I mattetimen bruker elevene i Maridalen ski og støvler for å lære om areal

– Jeg skyter tiur, ass!

Solan går tredje året på Sollerudstranda skole i Maridalen, nord for Oslo sentrum. Han har akkurat fått hagla til lærer Mats Horni i hendene. På samvittigheten har 15 år gamle Solan allerede en and, en skjære og en nøtteskrike.

Det er mandag i desember. Mandager i høstsemesteret betyr stort sett jakt for de ti elevene. Da har Norges Jeger- og Fiskerforening introjakt på rådyr for ferske jegere og elevene er vertskap. Da serverer de kaffe ved bålpanna, og når det trengs, viser introjegerne vei til postene. De er også med hundeføreren eller lærerne på post.

Siden Solan ennå ikke er fylt 16, får han ikke skyte rådyr. Derfor er hagla med i tilfelle det skulle dukke opp rev eller hare. Det er det mye av her, og fritt fram for ungdommen til å skyte. Og skogsfugl, hvis det mot formodning skulle dukke opp i dette terrenget.

Skolen innerst i dalen

Sollerudstranda skole har ni skoleavdelinger med ulik praktisk undervisning. Skolen har lite tradisjonell undervisning i matematikk og kjemi, men desto mer utendørsaktiviteter i nærområdet. Avdelingen holder til på Nedre Vaggestein gård innerst i Maridalen og har ni skoleplasser.

Avdelingen i Maridalen, for noen bedre kjent som Maridalsprosjektet, har skogdrift, jakt og fiske som praktisk læringsarena. Vedproduksjon, skogpleie og faktureringsarbeid inngår i timeplanen. Det gjør også fellefangst av smårovvilt, vinterforing av rådyr og åtejakt på rev. I samarbeid med Oslomarkas Fiskeadministrasjon er elevene også med på utsetting av ørret i Nordmarka.

Skolen har tilhold på Vaggestein gård lengst inne i Maridalen og ble etablert av Klaus Hennig i 1985. De første årene var elevene selv med på å rehabilitere det falleferdige hovedhuset med tilhørende låve. I dag har skolen ni elever og to lærere.

Alle de ni elevene har av ulike grunner valgt å slutte på vanlig ungdomsskole. Felles er at de ikke helt fant seg til rette på den mer stillesittende skolebenken. På skolen i Maridalen blomstrer de.

– Alle mennesker er nysgjerrige – akkurat som revevalper. Det gjelder bare å finne det som trigger nysgjerrigheten, sier lærer Mats Horni, som ble «headhuntet» da gamlefar, Klaus Hennig, skulle pensjoneres.

Fem centimeter nysnø har lagt seg som en lyddemper over landskapet rundt skolegården i løpet av natta. Solan går først i følget, med hagle og stolsekk. Gutten er fokusert, går så stille han kan, ser etter spor på vei til post, akkurat som lærer Mats har fortalt de skal gjøre.

– Alle har en motor, det gjelder bare å finne riktig nøkkel, sier Klaus Hennig.

Klaus Hennig var først med på å starte opp Sollerudstranda skole, og seinere avdelingen i Maridalen. Fram til han ble pensjonist, jobbet han hele sitt liv med ungdommer som ikke passet inn.

Elevene får fullverdig vitnemål etter 10. trinn, som gir samme rettigheter og muligheter ved innsøking til videregående skole.

Læring ved praktisk arbeid

På Sollerudstranda skole var tanken å innlemme den teoretiske undervisningen i praktisk arbeid. Selv var Klaus Hennig til sjøs.

Den første skolebygningen var en båtslipp – på Sollerudstranda. De kunne konkurrere med andre slipper fordi skolen hadde gratis arbeidskraft i elevene.

– Når du er på steder der ting skjer, er det mye lettere å fatte hvorfor vi gjør det vi gjør. Og da får vi lyst til å lære, mener Hennig.

– Regnefeil ga ikke rød strek i boka, men mer penger ut i regnskapet.

Da skolen fikk avdelinger i Nordmarka og Maridalen, ble fiskestell en del av læreplanen.

– De stakkars eksamensfolkene skjønte ikke hva elevene våre snakket om på muntlig eksamen i biologi og naturfag. De klarte bestandig prøvene sine. Litt mer jordnær undervisning – det når fram, mimrer Klaus Hennig.

Mange av elevene har blitt seriøse jegere og flinke håndverkere siden.

Mener skolen er brutal

Espen Schaaning er idéhistoriker, har studert skolen gjennom et langt liv i akademia og er ganske kritisk til mye ved dagens skole.

– Jens Stoltenberg lærte ikke å lese før han var ni eller ti år. Det har ikke gått dårlig med ham av den grunn. Jeg mener skolen skal være et sted man skal trives, kan skaffe seg erfaringer og gjøre ting som er meningsfullt. Så får dette med hva elevene skal kvalifisere seg til komme seinere, sier Espen Schaaning.

Han mener skolen har en rekke sosiale strukturer som har lite med læring å gjøre. Skolen fungerer for eksempel som et sted der man plasserer barn og unge som man ikke kan eller vil innlemme i arbeidslivet.

– Dessuten benyttes skolen til å oppdra barna til å bli disiplinerte, til å venne seg til å leve med ubehag, noe som er en nyttig egenskap i rutinepregede, slitsomme og ofte dårlig betalte jobber, mener han.

Det som er typisk i dagens skole, sier Espen Schaaning, er at man har satt seg en rekke læringsmål som elevene skal oppnå. Så tester man graden av måloppnåelse og graderer barna på en normativ skala. Dette er en perfekt oppskrift på å produsere tapere, mener han. Derfor syns han at man burde snudd helt om på det: Læringsmål burde bare være læringsmidler.

– Skal man rigge opp teater, sette opp et skur eller hva som helst, krever det at man finner ut av en hel del ting. Aktivitetene er det som er viktig. Da blir det meningsfullt å opparbeide seg teoretiske ferdigheter og kunnskaper, nettopp fordi det skal brukes til noe, sier Espen Schaaning.

Med blod på pensum

– Dra, Solan!

Mats Horni veileder når Solan og Harald skal flå skinnet av et nyskutt rådyr.

Mats benytter anledningen til å snike inn litt anatomiundervisning underveis i slaktet. Mon tro hva ribbekassen har for funksjon? Beskytte hjertet, kanskje? Hvorfor det?

Det har blitt januar, og holken har lagt seg rundt den hvite skolebygningen. Der inne er det tid for klasseromsundervisning.

– Nå er det matte, gutter! sier lærer Magnus Kultorp.

– Nei!

Harald elsker ikke matematikk, men liker det bedre nå enn før. I denne mattetimen bruker de ski og støvler for å lære om areal og fordeling av vektbelastning på islagte vann.

I klasserommet har Harald fått i oppgave å tenne i peisen, så det er varmt og godt. Et par ski og et par skøyter er hjelpemidler for å lære elevene om Newton og Pascal. Newton er målenheten for kraft. Pascal er hvor mye trykk det er på en flate.

– På den gamle skolen hadde vi matte på pc, nå er det på ekte. Da er det ikke så kjedelig, sier Harald.

Tommestokker, kalkulatorer, ski og skøyter ligger utover pultene. I grupper på to skal de regne arealet på skiene og skøytene, for så å regne trykket mot underlaget når de legger til sin egen kroppsvekt.

Her ble det ikke ett svar med to streker under. Alle fikk litt forskjellige tall, men likevel ganske likt resultat. Det hadde ikke så mye å si hvor mye av skituppen som ble tatt med i regnestykket, eller om en veide fem kilo mer enn en annen. Den store forskjellen i trykkfordeling ble avgjort av om man brukte ski eller skøyter.

– Jeg har fått arbeidsmotivasjon

– Motorsag og rådyrjakt er det som er mest spennende, sier Daniel.

Han tar en bit av rundstykket og tenker seg om, før han svarer videre på hva han syns er den største forskjellen fra å gå på vanlig skole.

– Det viktigste jeg har lært her i Maridalen, er arbeidsmotivasjon. Her har jeg lyst til å lære ting fordi det er gøy. Jeg har et nærmere forhold til lærerne mine her, forteller Daniel.

Nå går han på en skole hvor han får oppleve mestringsfølelse og et godt, meningsfullt fellesskap med både elevene og lærerne.|

Kommer på skolen hver dag

Etter at han begynte i Maridalen, har det ikke vært en dag Daniel ikke orker å gå på skolen. Og moren sier han får skryt fordi han tar ansvar. Å måtte stå opp tidligere fordi skoleveien er mye lengre enn før, er det eneste negative, synes Daniel.

Han savner ikke kameratene i nabolaget, men iblant kan han savne jenter.

Magnus humrer og legger til:

– Vi vil forresten gjerne ha jenter inn i klassen. Det har fungert veldig bra de årene vi har hatt det.

Den faste starten på dagen, felles frokost, er ved veis ende og skoledagen skal i gang. I klasserommet brenner det i peisen, og skolehunden Willy ligger i buret.

Daniel rydder tallerkenen sin og sier:

– Skolen her er litt «no man’s land». Vi gjør vår egen greie.

Denne reportasjen har også vært publisert i Jakt & Fiske.