Brenna: – Relevant å stille spørsmål ved om dagens vurderingssystem har for mange elementer

På en pressekonferanse tirsdag, fikk kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) overlevert første delinnstilling fra kvalitetsutviklingsutvalget.

Utvalgsleder Tine Sophie Prøitz sier i et intervju med Utdanningsnytt at hun ikke vil blande seg inn i den politiske debatten. Det betyr at de vanskelige beslutningene knyttet til eksamen, nasjonale prøver eller hvilke internasjonale undersøkelser Norge skal delta i, vil ligge på kunnskapsministerens bord.

– Lærerne opplever ikke at vurderingssystemet gir god nok støtte

I nesten ett år har professor Tine Sophie Prøitz og hennes utvalg sett på bruken av prøver og rapportering i skolen. Deres konklusjon er at systemet er for omfattende og kvantitativt.

– Utvalget peker på at flere av temaene de tar opp i delrapporten må avklares politisk.

– Jeg skal lese delrapporten. Men utvalget jobber nå videre og skal komme med sine anbefalinger i sluttrapporten som kommer i oktober. Før den foreligger, kommer det ikke til å bli tatt noen beslutninger på nasjonalt nivå. Nå håper jeg mange vil lese det kunnskapsgrunnlaget som ble overrakt til oss i dag og at flest mulig engasjerer seg i debatten, sier hun.

– Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem er stort og inneholder så mange elementer at selv de som har forsket på vurdering i 20 år, forteller at de har lært mye nytt. Hva sier det om dagens system?

– Det utvalget beskriver, er at vi har fått et svært omfattende system med veldig mange ulike aktører som samler inn og analyserer data om skolene og elevene våre. Kvalitetsvurderingssystemet består nå av så mange elementer at det nesten er umulig å få full oversikt over dem, sier hun.

- Gleder meg til å gå inn i arbeidet

På spørsmål om det er behov for å rydde opp, sier Brenna at det er det utvalget er i gang med.

– Jeg tror mange etterspør mer forutsigbarhet og færre fikse ideer fra for eksempel lokale politikere eller private aktører. Utvalget reiser allerede nå spørsmål om dagens system inneholder for mange elementer. Det er åpenbart et relevant spørsmål å stille, mener Brenna.

Kunnskapsministeren er i tillegg opptatt av at de ulike aktørene, som nasjonale myndigheter, private aktører, skoleeiere, skoleledere, lærere og elever har ulike behov.

- Beslutninger knyttet til hvordan vurderingen skal foregå, tas både nasjonalt og lokalt. Slik vil det være også etter at utvalget har levert sin sluttrapport. Men det at vi nå har fått et utvalg som gjennomgår og systematiserer informasjonen om dagens kvalitetsvurderingssystem er helt nødvendig for å klare å utvikle et best mulig system framover. Mange synes kanskje det høres rart ut, men jeg gleder meg faktisk til å gå inn i dette arbeidet, sier hun.

Handal: – Vi må avlyse myten om at lærere famler i blinde uten nasjonale prøver

– Det gjør de ikke, fastslår Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, i en kommentar til delrapporten om prøver og rapportering i skolen.

Følg debatten: Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og «Schrødingers elefant»

– Det utvalget har gjort, og skal gjøre framover nå, er å spørre de ulike aktørene i sektoren hvilke behov de har. Deretter må vi politikere lytte til de svarene vi får. Vår jobb blir å finne ut av hva vi skal bevare, endre, utvikle eller avvikle. Den videre debatten rundt det ser jeg fram til, sier Brenna.

- En god start

Aslak Berntsen Husby, leder i Elevorganisasjonen, mener kunnskapsgrunnlaget som ble overlevert til Tonje Brenna i dag er en god start.

– Nå bør vi gå et skritt videre og ta debatten om eksamen, sier han.

For Elevorgansiasjonen er krystallklare på at eksternt vurdert skriftlig eksamen i videregående opplæring er en gammeldags og utdatert form for sluttvurdering.

– Det er bra at Utdanningsdirektoratet, parallelt med utvalgets arbeid.skal iverksette utprøving av alternative vurderingsformer, sier Husby.

– Utdanningsdirektoratet har bedt om tid fram til 2025 for å utarbeide et forprosjekt. Tar det for lang tid å få til endringer?

– Også vi i Elevorganisasjonen ønsker at alternative vurderingsformer skal prøves ut, så da erkjenner vi at det kan ta tid. Det viktige er å få på plass et godt system for sluttvurdering som er tilpasset det skolesystemet vi har i dag, sier Husby.

– Hva mener du om å overlate til Utdanningsdirektoratet å utforme forsøkene?

– Elevorganisasjonen er representert i referansegruppa og vi har en god dialog med Utdanningsdirektoratet, så det ser vi positivt på.

Eksamen bidrar ikke til læring

– Det eksperimenteres mye med underveisvurderingen, blant annet karakterdempet hverdag. Men beslutningene om eksamen tas nasjonalt. Hva har det å si?

– Nå har både Oslo og Rogaland besluttet politisk at de vil søke staten om å få teste ut alternative eksamensformer. Det håper jeg de får ja til gjøre og dette skal vi følge med på, sier han.

Han minner om at Tonje Brenna oppfordret deltakerne på Elevtinget til å gå tilbake til sine kommuner og fylker og få dem til å iverksette lokale forsøk med alternative eksamensformer.

– Den ballen har vi i Elevorganisasjonen tatt. Derfor jobber vi nå nasjonalt og lokalt for å få til endringer på dette feltet, sier Husby, som også håper utvalget vil bidra til videre debatt.

– Hvorfor er det viktig å droppe eksamen?

– Vi har nå fått flere forskningsrapporter, blant annet en fersk META-rapport, som sier at det ikke er noe forskning som peker mot hva som gir det beste bildet av eleven av standpunkt- og eksamenskarakterer. Og FOU-rapporten, som KS og Elevorganisasjonen presenterte 26. januar, viser til at lærere ser på eksamen som en strukturell hindring for elevmedvirkning, sier Husby og legger til:

- Det å vurdere elever i tilfeldige fag over en, eller et par dager, kan umulig gi et helhetsbilde av hva man faktisk kan. Det som bidrar til læring, er skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra lærerne som forteller hvordan vi skal jobbe videre i fagene.

Dette er grunnen til at både utvalget og politikerne bør ta tak i eksamen, mener Elevorganisasjonen.