I Argentina har inkluderende språk blitt en viktig symbolsak i kampen for likestilling
Argentinere har kommet langt når det gjelder å innføre kjønnsnøytrale alternativer i språket. I kampen for likestilling mellom kvinner og menn er dette blitt en viktig symbolsak.
Med sine 44 millioner innbyggere er Argentina det fjerde største landet i Latin-Amerika (Brasil er størst med sine i overkant av 200 millioner innbyggere) og har vist seg å være toneangivende i aktuelle spørsmål som kan bidra til å konsolidere rettighetene til marginale samfunnsgrupper i landet.
Argentinske lovgivere var blant de første på kontinentet til å legalisere likekjønnet ekteskap (2010), det er innført kvotering av transpersoner i offentlig sektor, og kvinnekampen og feministbevegelsen står sterkt i denne latinamerikanske republikken. Ni Una Menos-bevegelsen, som kjemper mot kvinnedrap – femicidio – og senere har fått fotfeste over hele kontinentet og blitt et regionalt symbol på kampen for rettferd og beskyttelse for kvinner, startet her.
Det er farlig å være kvinne i Latin-Amerika, bare i Argentina blir det drept en kvinne hver 30. time. Den argentinske kvinnebevegelsen vant også en stor seier da det 24. januar 2021 ble vedtatt selvbestemt abort, i et land hvor det har blitt utført så mange som en halv million ulovlige aborter hvert år, ofte med store konsekvenser særlig for kvinner tilhørende lavere samfunnslag.
Kjønnsnøytrale alternativer
Et symbol i kvinnekampen er også ønsket om å gjøre språket kjønnsnøytralt, og dermed mer inkluderende, gjennom nye pronomen og bøyningsendelser. På spansk er hankjønn såkalt «umarkert» og anses som nøytralt grammatikalsk. Snakker man om en gruppe mennesker, kaller man dem ellos. Er én mann med i en gruppe kvinner, omtales gruppen i hankjønn, tross kvinnenes overtall. Foreldre er padres (av padre – far); venner er amigos; argentinere er argentinos, alle med hankjønnsendelser.
Argentina har markert seg i kampen for å finne et praktisk, kjønnsnøytralt alternativ til dette maskuline språksystemet, og suffikset -e har tilsynelatende vunnet fram: amigues og argentines brukes nå ofte når man ønsker å referere til begge kjønn.
I akademia er det allerede obligatorisk å sørge for et inkluderende språk, da gjerne ved å bruke @ eller x i stedet for o eller a i pronomen og bøyningsendelser (for eksempel l@s argentin@s eller lxs argentinxs). Den nye «trenden» med suffikset -e brer om seg særlig i yngre generasjoner, og særlig i de store byene, der barn og unge både skriver og snakker denne formen for lenguaje inclusivo, og irettesetter dem som ikke gjør det.
Både skoler og universiteter godtar i stadig større omfang den kjønnsnøytrale språkformen i oppgaver og eksamener, og storaviser som Página 12 (i Argentina det Klassekampen er i Norge) skriver sine saker med inkluderende skriftspråk.
Men bruken følger også ulike konfliktlinjer, ofte politiske, ideologiske og by−land-relaterte. Man kan utsettes for latterliggjøring hvis man sier argentines i feil setting, og fordømmelse hvis man glemmer seg og sier argentinos. Det er også stor forskjell på hvordan skolene har omfavnet språkfenomenet. Byskolene er for eksempel mer tilbøyelige til å godta bruk av de nye formene enn skolene i provinsene og på landsbygda.
Den spanske «språkrådet» Real Academia Española (RAE) har også ved flere anledninger avvist behovet for en slik reform, med begrunnelse i at det umarkerte hankjønnet i språket er å anse som nøytralt i grammatisk forstand. Men selv på den argentinske høyresiden streber politikerne etter å tilpasse seg tidsånden, og man kan ofte høre dem henvise til argentinas, argentinos y argentines, for ikke å trå noen på tærne – selv om hele poenget er at argentines skal inkludere alle. Tiden vil vise om det inkluderende språket i argentinsk spansk er kommet for å bli.
Om forfatteren
Signe Prøis er oversetter, skribent og forlegger i Camino Forlag. Hun lenge vært aktiv latinamerikanist og har bodd i lengre perioder i Argentina, Haiti, Den dominikanske republikk og Uruguay. Vinteren 2020 startet hun Camino Forlag, som har som formål å åpne for litteratur fra hele verden, og da særlig latinamerikansk litteratur.
