbeid. Og ikke minst tempo er viktig i disse yrkene.

Arbeidet med bacheloroppgaven går mot slutten. Den dreier seg om sensorikk og faguttrykkene som brukes i bransjen.

– Jeg har dysleksi og har mislikt å skrive, men den eneste måten å komme videre på er å øve. Men det går ikke så fort, sier Andresen, som jobber i tospann med en annen student.

Kan påvirke

 Neste gang vi møter Marthe Høili Andresen, er hun i full sving på Vestby videregående skole. Elevene på restaurant- og matfag øver til terminprøven, og i bakeriet lukter det av rykende ferskt bakverk. Gyllenbrune hamburgerbrød får selskap av et sukkerbrød av det høye, luftige slaget.

– Som student og lærer må jeg hele tiden følge med og være oppdatert. Helsedirektoratet kommer nå med nye kostråd, og de vil legge stor vekt på bærekraft. På Vestby videregående skole ønsker vi å påvirke elevene til å ta gode, reflekterte råvarevalg, og dra nytte av det vi finner i naturen i nærområdet, til matlaging og borddekorasjoner.

Andresen har erfart at som lærer i dag må du lære deg å lytte mer, og få elevene til å tenke, i stedet for å forklare alt med en gang.

– Det er bra å bygge på mestring, men dette er også en balanse. Ikke alt er gøy, så elevene må også belage seg på å gjøre det som er kjedelig.

Hjemme har Andresen to små barn, men i skolesammenheng må hun ta seg av ungdom i en vokseperiode, der det skjer mye.

– Vi er heldige på en skole, for vi er ikke alene. Og i restaurant- og matbransjen jobber du ekstremt i team. Dette betyr også at vi hever fagkompetansen og spiller hverandre gode, sier Marthe Høili Andresen.

Nå har hun læreren fra hun selv gikk på skole, som sjef på skolen der hun arbeider.

Dyktig og ambisiøs

Avdelingsleder på restaurant- og matfag i Vestby, Line Riisnæs, sier til Yrke at Marthe var elev i det aller første kullet hun hadde.

– Da Marthe fikk tilbud om læreplass på Statholdergaarden, husker jeg at hun var veldig i tvil. Jeg tvang henne til å svare ja, sier Line Riisnær. Hun har selv vært restaurantsjef og driftet store kantiner før hun startet på faglærerutdanningen i 2002.

Avdelingslederen beskriver den unge eleven Marthe som dyktig og ambisiøs.

– Men selv var hun redd for at hun ikke var flink nok. Hun hadde det tøft første halvåret i lære, men jeg sa hun ikke måtte stoppe opp hver gang hun tvilte på seg selv. Du kan si jeg styrte med kjærlig jernhånd, sier Riisnæs, som ikke helt så læreren i eleven sin den gangen. Nå er det noe helt annet.

– Hvem egner seg som yrkesfaglærer?

– Du må i alle fall ikke tenke at du skal trappe ned ved å bli lærer. Da har du valgt feil! Du må ha bredden innen faget, og ikke ha behov for å stenge døra og drive med ditt. Gode lærere deler og lærer av hverandre faglig, sier Line Riisnæs. Hun er også opptatt av at de ansatte skal ha mulighet for videreutdanning.