Fysioterapeut:
– Arbeidsgiver er viktig for lang covid-pasienter

– Å sikre hvilepauser under arbeidsdagen er noe av det viktigste en arbeidsgiver kan gjør for at ansatte med langkovid skal kunne jobbe, sier fysioterapeut Rakel Schmidt.

Hun arbeider ved Catosenteret, som arbeider med pasienter som gir rehabilitering etter ulike skader og sjukdommer. I april 2020 kom den første pasienten som hadde hatt korona. Nå har rundt hundre pasienter har vært hos dem for å få hjelp med langtidsvirkninger av koronasjukdom.

En av dem er Marit Lehn (51). Læreren ved Ås videregående ble smittet av korona allerede i mars 2020. Nå er hun delvis tilbake i jobb, men uten hvilepausene på madrassen på grupperommet hadde det vært umulig for henne å gjennomføre arbeidsdagene.

– Madrassen har jeg fått av sjefen. Uten henne og mannen min hadde jeg ikke kunnet jobbe. Hun tilrettelegger på skolen, og han gjør alt hjemme, forteller 51-åringen.

Rakel Schmidt understreker at lang covid-plager kan komme i alle grader, og at hennes erfaringer er fra de dårligste pasientene.

– Problemene deres er total fysisk utmattelse, og vansker med hukommelse og konsentrasjon. Tung pust og smerter i brystet kan også følge med, oppsummerer hun.

Les også: Forsker: – Mange tusen barn og unge kommer til å få lang covid

Hvile og trening

Hvile er et nøkkelord i rehabiliteringa. Pasientene må helt enkelt lære å hvile. Derfor er en viktig del av opplegget å samtale om hverdagen, og slik blant anna avsløre hvilke aktiviteter i deres livsform der er som stjeler energi og derfor bør unngås.

Samtidig er fysioterapeuten opptatt av at de rammede både skal trene og jobbe.

– Utfordringa er å finne rett nivå, sier hun.

Marianne (42) sliter med utmattelse og er blitt overfølsom for lys og lyd etter korona-sykdom: – Enkelte mener jeg må ta meg sammen. Det er ikke mulig.

For treninga har flere korte økter om dagen, med hvile innimellom, vist seg å ha best effekt. Når det gjelder arbeid har svært få av deres pasienter gått rett tilbake til full jobb. For her nytter det ikke å tenke at man får ta seg sammen og guffe på. All erfaring viser at stress og forventninger om å jobbe mer ikke fører til bedring, heller tvert om.

At arbeidsgivere aksepterer akkurat det, er essensielt for at de rammede skal kunne komme tilbake på arbeidsplassen. Å bli møtt med forståelse er viktig i seg sjøl. Det er også en forutsetning for den viktige dialogen om tilrettelagt arbeid og arbeidsmengde, ifølge Schmidt.

Håp om å bli frisk

– Det er viktig at arbeidsgiver legge til rette for hvilepauser under arbeidsdagen, understreker hun.

For å illustrere at å presse seg ikke fører til bedring, forteller Rakel Schmidt om pasienten som hadde trent bakkeintervaller i et halvt år uten framgang.

– Ved å trene med seksti til åtti prosent av makspuls fikk hun mye bedre effekt. Dette er relativt lett trening. Men å presse seg over dette, som det er fristende å prøve på når en gjerne vil bli frisk fort, det har ingen effekt, sier hun.

– Dessuten har erfaringene med lang covid-pasienter vist at lidelsen ikke er så spesiell som vi kanskje har trodd. Den likner på ettervirkninger vi kjenner fra andre infeksjonssjukdommer. Det er problemer man blir frisk av. Derfor er det godt håp om at det også gjelder for lang covid, mener Rakel Schmidt.

Les også: FHI: – Lærerne har hatt et forsvarlig arbeidsmiljø i pandemien

Det samme mener FHI. Forskningssjef Signe Flattorp uttaler til Utdanningsnytt at de heller ikke mener at ett år med plager etter korona-sykdom er å betrakte som et varig mén.

– Nei, vanligvis ikke. Har man ligget på intensiven og fått skade på lungene, er det risiko for permanent skade, selv om rehabilitering kan gi betydelig bedring. Men ett år med luftveisplager og hjernesymptomer er ikke lenge nok til at vi kaller det varig. Flere studier viser at prognosene er gode for de fleste. Mye går over av seg selv, og der det ikke gjør det, mener vi rehabilitering kan hjelpe, sier Flottorp.