– Lærerne opplever ikke at vurderingssystemet gir god nok støtte

– Det er ikke enkelt å beskrive dagens kvalitetsvurderingssystem. Det er omfattende og det består av både obligatoriske og frivillige prøver. I tillegg er det så mye mer, aktørene forholder seg også til en rekke prøver fra private aktører, høyskoler og universiteter. Det handler om nasjonale prøver, kartleggingsprøver, internasjonale undersøkelser, standpunktkarakterer og eksamen i tillegg til en rekke andre ordninger, sa professor Tine Sophie Prøitz da hun innledet tirsdagens pressekonferanse.

I nesten ett år har hun og resten av Utvalg for kvalitetsutvikling gjennomgått bruken av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen.

Noen av hovedfunnene i rapporten er at flere unge enn før oppgir at de ikke trives på skolen, at de kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen. Samtidig svarer lærerne at de opplever at systemet ikke gir god nok støtte og informasjon.

– Dessuten vier systemet mest oppmerksomhet til det som kan måles og telles. Der ligger det en risiko for at skolens brede mandat, danning og utdanning, ikke verdsettes i tilstrekkelig grad, sa Prøitz.

For 20 år siden ble Prøitz bedt om å være sekretær for «Kvalitetsutvalget», ledet av tidligere statssekretær Astrid Søgnen (Ap). De presenterte til slutt 117 forslag, blant annet; «Bortfall av avgangsprøven i grunnskolen, innføring av nasjonale prøver og mappe som gjennomgående vurderingsverktøy.»

Nå ligger disse og flere andre forslag fra «Kvalitetsutvalget» på bordet til revurdering.

Utdanningsnytt snakket med Prøitz i forkant av pressekonferansen tirsdag. Da fortalte hun om et omfattende arbeid det siste året. Og understreket, at utvalget ikke er en ny eksamensgruppe.

Ikke konkludert om eksamen

– Utvalget kommer ikke til å løse alle utfordringer knyttet til eksamen. I kvalitetsvurderingssystemet er eksamenskarakterer først og fremst en informasjonskilde. Utdanningsdirektoratet arbeider med å følge opp Eksamensgruppas anbefalinger parallelt med arbeidet i vårt utvalg, sier Prøitz.

Hun legger til at det også har skjedd mye med underveisvurderingen de siste årene.

– Mange ungdomsskoler og videregående skoler tester ut karakterdempet hverdag. Det er interessant. Men resultatene fra forskningsprosjektene som følger praksisfeltet, vil ikke foreligge før vi skal levere vår sluttrapport. Den kommer etter planen i oktober 2023 og vil inneholde forslag til endringer av dagens system.

Det er også en utfordring «at man er bakpå», sier Prøitz.

– Når nye reformer og læreplaner innføres, har vi i Norge hatt en tendens til å henge på vurdering til sist. Sånn er det også denne gangen. Samtidig har skolene jobbet så mye med vurdering de siste årene, at vi nå er i en helt annen situasjon når det gjelder kompetanse i sektoren.

– Vil ny opplæringslov, som legges fram denne våren, påvirke sluttrapporten deres?

– Vi har ikke registrert noe ønske om å endre opplæringsloven, men utvalget har diskutert høringsutkastet til ny lov og hvordan det ivaretar kvalitetsutvikling.

Sammenligner med nordiske land

– NIFU kom nylig med en rapport som beskriver hvordan sluttvurderingen, og delvis også underveisvurderingen, foregår i alle de nordiske landene. Tar utvalget hensyn til det?

– Utvalget har i delutredningen valgt å se til de nordiske landene, siden vi er likest. NIFU-rapporten beskriver også de relativt store forskjellene mellom landene i sluttvurderingen.

– Som at kun Norge og Danmark har eksternt vurdert skriftlig eksamen underveis i utdanningsløpet?

– Ja, det var et interessant funn. Det er også forskjeller knyttet til mulighetene for å forbedre eksamensresultatene sine, slik også Aasen–utvalget nå har påpekt. I Norge har vi sett på det som rettferdig å få ta opp igjen fag. I Sverige ses det på som urettferdig.

Prøitz ser også fellestrekk, som at alle nordiske land ser på kvalitetsutvikling som viktig.

– Jeg tror vi skal la oss inspirere, men ikke herme. Vi har litt ulike tradisjoner, og derfor bør vi utvikle våre egne systemer. I løpet av våren kommer utvalget til å ha et internasjonalt seminar om kvalitetsvurderingssystemer i andre land, sier hun.

Norge og Danmark er de eneste nordiske landene som har eksamen

Ulikt syn på rettferdighet

– Sluttvurderingen skaper gjerne engasjement, blant annet knyttet til karakterbasert inntak til videregående skoler og inntaket til høyere utdanning. Hvordan ser du på den debatten?

– Det er viktig at vurderingssystemene er så rettferdige som mulig. Men som rapporten om de nordiske landene viser, så er det ulikt syn på hva som oppfattes som rettferdig. Sett i lys av Aasen–utvalget, er dette noe vi må forholde oss til. Men som utvalg skal vi nok ikke mene så mye om opptakskriteriene til høyere utdanning. Utvalget er imidlertid opptatt av hva slags informasjon standpunkt- og eksamenskarakterer gir og hvordan de kan brukes i kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling.

– Finske elever får kun standpunktkarakterer, helt fram til studenteksamen siste året på videregående. Den vurderes eksternt. Har finnene større tillit til lærernes vurdering?

– Også i Norge har det tradisjonelt vært høy tillit til lærernes standpunktvurderinger. Det er påvist gjennom forskning. Politisk har det også vært aksept for at man skal ha tillit. Det har vært et ønske om at lærerne skal ha hånd om standpunktvurderingen, fordi det har så mange fordeler knyttet til lærerens faglighet og profesjonalitet.

– Men debatten om tillit til lærernes vurdering går likevel?

– Kvaliteten på standpunktvurderingene kan selvsagt alltid diskuteres. Det kan også kvaliteten på eksamen. Jeg har vært opptatt av at lærere må få støtte i sine standpunktvurderinger, også kollegial støtte, og nyere studier tyder på at mange lærere samarbeider mer om standpunktvurdering i dag.

Tidkrevende å vurdere

På spørsmål om hva som skal til for å få til et godt og troverdig system svarer Prøitz; tid og involvering.

– Analyser og fortolkning av data krever tid til å samle dem inn, gjennomgå dem og ta dem i bruk i profesjonsfellesskapet. Dessuten inngår jo skoleledelsen og skoleeierne også i profesjonsfellesskapet. Det er viktig at alle aktørene har tid til å fortolke informasjon fra prøver, verktøy og informasjonskilder, ikke bare hver for seg, men også sammen.

Forsker: – Skal skolene klare å endre vurderingskultur, må de legge mindre vekt på karakterer

– Har lærerne en større autonomi knyttet til vurdering enn de selv har vært klar over?

– Det er jeg usikker på. Dagens opplæringslov er utformet slik at den gir stort handlingsrom knyttet til metodikk i underveisvurderingen. Derfor kan metodene variere fra skole til skole og fra klasserom til klasserom. Samtidig er det lærere som etterlyser tydeligere vurderingskriterier.

Prøitz legger til at stor variasjon i vurdering ikke er nytt.

– Første gang jeg studerte ulik vurderingspraksis i skolen var i 2009. Men fortsatt mangler vi større systematiske studier på dette. Vi har noen studier av hvordan standpunktkarakterene settes, men vi skulle gjerne hatt flere. Det er bakgrunnen for at jeg har advart mot å konkludere for sterkt om hva lærere gjør. Vi vet rett og slett ikke nok om det, sier hun.

Frihet til å velge teknologi

Et annet felt utvalget må forholde seg til, er digitaliseringen. Elever kan nå velge om de vil svare på oppgaver med fagartikkel, film eller podkast. Mange har også tatt i bruk digitale mapper. I tillegg er eksamen i ferd med å bli digitalisert. Mange lærere etterspør nå klarere retningslinjer.

– Det å være nysgjerrig på teknologiske løsninger og digitale læremidler er en del av lærernes hverdag. Og det at elevene har fått større frihet til å velge hvordan de vil vise sin kompetanse, gjør meg ikke bekymret. Samtidig ligger det i vårt mandat å gjennomgå bruken av ulike verktøy, metoder og kilder. Da blir det interessant å se på det totale omfanget av hva som tilbys. Her er det ikke bare nasjonale myndigheter som tilbyr ulike systemer for måling og sammenstilling av informasjon. Vi har ingen total oversikt, men gjennomgangen utvalget har gjort, viser at omfanget av tilgjengelige prøver, verktøy og datakilder er stort.

– En viktig problemstilling er at profesjonelle ikke blir tatt med på råd i valg av ordninger. Det at lærere kan bli pålagt å bruke verktøy de ikke finner relevante eller interessante, er et tema som bør diskuteres videre.

Prøitz sier utvalget har sett at variasjonene er store, men at retningslinjene foreløpig er få.

– Det er ikke sikkert at stor valgfrihet er galt, men ser vi de digitale systemene opp mot nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, så trenger vi en debatt om hvordan systemene eventuelt skal virke sammen.

Her kan elevene levere skoleoppgaver med podkast og TikTok-video

Lurt å ikke forhaste seg

– I forbindelse med budsjettforliket i Stortinget i fjor, fikk SV gjennomslag for at alternative eksamensformer skal utprøves. Samtidig har Brenna lovet at karakterer og eksamen skal bestå. Hvordan skal utvalget håndtere det?

– Den politiske debatten skal jeg ikke legge meg opp i. I utvalget forholder vi oss til gjeldende lover og forskrifter, der standpunktkarakterer og skriftlig og muntlig eksamen inngår. Sånn jeg har forstått det, skal Udir utforske andre måter å gjennomføre eksamen på. Udir har dessuten bedt om tid fram til 2025 med et forprosjekt, så det vil ta tid. Jeg mener at det er lurt å ikke forhaste seg i disse spørsmålene, sier hun.

– Men debatten om eksamen fortsetter likevel?

– Det gjør den nok, blant annet med bakgrunn i at covid førte til to år uten eksamen. Samtidig er det en modenhet nå for å diskutere nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, også eksamen, etter 20 år. Nye læreplaner, ny vurderingsforskrift og endrede samfunnsforhold krever også at det gjøres.

– Mange fryktet at de elevene som ikke fikk gjennomført eksamen under covid, ville få problemer i høyere utdanning. Har dere diskutert de konsekvensene i utvalget?

– Vi har tatt for oss grunnskolepoengene. Tallene viser en liten forbedring i karakterer i de fleste fag, en utvikling som har pågått over lang tid. Så gikk karaktersnittet litt mer opp i alle fag for corona-kullene. Vi kan ikke si noe sikkert om hvorfor dette skjedde. Vi vet at lærerne ble oppfordret til å strekke seg langt for at elevene skulle få vist kompetansen sin. Karakterene ble også satt en måned senere enn vanlig og vi hadde ikke eksamen. Det er i tillegg flere sider ved dette, som at pandemien viste oss at vi har et solid vurderingssystem sammenliknet med situasjonen i andre land.

– Har to år uten eksamen vært en ulempe for elevene som ble rammet?

– Det kan selvsagt være en utfordring for en del. Samtidig har de fleste elevene vært igjennom ulike former for tentamen og såkalt prøveeksamen, som gir erfaring med eksamenslignende situasjoner.

PISA og nasjonale prøver

– Noen av argumentene for å beholde eksamen, er kvalitetssikring og normering. Men i Sverige, der de ikke har eksamen, brukes nasjonale prøver til dette. Er det et alternativ i Norge?

– Den nordiske rapporten viser i alle fall at det er flere måter å kvalitetssikre resultater på og nå har et eget utvalg akkurat lagt frem sine forslag knyttet til eksamen. Jeg tenker at det blir interessant for kvalitetsutviklingsutvalget å følge med på oppfølgingen av det arbeidet.

Bruken av nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA, PIRLS og TIMSS er også noe utvalget skal se på. Flere forskningsmiljøer er bygget opp rundt å analysere data fra disse undersøkelsene.

– Kan protester fra forskningsmiljøene gjøre det umulig å droppe noen av testene?

– Mandatet viser til at vi skal vurdere aktørenes behov for prøver, verktøy og datakilder. Nå har vi spurt ulike aktører i utdanningsfeltet om hvilke behov de har og hvordan de bruker resultatene. Generelt viser for eksempel skoleeiere og skoleledere til at de har behov for informasjon fra prøver. Samtidig er det mer varierte tilbakemeldinger fra lærere som i ulik grad opplever informasjon fra prøver som relevant. Dette temaet vil utvalget diskutere videre, sier Prøitz.

– Nasjonale prøver kritiseres for å ha et dobbelt formål, både informasjon til lærere om elevenes faglige nivå og styringsinformasjon til myndighetene. Er det ugreit?

– Utvalget har diskutert om det kan være en fordel at prøvene tjener begge formålene, samtidig som det også kan være forvirrende og en utfordring, sier hun.

Opptatt av elevperspektivet

De nye læreplanene og ny vurderingsforskrift stiller krav til elevmedvirkning og elevene skal vurdere både sin egen og andres læringsprosesser. Prøitz sier elevmedvirkning er noe utvalget er opptatt av.

Mener elevene i større grad må få påvirke hvordan de skal jobbe med fagene

– Det er elevene skolen er til for. Jeg er glad for at vi har Elevorganisasjonen med oss i utvalget. Det er svært viktig for utvalget at vi klarer å ivareta elevperspektivet i de videre diskusjonene, sier hun.

Etter at første delrapport er presentert tirsdag skal utvalget i gang med fysiske innspillskonferanser. Prøitz oppfordrer til deltakelse.

– Når vi nå skal jobbe videre mot anbefalinger, basert på kunnskapsgrunnlaget, da skal vi ta for oss styrker og utfordringer ved kvalitetsvurderingssystemet. Vi skal se på elevers, foreldres, læreres, skolelederes, skoleeieres og myndigheters behov og ønsker innspill på hva som bør videreføres. Vi har et omfattende vurderingssystem i dag, og vi vil stille spørsmål om hvor hensiktsmessig det er.