Hun vil gi danske barnehagelærere ekstra lønnshopp på flere tusen i måneden

I et intervju med dansk TV2 meldte statsminister Mette Fredriksen at regjeringen vil bidra med milliarder av kroner for å øke lønna til offentlige ansatte. For første gang pekte hun ut enkelte grupper som regjeringen mener bør prioriteres. 

– Vi ser hvor det har blitt vanskeligere å rekruttere og beholde ansatte. Det gjelder blant annet helse- og sosialarbeidere, det gjelder sykepleiere, det gjelder barnehagelærere, og det gjelder kriminalomsorgen, sa Fredriksen til dansk TV2.

Hun sier det vil være snakk om lønnsøkninger på rundt 2500 kroner i måneden, og at dette vil gjelde rundt 200 000 ansatte.

Utspillet kommer etter at Fredriksen ga løfter i fjorårets valgkamp om en ekstra lønnspott til enkelte grupper offentlige ansatte, og før sommeren kom en Lønnsstrukturkomité med sine anbefalinger. 

Nå skal regjeringen gå i trepartsforhandlinger med organisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne for å lande en avtale.

– Det betyr mye for oss at det kommer en lønnsutvikling. Av historiske årsaker ligger vi nederst i lønnshierarkiet, og nå lønner det seg faktisk ikke å ta en barnehagelærerutdannelse, sier Elisa Rimpler, leder for BUPL, fagforeningen for barnehagelærere i Danmark, til Dansk Radio.

Etterlyser politisk grep i Norge

– Jeg synes dette er kjempespennende, sa Utdanningsforbundets leder på Dagsnytt 18 tidligere denne uka.

Han har etterlyst at politikerne kommer på banen også i Norge. 

De siste årene har det vært en debatt om hvor godt den norske frontfagsmodellen fungerer, hvor Unio har ment at den må praktiseres på en annen måte enn i dag for at den skal fungere. LO har stått på at modellen fungerer etter hensikten.

Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i alle lønnsoppgjør. Resultatet herfra blir førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere i barnehager og skoler.

– Ett av målene for frontfagsmodellen er å sørge for at det er nok folk og kompetanse i alle deler av norsk økonomi. Der har den sviktet. Hvis vi ikke begynner å praktisere frontfagsmodellen annerledes, vil mangelen på sykepleiere, barnehagelærer og lærere øke. Det blir et politisk problem, sa Handal i debatt med LO og NHO på Dagsnytt 18.

Han sier politikerne i Danmark nå har meldt seg på.

– Dette er ting vi ikke alene kan overlate til partene i arbeidslivet. Vi er nødt til å ta politiske grep utenom det. Jeg synes det er veldig bra at noen tør, sa Handal.

– Alle mot alle

Både direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, og sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, ytret skepsis mot politisk innblanding og å tukle med frontfagsmodellen.

– Vi er redde for at det vil bidra til en alles kamp mot alle, for alle ønsker høyere lønn, sa Melsom som pekte på at prioriteringer av enkelte yrkesgrupper må skje innfor rammene av frontfagsmodellen.

– Vi har en modell som gir oss mange fordeler. Jeg anerkjenner at vi trenger sykepleiere og lærere, men vi trenger mange andre yrkesgrupper også. Vi må passe på så vi ikke slipper markedskreftene løs, for det vil alle tape på, sa Melsom.

Bjørnstad i LO sa den norske modellen er verdens beste til å fordele lønn.

– Vi har verdens høyeste tillit og verdens minste lønnsforskjeller, sa Bjørnstad.

Han viste til at modellen også åpner for å prioritere enkeltgrupper, hvis noen har blitt hengende etter.

– Målet med modellen er å fordele verdiskapingen vår ut til alle, derfor har modellen fungert så godt, sa Bjørnstad.

Steffen Handel pekte på at gode intensjoner ikke er nok til å få gjort noe med mangelen på sykepleiere og lærere, og at tilliten til modellen er noe arbeidstakerorganisasjonene er med på å bygge opp.

– Men det går til et visst punkt. Våre medlemmer kan ikke ha tillit til en modell som ikke ivaretar de interessene som de har, som foreldre har, som brukere har, som pasienter har. Det er det som skjer nå, avsluttet han.

– Skaper splid

I Danmark har utspillet fra statsministeren også vekket blandede reaksjoner. Blant annet har Politiforbundet vært kritiske til at statsministeren flagger enkelte grupper før forhandlingene er i gang.

– Det bidrar kun til å skape mer splid i det offentlige, sier leder i Politiforbundet, Heino Kegel, til Dansk Radio.

Den danske regjeringsplattformen legger opp til at det neste år skal brukes en milliard kroner til bedre lønn og arbeidsvilkår i offentlig sektor. Beløpet skal vokse til tre milliarder kroner i året frem mot 2030, ifølge Dansk Radio.