Deler læreres historier fra hverdagen:
– På tide å vise hva vi står i

– Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ble provosert av alle elevfortellingene som media kastet seg over under streiken, og som indirekte førte til tvungen lønnsnemnd. Derfor tenkte jeg at det er på tide at vi også deler våre lærerfortellinger, sier Merete Henden.

I 22 år har hun jobbet i skolen. Hun underviser i engelsk og norsk og for mange kjent under navnet "Skrivelæreren" i sosiale medier. Nå benytter hun plattformene til å dele små historier som lærere sender henne fra sin hverdag.

Alle fortellingene er anonymisert, men Henden sjekker opp hvem avsenderne er. Et par av fortellingene er også hennes egne.

Til nå har hun samlet litt over 50 beretninger som hun poster under emneknaggen #jegsluttetikke og #egsluttaikkje. De som skriver til henne er alle salgs lærere, sier hun, i barneskolen og opp til videregående. Temaer som går igjen er kravstore foreldre, lærere som blir meldt til ledelsen og hendelser fra klasserommene.

– En god historie å dele er en historie andre lærere kjenner seg igjen i. Poenget er å vise frem hva lærere står og tåler hver dag, sier Henden.

– De som skriver til meg har ikke gitt opp. De har ikke slutta. Men åpenhet om utfordringene lærerne står i er viktig for at vi skal kunne diskutere løsninger. Streiken er over, men det er ikke kampen.

Setter lyskasteren på yrket

Henden var selv en av dem som sto streikevakt i høst. Hun opplevde at budskapet fra Utdanningsforbundet nådde frem til folk. Men fortsatt tror hun mange foresatte ikke aner hva lærerjobben faktisk består i. Hun nevner noen utfordringer: manglende ressurser til sårbare elever, kravstore foreldre og et lovverk som gjør at mange lærere kvier seg for å sette grenser og utøve sin myndighet.

– Mange tror de er eksperter på skole fordi de har gått der selv. Men det at du var elev for tjue-tretti år siden, gjør ikke at du kjenner læreryrket, sier Henden.

Hun håper historiene hun samler kan bli brukt til å opplyse foresatte, kanskje kan de også bli en del av hjem-skole-samarbeidet, på foreldre- eller FAU-møter. Forhåpentligvis når de også frem til politikere, sier hun. Og hun snuser på muligheten for at de kan brukes i lærerutdanningen.

– Mange nyutdanna lærere sier at de ikke var forberedt på virkeligheten i yrkeslivet. Kanskje kan historier som dette bli en del av utdanningen, og brukes til diskusjon også der, sier Henden.

– Er du bekymra for om historiene du deler kan få negative konsekvenser for læreryrket?

– Nei. Vi må våge å sette lyskasteren på deler av yrket som fører til at lærere slutter og vise hvor langt mange av oss strekker strikken. Jeg gjør ikke dette for å svartmale læreryrket, men jeg håper det kan være et bidrag til å redde yrkets fremtid, for vi har som kjent ingen lærere å miste.

Har selv vurdert å slutte

Da hun først startet aksjonen for seks uker siden, brakte lokalavisa Smaalenenes avis nyheten på førstesiden. Til lokalavisa fortalte også Henden om et par opplevelser hun selv har hatt som lærer.

En av dem var da hun som nyutdanna ble hun ned av en elev. Bare flaks gjorde at hun beholdt alle tennene, forteller hun. Den andre var en 9a-5-sak hun stod i for kun kort tid siden.

– Da vurderte jeg å slutte. Men jeg gjorde ikke det. Jeg fortsatte fordi jeg elsker jobben min. Fordi ingenting kan måle seg med følelsen du har etter at du har hjulpet en elev til å mestre eller fått noen til å tro på seg selv. Derav valget av emneknaggen #jegsluttetikke. Lærere tåler mye, sier Henden, men peker på at det er et problem at alt for mange forlater yrket.

Hun tror arbeidsforhold og lønna er årsakene.

– Selv om smilene du får i gangen og takken du får fra elevene ikke kan måles i kroner og øre, fortjener vi en anstendig lønn for et av samfunnets viktigste yrker, sier Henden.

– Du sier at mange tror de vet hva læreryrket består i, men ikke kjenner hele sannheten. Hvorfor er ikke sannheten bedre kjent?

– Mange lærere ønsker nok å beskytte elevene sine, mange tenker at "dette må jeg bare tåle" og mange opplever at de pålegges munnkurv. Men jeg tror det er like mange lærere som har fått nok nå, akkurat slik slagordet under streiken sa. De ønsker å bidra med sine fortellinger.