En demonstrant holder opp et bilde av en av lærerstudentene som forsvant for sju år siden.
Foto: SOPA Images
Den farlige pedagogikken
Fagartikkel: Lærerskolen Ayotzinapa og andre tilsvarende skoler i Mexico og Guatemala blir av myndigheter og andre oppfattet som en trussel. Derfor er de under stadig angrep.
26. september 2014 ble 43 lærerstudenter i Mexico bortført og «forsvunnet». Vi er kanskje ikke vant med begrepet å bli forsvunnet, men det er i høyeste grad realiteten i Mexico. Tvungne forsvinninger er en metode som ble aktivt brukt av militærdiktaturer i hele Latin-Amerika, og det brukes fortsatt den dag i dag. Studentene ble forsvunnet, og hendelsen blottla dermed den mexicanske statens sanne ansikt: hvor tett sammenvevd narkokartellene er med politi, militæret og den politiske makteliten, et gjennomkorrupt statsapparat og rettsvesen, der forsvinninger skjer på nesten daglig basis, og hvordan store deler av befolkningen lever uten rettssikkerhet.
Den delen av historien vi ikke hører så ofte om, er hvordan denne forsvinningen skriver seg inn i en rekke angrep fra myndighetenes side mot skolen de var elever ved.
Ungdommene fra Ayotzinapa
De savnede ungdommene er studenter ved lærerskolen Ayotzinapa i delstaten Guerrero. Disse escuelas normales finnes over hele Mexico, så vel som i Guatemala og flere andre latinamerikanske land. I Mexico ble de opprettet i kjølvannet av revolusjonen på 1920-tallet, mens den første skolen i Guatemala kom på slutten av 1800-tallet. Selv om noen vil hevde at lærerskolene i Guatemala ikke har den samme politiske historien som i Mexico, var det likevel under revolusjonstiåret 1945–54 at de fleste guatemalanske lærerskolene ble opprettet. På grunn av rollen skolene har spilt, og fortsatt spiller i dag, er de under angrep fra myndighetene.
Disse skolene utdanner ungdom til å bli lærere i rurale områder. De fleste studentene kommer selv fra fattige urfolksområder og marginaliserte familier. Flere av skolene ligger i områder staten i bunn og grunn har forlatt: Helsetilbudet er nærmest ikke-eksisterende, og avstanden til det offentlige er stor. At skolene har ligget utenfor de store byene, har gjort dem mer tilgjengelig for flere. Disse lærerskolene er ofte et av de få utdanningstilbud disse menneskene har tilgang til.
Både Guatemala og Mexico er land med en relativt stor urbefolkning og mange ulike språk. Urfolkene i Latin-Amerika bærer på en historie preget av kolonisering, ekstrem rasisme og marginalisering. I dag er derfor mange urfolkssamfunn fortsatt blant de mest fattiggjorte, de med lavest utdanningsnivå og minst tilgang til politisk makt og ressurser. På disse skolene blir elevene utdannet til å bringe kunnskapen tilbake til den landsbygda eller bydelen de kommer fra.
Frigjøring
Følgende sitat fra Paulo Freire er relevant for disse lærerskolene:
"En frigjørende utdannelse består i handlinger av erkjennelse, ikke overføring av informasjon."
Studentene må forstå og utøve sitt virke innenfor sine egne lokalsamfunn, som igjen bidrar inn i deres egen utdanning. Freire arbeidet for en pedagogikk der læring skjer i samspill mellom lærere og elever, og der de sammen på en kritisk måte utforsker sin virkelighet. Denne kritiske tenkemåten kan ikke individualiseres, men er et utgangspunkt for å forandre verden på bakgrunnen av den forståelsen de har kommet frem til i fellesskap.
Med det sier han at kunnskap ikke er nok i seg selv; den må knyttes til handling, og det innebærer å bidra til å bryte ned undertrykkende strukturer uten at man skaper nye maktrelasjoner. Dette er altså en pedagogikk som er nært forbundet med solidaritetstanken.
Opprør blant lærerstudenter
I 2013 tok lærerstudentene i Guatemala til gatene i protest mot regjeringens forslag om å legge ned lærerskolene og flytte utdanningene til universitetet. Sett med norske briller kan det synes som en uproblematisk omorganisering, men konsekvensene er store for dem det angår. Å flytte lærerutdanningen til universitetene er det samme som å flytte den inn til de større byene, som igjen innebærer større kostnader og at man må flytte vekk og ikke kan bidra i hjemmet. Dette er en umulighet for mange av dem som tar denne typen lærerutdanning. [Se note 1]
Det at studentene tok til gatene, viser hvordan de selv forstår seg som politiske subjekter. Det er her – i skolenes politiske profil – kjernen til regjeringenes ønske om å eliminere lærerskolene ligger.
I Mexico kommer flere kjente menneskerettighets- og fagforeningsaktivister fra disse skolene. Også i Guatemala er lærerforeningen blant den sterkeste og best organiserte av alle fagforeningene i landet. I Mexico har også kritisk tenkning og politisk aktivisme vært en viktig del av lærerskolene, og er dermed knyttet til den politiske venstresiden og de sosiale bevegelsene. Selv om denne relasjonen er mindre kjent og til stede i Guatemala, er, som vi har sett, også elevene her politiske aktører som tar til gatene for å forsvare sine rettigheter. Det skjer til tross for at de blir møtt med vold og kriminalisert for sin motstand.
En trussel mot det bestående
Skolen i Ayotzinapa er på mange måter et særskilt tilfelle, i lys av sin lange historie med motstand mot myndighetene. Også studentene ved skolen viderefører denne tradisjonen og har selv en forpliktelse til den politiske kampen. Som John Gibler skriver i sitt essay i boka «Ayotzinapa – i live da de tok dem»:
"Regjeringen ser på Guerrero som et arnested for opprør, og på Ayotzinapa-studentene som unge geriljasoldater i forkledning [...] Bare det at skolen finnes, oppfattes som en trussel."
Nylig organiserte studenter ved en annen lærerskole i Mexico protester mot regjeringen. De krevde å få gjennomføre opptakseksamen ved fysisk oppmøte. Argumentet er at flere av studentene verken har økonomiske ressurser eller tilgang på verktøy som kreves for å gjennomføre en digital eksamen. Under protestene ble de møtt med politivold og tåregass og til slutt fjernet med makt.
Angrepet mot skolene fra offisielt hold spenner altså fra det rent byråkratiske, trusler om budsjettkutt og omorganisering, til kriminalisering av organiserte elever og fysiske angrep fra tilsynelatende kriminelle strukturer mot skolebygninger eller elever.
Forsvinningene av elevene ved lærerskolen i Ayotzinapa må forstås ut fra narko-staten Mexico, men angrepet må også forstås i lys av at den samme staten ønsker å fjerne disse lærerskolene. Selve tanken om å utdanne de undertrykte, de fattiggjorte og de marginaliserte er truende. Og frykten for å utdanne en kritisk masse er en trussel de er villig til å stanse for nesten enhver pris.
NOTE
1 Regjeringen i Guatemala vant frem, og fra 2015 var lærerstudiet underlagt det offentlige universitetet USAC. I dag ser vi konsekvensene: lavere kvalitet på utdanningen og et fall i studenttallet på hele 91 prosent, noe som vil gi landet et lærerunderskudd om få år. I 2020 har man derfor vedtatt å gjenopprette lærerskolene.
