Didrik Solli-Tangen: Turte ikke gjøre rampestreker i barnehagen

Artisten Didrik Solli-Tangen (35) innrømmer at han gjorde rampestreker i barndommen, men ikke på femårsklubben i barnehagen. Til serien "Mitt barnehageminne" har vi snakket med artisten.

– Jeg oppførte meg nok ekstra fint fordi mamma jobbet der, sier Didrik og gliser.

At han måtte dele morens omsorg med de andre barna, reflekterte ikke Didrik over.

– Mamma jobbet der nok mest fordi lillebroren min, Emil, og jeg var der. Jeg syntes det var fint at hun jobbet der, sier han.

Og én ting minnes han godt fra barnehagen.

LES OGSÅ: Jon Niklas Rønning så på da de tøffeste guttene i barneparken lå rett ved siden av togskinnene, mens toget passerte

Fikk sitt første kyss

– Jeg husker fortsatt da jeg fikk mitt første kyss. Under en benk på femårsklubben – av ei som heter Stine, sier Didrik.

– Ble det noe mer?

– Nei, det gjorde nok ikke det, svarer Didrik og ler.

Han legger til at han og Stine likevel ble gode venner og hadde kontakt ut ungdomsskolen.

Før femårsklubben gikk Didrik i barnepark i kjelleren på bedehuset på Heistad i Porsgrunn.

– Jeg begynte i barnepark da jeg var tre. Bare en dag eller to i uken når mamma hadde behov. Hun var hjemme med Emil og meg til vi begynte på skolen, sier Didrik.

– Jeg stortrivdes, mens det var litt tøffere for Emil. Jeg minnes at han syntes det var trist, og gråt når mamma dro derfra, sier Didrik og legger til at han sikkert hadde sine sentimentale stunder med tårer, han også.

LES OGSÅ: Helsesista: –Det at jeg i barndommen fikk lov til å være utenfor den firkantede boksen, har vært en styrke for meg

Glad i oppmerksomhet

Didrik husker at de sang O, du som metter liten fugl og hadde noen sangleker, men utover det var det ikke sang og musikk i barnehagen eller i barndommen som gjorde at han er der han er i dag.

– Jeg forsto ganske sent at jeg skulle drive med sang. Det var tilfeldig at det ble sånn, sier Didrik, som begynte å ta sangtimer som 16-åring.

Ingen av foreldrene var spesielt opptatt av sang, men de spilte mye musikk. Didrik har alltid vært glad i oppmerksomhet, og det var det som motiverte ham til å satse på sang. På slutten av ungdomsskolen begynte han som trommeslager i punkbandet «Lykkehjul».

– Vi ble aldri noen stor suksess, men jeg likte meg på scenen. Det var jo der all oppmerksomheten var, forteller Didrik.

Han meldte seg på en lokal sangkonkurranse sammen med en fra parallellklassen som spilte piano.

– Vi vant, og det var nok da jeg fikk blod på tann, sier Didrik, som seinere har vunnet den norske finalen i Melodi Grand Prix og blitt nummer 2 i Stjernekamp.

LES OGSÅ: Espen Grjotheim: «Jeg minnes at vi satt med erteposer på hodet og sang i barnehagen»

Endret syn på barn

Men tilbake til barnehagen. Didriks kone, Angelica Omre, er barnehagelærer og familieterapeut, er COS-sertifisert og har jobbet i barnehage i ti år. Gjennom henne har Didrik fått et godt innblikk i dagens barnehage.

– Måten vi forstår barn i dag – og hvordan vi ser verden fra deres ståsted, har endret seg siden jeg vokste opp. Voksne i dag vet mer om barns utvikling og er i større grad bevisste på at barn har sitt eget perspektiv. Om vi vil forstå, kan vi ikke overstyre, men må forsøke å se utfordringer barna opplever, fra deres ståsted. Men selv med den kunnskapen synes jeg dette er vanskelig. Det er fort gjort å være rasjonell og snakke ut fra sin egen fornuft, sier Didrik, som mener at alt vi kan gjøre bedre, er bra.

– Spørsmålet er om jeg hadde blitt et annet menneske om jeg ble møtt med den tilnærmingen som min datter og sønn opplever. Vi ser jo ikke effekten før barna blir voksne, sier Didrik.

LES OGSÅ: Tre komikere om hva som var avgjørende i barndommen for at de ble komikere