Flerspråklig utdanning i Latin-Amerika – konsekvenser av pandemien
Nedstengte skoler på grunn av korona—pandemien har store sosiale og økonomiske konsekvenser for de som ikke har utstyr til å følge digital undervisning.
Latin-Amerikas historie er bygget på kolonialisering, utrydding og marginalisering av urfolk. Men det er også en historie om folkenes motstand og utholdenhet. Over 500 urfolk lever i det vi i dag kjenner som Latin-Amerika. Brasil, Colombia, Mexico og Peru er landene med størst antall urfolk, mens Bolivia og Guatemala har den største andelen innbyggere som er urfolk.
Det anslås at om lag 10 prosent av den latinamerikanske befolkningen – altså over 60 millioner mennesker – er urfolk. I lys av historiens angrep på dem og den ekstreme rasismen som fremdeles lever i beste velgående, er det fortsatt mange som ikke kjenner eller vedkjenner seg egen identitet.
Skole som middel for undertrykking
På samme måte som i Norge har skolene vært et viktig virkemiddel for å undertrykke urfolks identitet; de har blitt nektet å snakke sitt eget språk eller bruke sine tradisjonelle klær. De har blitt tvunget inn i den hegemoniske «kulturen» og ofte fått høre hvordan de ville forbli fattige, underutviklede eller tilbakestående dersom de ikke brukte og lærte seg det offisielle språket. [Se note 1]
Retten til utdanning på eget morsmål, og en utdanning som inkorporerer deres historie, deres kultur og kunnskap, har derfor blitt et viktig krav for mange urfolk. Det er viktig for å anerkjenne dem som en del av befolkningen og historien, men også for å ta tilbake og styrke deres identitet. De siste 15 årene har man sakte, men sikkert, fått en anerkjennelse for dette kravet – i hvert fall på papiret – og i flere land skal myndighetene tilby en flerkulturell, flerspråklig utdanning (EBI på spansk). Alle elever skal få opplæring i eget språk, og det skal benyttes pensum tilpasset kulturen og folkene i regionen der elevene bor.
Effekten av nedstengte skoler
EBI-modellen hadde mange hinder, som mangel på finansiering, læremidler og støtte. Koronapandemien har gjort situasjonen enda mer utfordrende. En rapport fra UNICEF [Se note 2] viser hvordan tilgangen på kvalitetsutdanning i tråd med urfolks tradisjoner og kultur har blitt verre under pandemien. Det er vanskelig å fastslå de langsiktige samfunnsmessige konsekvensene og effekten på læringsutbyttet, men i rapporten advares det om store tilbakeslag. Nedstengte skoler hadde enorme konsekvenser i seg selv, og særlig for alle dem som ikke har ressurser eller verktøy til å kunne følge digital undervisning.
Selv om noen land har gjort et forsøk på å tilby utdanningsmateriell og timer på noen urfolksspråk, så er det aldri et tilbud som når ut til alle språk, eller som omfatter alle klasser og utdanningstrinn. Tilgangen er særlig vanskelig for dem som bor i rurale områder.
Afroetterkommere er en annen gruppe som på samme måte som urfolk har rett på flerspråklig og tilpasset utdanning. Dette allerede begrensede tilbudet har stagnert helt, og regjeringene har ikke funnet mekanismer for å følge opp dette eller utviklet materiell for de ulike språkene som er i bruk.[Se note 3]
Og pandemien ser ikke ut til å slippe tak med det første. Latin-Amerika er en region der vaksinedekningen er ufullstendig og ikke når alle. Det betyr at disse utfordringene kan vokse seg enda større − konsekvensene likeså.
NOTER
1 Pedro Moyé Noza (Bolivia) under Den 9. internasjonale kongressen om flerspråklig og interkulturell utdanning i Latin-Amerika
2 UNICEF (2021). Educación intercultural bilingüe en américa latina. Avances y retrocesos en el marco de la pandemia de la COVID-19. Hentet fra: https://www.unicef.org/lac/media/22251/file/EIB-AMERICA-LATINA-SPA.pdf
3 Det dreier seg her om flere ulike språk: garifuna, atacame og de ulike kreolske språkene for å nevne noen. Flere av dem er en blanding av språk fra flere opprinnelsesområder, og for noen er de og innblandet en del engelsk.
