Lærere topper statistikken over fysiske og psykiske plager som et resultat av jobben

Sintef har på oppdrag fra UNIO gjennomført en studie i så kalte emosjonelle krav og belastninger i arbeidslivet. Yrkene som inngår i studien er sykepleiere, politi, barnehagelærere, fysioterapeuter og grunnskolelærere.

Med emosjonelle krav menes de følelsesmessige kravene som stilles til en arbeidstaker i møte med andre. Arbeidet innebærer ofte kontakt med for eksempel pasienter, elever, barn eller brukere.  

Tidligere forskning har vist at ansatte i yrker med høye emosjonelle krav har høyere risiko for langtidsfravær, utbrenthet og depresjoner, enn de som jobber i yrker med lavere emosjonelle krav.

Det er også studier som viser at emosjonelle krav er en av de viktigste faktorene for å forklare den økte risikoen for sykefravær for de som jobber innenfor helse- og omsorgsyrker sammenlignet med andre yrker

Føler seg utslitt

I den ferske SINTEF-undersøkelsen skisserer informantene ulike erfaringer, og opplever at de største konsekvensene tilfaller individene selv og at dette ikke tas alvorlig nok. 

I intervjuene peker informantene på konsekvenser som avflatning i eget følelsesliv, uheldig ubalanse mellom jobb og fritid ved at jobben påvirker fritiden negativt, manglende tilstedeværelse for egne barn/familie/venner, dårligere selvbilde og at jobben bidrar til et en blir en dårligere versjon av deg selv, både på jobb og hjemme. 

Totalt oppgir tre av fire at de månedlig eller oftere har opplevd at de er avstumpet eller avflatet. Nesten like mange rapporterer om en følelse av hjelpeløshet og følelse av maktesløshet/avmakt månedlig eller oftere som følge av krevende situasjoner eller hendelser i arbeidet sitt.

Funnene fra intervjuene blir bekreftet eller forsterket av resultatene fra spørreundersøkelsen - og lærerne topper statistikken over plager. 

• 59 av barnehagelærere at de ofte har følt seg utslitt. Det er høyest andel av alle yrkene i undersøkelsene. 
• 45 grunnskolelærerne sier det samme. 
• Halvparten av barnehagelærere sier at de ofte er følelsesmessig og fysisk utmattet. 40 av sier at de sover dårlig og har muskel- og skjelettplager. 
• Svarene fra grunnskolelærerne ligger litt under, men også der svarer 4 av 10 at de opplever at de ofte er følelsesmessig utmattet. Rundt 30 prosent oppgir fysiske og psykiske plager. 

For mange krav – for lite ressurser

Lærerne, både i skoler og barnehager sier at mye av utfordringen handler om for lav bemanning, for lite tid til samhandling med barn og elever og til å snakke med kolleger. 

For ansatte i barnehagene kan situasjoner med foreldre også skape en del emosjonelle belastninger.

– Jeg har jo opplevd foreldre som aldri er fornøyde, det er aldri bra nok. Det er alltid noe å pirke på. Om vi retter opp det som det var pirket på først, så finner de noe nytt. Det har jeg opplevd, og det var en sånn tung periode i mitt arbeidsliv som jeg aldri håper kommer tilbake igjen. Det er mentalt krevende, svarer en barnehagelærer i undersøkelsen. 

Grunnskolelærere i undersøkelsen forteller om manglende samsvar mellom hva som kreves og forventes av dem, av antall oppgaver og ansvar, og hvor mye tid og ressurser de har til rådighet. Kontaktlærerjobben trekkes frem spesielt og de beskriver at de opplever nærmest grenseløse forventinger til hva skolen skal være og bidra med fra foreldre og samfunnet generelt. 

«Informantene opplever at foreldre har store forventninger til at skolen skal ordne opp i forhold som gjelder utenfor skolen. Hendelser som skjer på fritiden, blir ofte dratt inn i skolen og blir et "skoleproblem". Opplevelsen til informantene er at foreldre tar kontakt med skolen i stedet for med andre foreldre og ber skolen ta tak i utfordringer som skjer utenom skoletiden» , heter det i rapporten.

Fysisk vold

I spørreundersøkelsen rapporterer 28 prosent av utvalget om eksponering for trusler om vold, 18 prosent har blitt utsatt for fysisk vold og 9 prosent har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. De aller fleste har blitt utsatt for dette noen få ganger.

Det er politi og grunnskolelærere som er mest eksponert for trusler om vold på arbeidsplassen. 4 av 10 ansatte i disse yrkene sier de har opplevd slike trusler. 

33 prosent av grunnskolelærerne oppgir at de også har opplevd fysisk vold. 

Det samme gjelder 22 prosent av barnehagelærerne. 11 prosent av dem sier de har vært eksponert for trusler om vold. 

Mye glede

Men barnehagelærere er også den yrkesgruppen som totalt sett har flest høye skårer på givende og positive sider ved arbeidet.

I intervjuene fremhever de  det å se glede og mestring hos ungene som positivt og det å oppleve takknemmelighet fra foreldre. De forteller at de utvikler sterke bånd med både barna og foreldrene og opplever å få stor tillit. 

– Ja og når du kommer på morgenen og ungene kommer løpende og roper navnet ditt og gir deg en kjempestor klem, da kan du ikke være sur når du kommer på jobb! Du blir jo varm inni hjertet, forteller en av dem. 

Les vår artikkelserie om lærerrollen:

– Vi er blitt både lærere, psykologer og sosialarbeidere

”Man vil helst være så tett og nær barna som mulig, men om man har tid til det, er en annen sak.”

«Dagens foreldregenerasjon ser mer på lærerne som serviceytere»