– Alle elever har behov for å bli inkludert i et sosialt og faglig fellesskap. Men stillesittende i klasserommet, foran en skjerm eller bok, sliter mange, sier lærer Kristian Ueland.

Han løfter opp en kasse med epler, pærer, løk, mango og ananas. Den skal inn til elevene på sjuende trinn.

Men først går Ueland og elevene til sløydsalen. Her skal de høste chili som blandes med frukten, for fermentering. Resultatet skal bli chilisausene Vadmyra skole i Bergen er blitt så kjent for.

– Før vi begynte å dyrke chili, lot vi elevene sjekke sol- og lysforhold, slik at de kunne avgjøre hvor plantene ville like seg best. Sløydsalen med høye vinduer vant, forteller Ueland.

Nå er vinduskarmene fylt opp av små og store chiliplanter med ulik form og farge.

– Slapp av. Vi hamrer og snekrer her også, forsikrer han.

Kristian Ueland har mer enn tjue års erfaring som lærer ved Vadmyra skole. Elevflokken her er mangfoldig. Derfor så han tidlig behovet for å endre skoledagen, vekk fra tradisjonell klasseromsundervisning og over til noe mer praktisk og utforskende. Det hele begynte med dyrking av verdens sterkeste chili.

Nå steller elever på 1. til 7. trinn 20 ulike chiliarter og mellom 300 og 500 chiliplanter. Gjennom stell av plantene lærer elevene både fag, sosiale ferdigheter og samarbeid.

– Chilidyrkingen er en av flere praktiske oppgaver der vi jobber med grunnleggende ferdigheter. Vi er også innom kompetansemålene i de fleste fag.

Denne fredagen er det sjuende trinn som skal til pers. På menyen står snekring av kompost, planting av frukttrær, innhøsting av grønnsaker – og lapskaus til lunsj. Ulike former for fysisk aktivitet, blant annet bading hele året, hører også med.

Sjuende trinn holder til i et lite rødt hus et par minutters gange unna hovedbygningen. For å finne fram til lærernes arbeidsrom er det bare å gå etter lukten av nystekt surdeigsbrød. Elevene har brukt faget mat og helse til å lære seg hvordan de lager surdeig. Nå gjøres deigen klar av elever dagen før brødene skal stekes. Lærer Ingunn Gimmestad er i ferd med å ta ut baksten, slik lærerne gjør hver uke. Hun plasserer surdeigsbrødet på benken, slik at det ferske brødet kan skjæres opp til lunsj.

Ueland deler sin arbeidstid likt mellom å være 50 prosent lærer på Vadmyra skole og 50 prosent prosjektmedarbeider i områdesatsingen i Loddefjord og Olsvik. Ueland er én av fem lærere som er ansatt ved skoler i Loddefjord og Olsvik med et spesifikt mål for øye: Å forbedre undervisningspraksisen ved å gjøre den mer praktisk rettet, styrke de grunnleggende ferdighetene til elevene, og gi dem større mulighet til medvirkning i skolehverdagen.

– For at elevene virkelig skal ha nytte av praktisk og utforskende læring, holder det ikke å ta med ungene ut på en tur i skogen eller innføre en prosjektuke høst og vår, sier han.

Omsorg for plantene

I september i år la regjeringen fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole». Dagen før pressekonferansen var mediene invitert til departementet for en briefing.

– Elevene har gitt oss klar beskjed om at de ønsker en skole der de er mer i aktivitet og der det de lærer oppleves mer forståelig og relevant for deres hverdag, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun før hun trykket på play.

På skjermen kom en video fra Vadmyra skole, med Kristian Ueland og chiliplantene på sløydsalen. – Dette, akkurat dette, vil regjeringen ha mer av, sa Nordtun.

Det var hennes statssekretær Synnøve Skard (Ap) som hadde fått nyss om skolen. Våren 2024 besøkte hun dem for å hente inspirasjon til stortingsmeldingen. Deretter ble Ueland og lærere fra flere skoler, politikere og forskere invitert til seminar på Stortinget. De som ville, fikk smake på chilisausen fra Vadmyra skole.

– Det begynte en høst for rundt ti år siden. Da hadde vi gjennomført en ukes prosjekt- oppdrag om økologi. Jeg tenkte at jeg måtte finne et praktisk prosjekt til våren også. Jeg fikk en idé om at gutta, som ofte sliter mest på skolen, kanskje ville synes at dyrking av sterke chiliplanter var kult, sier Kristian Ueland.

– Det jeg ikke hadde sett for meg, var at de så raskt utviklet omsorg for plantene. I stedet for å vandre i gangene, eller gjøre hærverk, tok elever nå på seg å stelle planter hver sin uke.

De siste årene har Ueland videreutviklet metoden med praktisk og utforskende læring i samarbeid med sine elever og kolleger. Elevene på 7. trinn har nå fast utedag to dager i uka gjennom hele året. Læringsmålene i lesing, skriving, regning, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk og mat og helse bakes inn gjennom dagen.

– Fordelen er at alle elever kan delta. Ingen holdes utenfor, sier Ueland.

I første økt er det felles samling for å fordele arbeidsoppgaver. På veggene i klasserommet finnes eksempler på hvordan elevene jobber tverrfaglig. Lærer Per Hestetun Sandnes fordeler arbeidsoppgavene for dagen. Noen elever rekker opp hånda og er klare på hva de helst vil delta på. Andre overlater valget til Sandnes.

En liten flokk slår av en prat med Utdanning før de skal i gang med praktiske oppgaver. På spørsmål om hva som er best med å ha sin egen lille base ute og inne, svarer Evangeline Dunstan:

– Friheten fra de andre.

Bakgrunnen er at elevene på 7. trinn har hatt det røde huset som sin base helt siden 5. trinn, forklarer hun. Men nysgjerrige elever fra andre trinn er velkomne på besøk.

– Vi kjenner hverandre godt og liker å jobbe sammen. I dag er det min oppgave å holde liv i bålpanna, forklarer Magnus Kjelsvik Nymo.

Han finner fram øks og kniv for å sørge for å gjøre veden klar.

To av jentene går i gang med å høste grønnsaker fra skolehagen elevene har laget i vårhalvåret. En gjeng finner fram kniver og skjærefjøler på kjøkkenet og tar det med til et klasserom. De skal kutte grønnsaker til lapskausen som skal serveres til lunsj. Denne høsten har elevene blitt selvforsynte med mat fra skolehagen.

Vadmyra skole hadde allerede en liten skolehage ved hovedbygningen som i 2021 ble til med støtte fra Bergen kommune. Men i fjor høst bestemte kommunen seg for å kutte budsjettposten. Redningen ble Områdesatsingen, som gikk inn med midler sammen med Sparebanken Vest og Bybonden. I tillegg stilte arkitektkollektivet FormFlora opp.

Fem arkitekter har møtt ukentlig på Vadmya skole siden februar 2024. Sammen med elever og lærere laget de prosjekttegninger, slik at elevene på 7. trinn kunne lage skolehage. Elevene regnet ut areal, fant ut hvordan de skulle snekre kasser, plassering og organiserte dyrkingen.

Chiliplantene derimot, de vokser altså i vinduskarmen i sløydsalen. Nå skal de høstes og fermenteres. Med vante bevegelser kutter elevene frukten av planter som «Aji White Fantasy», «Habanero Dulce», «Purple UFO» og «Monkey Face». I klasserommet henger det vakre plakater med tegninger av hver og en, og beskrivelser av styrkegrad og utseende. Elevene har også laget plakater der de visualiserer fotosyntesen.

– Først ville elevene lage podkast om fotosyntesen, men så oppdaget de at det ble for vanskelig. Da gikk de i gang med å skrive manus, øvde seg og fikk til det også, sier Ueland.

Alle elever som dyrker chili, får lov å ta med seg en plante hjem. Det gjelder elever helt ned til 1. trinn. For ønsket om å dyrke chili har spredt seg. De yngste dyrker mildere varianter. Elever kan velge seg en chiliplante etter smak eller utseende.

– Jeg ber elevene bruke chiliene til å fortelle foresatte om hva vi har holdt på med av fag det siste halve året. Det fungerer langt bedre enn de gangene elevene har fått i oppgave å snakke om hva de ikke får til etter vanlig klasseromsundervisning.

Når det er mange nok chillier på sløydbenken, bæres de til et annet rom. Her kuttes og veies epler, pærer, mango, ananas og løk som skal brukes til chilisausen. Så blir det chilismaking for de tøffeste.

– Dere er ikke nødt til å svelge. Det er lov å spytte ut, forklarer Ueland.

En av jentene tar en liten bit. Hun venter et par sekunder. Så svelger hun. «Den var ikke så sterk», er dommen. Flere vil smake. De beskriver forskjellene. En av gutta smaker på en skikkelig sterk chili, higer etter pusten, går en runde og vurderer en slurk vann.

Frukt, løk og chili blandes i egne bokser og i det lokket settes på, kan fermenteringen begynne. Chilisausene er blitt så populære at de selges til både gourmetbutikker og restauranter. Pengene har gått til et skoleprosjekt i Uganda, forklarer Ueland.

– Har det vært noen skjær i sjøen underveis i omleggingen?

– Egentlig ikke, sier Ueland.

Han forteller at skoleledelsen har hatt en positiv holdning til å løse opp timeplanen og jobbe tverrfaglig.

– I tillegg har det vært satt av tid, slik at hele lærerkollegiet er involvert. Det vi gjør, er å jobbe med grunnleggende ferdigheter på en annen måte. Dette er ikke noe som kommer i tillegg til det lærerne allerede er pålagt.

– Regjeringen vil at flere skal gjøre som dere. Har du noen tanker om stortingsmeldingen de la frem i høst?

– Jeg synes det er bra at de trekker fram en skole som vår, i et levekårsutsatt område, som eksempel. For dette handler verken om store investeringer eller spesielt ressurssterke elever. Måten å jobbe på får alle elever med. Vi håper stortingsmeldingen vil inspirere flere til å legge om.

Mer penger og mindre elevgrupper

Lærerne heier på regjeringens mål. De mener imidlertid det vil kreve mer enn en stortingsmelding å nå dem.

Tekst: Kaja Mejlbo, Marianne Ruud og Dina Danielsen

Med stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» ønsker regjeringen å øke motivasjonen og trivselen blant elevene. For å få til det foreslår de mer penger til utstyr, en idébank med praktiske undervisningsopplegg, pilotskoler og mulighet til å omdisponere flere timer enn før. Det siste betyr at man kan ta timer fra et fag og heller bruke dem på et annet – for eksempel praktiske og estetiske fag.

Meldingen falt i god jord hos lærerorganisasjonene. De heier på intensjonen om å gjøre skolen mer praktisk.

Men gode intensjoner er ikke nok, sier de. De peker blant annet på at den potten regjeringen setter av til nytt utstyr, på 160 millioner kroner, ikke er stor nok.

– Dette er småpenger. Vi trenger en stor økning i potten om det skal monne. For mange kommuner har for dårlig utstyr til at det høvles eller sys på maskin. Skal du få gjort noe med det, må summen opp, sa Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll da stortingsmeldingen ble lagt frem.

11. oktober sendte forbundet inn sitt skriftlige innspill til utdannings- og forskningskomiteens høring. Der gjentar de poenget med mer penger: «Regjeringens ambisjoner om en praktisk skole skal møte en kommunal virkelighet som er preget av økonomisk krise. (…) Vi forventer at regjeringen følger opp ambisjonene i forslag til statsbudsjett. En praktisk og variert skole koster mer enn en teoretisk!»

UDF-lederen mener også man vil trenge en kraftig satsing på videreutdanning av lærere i praktiske og estetiske fag. Ifølge Statistisk sentralbyrå mangler for eksempel nesten halvparten av lærerne i kunst og håndverk studiepoeng i faget.

Leder i lektorlaget, Helle Christin Nyhuus, vil også gjøre noe med klasseinndelingen.

– Det som hindrer lærerne i å gjøre undervisningen mer praktisk og variert, er for store elevgrupper. Det sier åtte av ti av våre medlemmer. Blant medlemmene i ungdomsskolen har vi fått det svaret fra ni av ti, sier hun.

Tror på enighet

Høyre var også til stede da stortingsmeldingen ble lagt frem. Det var deres representanter som først tok til orde for en mer praktisk skolehverdag, tilbake i 2020.

– Høyre gikk til valg på, og fikk gjennomslag i Stortinget, for at regjeringen skulle legge frem en ungdomsskolereform som skulle skape mer mestrings- og læringsglede. Etter å ha ventet snart tre år, hadde vi forventet flere konkrete tiltak, sier Høyres Margret Hagerup.

Hun tror likevel det skal være fullt mulig for partiene å enes om mange punkter når de behandler meldingen i Stortinget: – Det er mye gjenkjennelig og flere gode forslag i stortingsmeldingen fra Høyres ungdomsskolereform. Jeg tror det er mulig å finne gode løsninger på tvers av politiske skillelinjer.

Foreløpig dato for behandling i Stortinget er den 28. november.