– Det ser ut til at denne såkalte tillitsreformen vil koke bort i mer byråkrati og rapportering, sier Jan Tore Sanner (H).
Det er de 250.000 kronene Udir nå deler ut til 40 norske kommuner han sikter til. Pengene skal gå til mer tillitsbaserte arbeidsformer i skoler og barnehager. Men nøyaktig hva er det opp til den enkelte kommune å bestemme.
– Den summen rekker knapt til å søke om pengene og rapportere tilbake. Og først nå skal kommunene finne ut hva de skal bruke pengene på. Med all respekt å melde, dette er bare tull, sier Sanner.
– Over halvparten av denne stortingsperioden er over og jeg har ennå ikke møtt én person i Skole-Norge som har forstått hva denne reformen handler om. Det har tydeligvis ikke regjeringen heller.
– Gir ingen mening
I valgkampen 2021 var tillitsreformen en av Arbeiderpartiets fanesaker. I partiprogrammet var ordet «tillitsreform» brukt hele 11 ganger. «Tillit» sto 44 steder.
I Hurdalsplattformen er også gjennomføringen av reformen pekt ut som et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet er at «tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene.»
– Men de åpner ikke for at kommunene kan vike fra dagens regelverket. Derimot skal de gjennomføre forsøk innenfor dagens rammer. Ja, da gir det ingen mening å snakke om en tillitsreform, sier Jan Tore Sanner.
Han understreker at ideen om mindre detaljstyring og mer lokal frihet, den følger Høyre. Ikke bare det, den har de selv frontet.
Høyre ville sette kommunene fri
I 2022 dro ledertrioen Erna Solberg, Henrik Asheim og Tina Bru på studietur til Danmark for å lære om det danske frihetsforsøket. Det går ut på å slippe kommunene fri fra lover å regler på ett av tre velferdsområder; enten skole, barnehage eller eldreomsorg.
De tre var fulle av lovord da de landet på norsk jord igjen, og fikk flertall i Stortinget for å etablere et frikommuneforsøk.
– Flest mulig beslutninger skal tas nærmest mulig de menneskene det angår, slo nestleder Henrik Asheim fast.
Solberg er klar på at Høyre ønsker seg mindre statlig detaljregulering og mer lokalt selvstyre. Det var bare en utfordring, mente hun.
– I Norge er det veldig mange detaljerte statlige krav til hvordan kommunene skal drifte barnehagene, skolene og eldreomsorgen, sier hun.
Nå gjentar partifelle Sanner det samme:
– Hvis man skal reelle forsøk ute i kommunene, som man skal lære av, så handler det ikke om å bare sende ut noen penger. Man må åpne for fleksibilitet i regelverket, og i dialog med tillitsvalgte og sektoren bli enige om forsøk som kan ha noe for seg, sier han.
– Har fraskrevet seg ansvaret
– Ville du støttet forsøk hvor man kuttet ut eksamen?
– Eksamen er en elevrettighet. De har rett på å prøve ut sin kunnskap for andre enn faglærer. Når det har sagt har det over lang tid vært åpnet for forsøk med andre typer prøver.
– Hva med å la kommuner kutte ut nasjonale prøver, slik man fikk gjøre i Danmark?
– Nasjonale prøver handler om å gi skoleeiere informasjon om tilstanden i skolen...
– Så hvilke regler mener Høyre man kan fravike?
– Jeg er enig med regjeringen i at initiativet til denne typen forsøk må komme nedenifra. Da jeg var kunnskapsminister åpnet vi for eksempel opp for forsøk med mer fleksibel skolestart. Vi designet det ikke, men vi hadde et tydelig formål med forsøket. Regjeringen derimot har fraskrevet seg ansvaret for innholdet i reformen de har lansert.
Han peker igjen tilbake på egen regjeringstid og jakten på tidstyvene i skolen. Sanner satte i 2018 ned en arbeidsgruppe som skulle se på lærernes tidsbruk.
– Sammen med lærerorganisasjonene og KS fulgte vi opp arbeidet med å se på hvilken rapportering og detaljstyring som kunne fjernes eller mykes opp for å gi lærerne mer tid til å være lærere. Det arbeidet mener jeg må få fornyet kraft, heller enn å satse på en reform uten mål og mening, sier Sanner.
Hos regjeringen derimot er svaret at de har tillit til at kommunene finner gode løsninger som gir mer faglig frihet til de ansatte i barnehager og skoler.
– Kan ikke vurdere hva som er nyttig lokalt
– Intensjonen til tillitsreformen er å gi kommunene handlingsrom til å løse
oppgavene sine, tilpasset lokale behov. Da kan ikke staten legge sterke
føringer for hva kommunene kan prøve ut. Men kommunene fikk noen få og viktige
føringer. Tiltakene skulle enten øke det lokale handlingsrommet, bygge sterke
profesjonsfellesskap, styrke partssamarbeidet, eller kombinasjoner av disse, skriver statssekretær
Synnøve Mjeldheim Skaar til Utdanningsnytt tirsdag kveld.
– Hvorfor måtte ikke kommunene fortelle hva man
ønsket å bruke pengene til da man søkte om tilskudd hos Udir?
– Nasjonale
myndigheter kan ikke vurdere hvilke utprøvinger som er nyttige lokalt i
kommunene, i en tilskuddsordning som skal fremme handlingsrom og tillit.
Kommunene ble gjort oppmerksom på at de må regne med å rapportere i etterkant,
ikke minst for å dele erfaringer med andre kommuner, sier Skaar.
– Sanner mener reformen er lite verdt om man ikke skal åpne
for å vike fra gjeldende regelverk i skoler og barnehager. Hvorfor åpner ikke
regjeringen for dette?
– Regjeringen har satt i gang en forsøksordning hvor vi
åpner for å vike fra det gjeldende regelverket. Vi har invitert kommuner og
fylkeskommuner til å søke om å bli med i ordningen og teste ut nye måter å løse
oppgaver på. Kommunene og fylkeskommunene har kunnet søke på forsøk innen alle
sektorer, eller på tvers av sektorer. Vi følger nå opp disse søknadene.
Saken ble oppdatert med svarene fra statssekretæren tirsdag kveld, klokka 21.19.
