Ida er lærling hos pappa. Om noen år skal hun ta over hele bedriften.

– Hun har alltid likt motorer, fart og spenning, og kjørte snøskuter allerede som femåring. Så fort hun var gammel nok, tok hun lappen for lettmotorsykkel og førerkort for bil var i havn fire dager etter 18 års dagen, sier Jostein Hefre (62) om datteren Ida Marie Hefre (21).

– Men jeg er minst like opptatt av sminke, klær, hår og stæsj som venninnene mine. Jeg pleier å jobbe inn fredagene, slik at jeg får tid til å være sosial, det betyr mye for meg, legger Ida til.

 Var skolelei

Yrke møter far og datter i Resjem, cirka 20 minutters biltur fra Notodden i Vestfold og Telemark fylke. Familiehunden Tassen tusler rundt.

Mens pappa Jostein gikk på yrkesskole og tok fagbrev i ettertid, har Ida fullført tre år på Nome videregående skole, avdeling Søve. Hun var skolelei og valgte naturbruk på vg1, skogbruk på vg2 og påbygg i vg3.

– Etter at jeg begynte å jobbe i skogen, er jeg nesten sikker på at jeg ikke kommer til å studere, jeg kan ikke tenke meg å sitte på et kontor, sier Ida.

– Det er vanskelig å få lærlingplass, og jeg var glad jeg kunne begynne i pappas firma.

Idas lærer på videregående, Eirik Jensen, sier at dette er et yrke for de som liker skog og natur. I tillegg må man være nøyaktig og interessert i teknologi, dagens maskiner har mye elektronikk og mye data som samles inn.

– Ved Nome videregående på utdanningsprogram skogbruk har andelen jenter de siste årene ligget på vel 30 prosent. Vi har hatt 37 jenter av totalt 117 elever de siste ti årene.

Eirik Jensen mener jentene har en fordel fremfor guttene; de er roligere og fokuserer på å gjøre ting riktig, fremfor at det skal gå fort. Mange av dagens skogsoperatører begynner å dra på årene, så næringen trenger yngre krefter og gjerne jenter.

– På skolen vår er det mulig å få studiekompetanse etter tre år, samtidig som du får en yrkesutdanning. Mange av de som går skog velger å gå videre på høyere utdanning, sier Eirik Jensen.

 Må trives i sitt eget selskap

Jostein har hatt tre lærlinger før Ida, alle gutter. Han leier også inn arbeidskraft i firmaet Hefre Skogsdrift AS. Han hadde aldri drømt om at datteren skulle følge i hans fotspor, men legger ikke skjul på at han er stolt av Ida.

– Hun har blitt mer selvsikker og tør mer nå enn da hun startet, sier Jostein.

Ida synes er lett å spørre pappa hvis hun lurer på noe. Men hun lærer minst like mye av de andre i bedriften. Ida kjører nå både hugstmaskinen og lastbærer. Det vil si at hun er med på hele prosessen med å hugge trærne og frakte dem ned til veien, der tømmerbilen henter.

– Man må trives i sitt eget selskap, for vi har ikke akkurat felles lunsjpause, sier Jostein og humrer.

– Men det går fint å spise nistepakka i hytta på maskinen, der vi selvsagt både har aircondition og varmeapparat, slik at temperaturen alltid er behagelig.

Ida forteller at hun hører mye podkaster og musikk, men at fasilitetene ellers ikke er noe å skryte av. Skal hun på do, må hun gå i skogen, uansett vær og årstid. Men det å få jobbe variert og selvstendig ute i naturen, veier opp for de få ulempene.

– Hva tenker du er det beste med yrket du har valgt?

– Variasjonen, og at jeg får jobbe ute.

– Og hva er det verste?

– Å stå tidlig opp, og av og til å reparere ting på maskinen i dårlig vær.

– Hvor er du om ti år?

– Da håper jeg at jeg har tatt over pappas firma, og det planlegger vi begge for.

 Må regne med å velte

Jostein sier at det å være skogsmaskinoperatør ikke er et farlig yrke, men at man må være observant hele tiden. Selv har han veltet to ganger, Ida regner med at hun også vil oppleve en velt eller ti, men er ikke redd av den grunn.

– Jeg misliker mye søle som maskinen kan sette seg fast i. Dessuten kan jeg bli litt sur hvis det er dårlig vær og jeg må ut å reparere noe. Det er mye hydraulikk på maskinene, så det hender blant annet at slanger må byttes, sier Ida.

Hun kan nå jobbe alene, begynner klokka 06 hver dag, og jobber lange dager. Vanligvis er de flere på jobb i samme område. Alle må ha mobiltelefon tilgjengelig.

– Sikkerheten kommer alltid først, og vi har moderne maskiner med tipp topp utstyr, sier Jostein.

– Det ser kanskje tungt ut å dirigere så store maskiner, men vi opererer med lettstyrte spaker som ikke krever stor muskelkraft. Ida er et strålende eksempel på at slike jobber like godt kan utføres av kvinner som av menn, her er det personlighet og interesse som teller.

 Opplæringskontoret

Morten Hedegart i AT Skog tuller med at han ser stor forskjell på Ida og guttelærlingene de har hatt. Men det er på utseendet, ellers er det omtrent det samme. Han har samarbeidet med Jostein og andre entreprenører om opplegg for flere lærlinger opp gjennom årene.

– Entreprenørene har gjerne veldig god koll på det praktiske, men trenger litt assistanse med å komme gjennom byråkratiet, med opplæringsplaner, arbeidsavtaler, godkjenninger etc. Vi har gjort det slik at jeg er faglig ansvarlig, og tar meg av halvårssamtaler, rapportering og oppmelding til fagprøve. Det har fungert fint, og vi har hatt god hjelp fra rådgiver i fylkeskommunen når det er noe vi har lurt på, sier Morten Hedegart.

– Vi gjør vel ikke noe spesielt for å få jenter til å søke, men synes det er fint at de også er interessert. Ida er den eneste jenta her omkring som jeg kjenner til at er lærling i skogfag. Å kjøre skogsmaskiner krever ikke nødvendigvis så mye muskler. Det viktigste er at en er motivert.

Mangel på fagfolk i skogbruket – skoler jobber for å rekruttere elever

Elevene sanker sauer og melker kuer på fjellet