Sliter to år etter korona-sykdommen
Frykter for jobben
Barnehagelærerne Marianne Falla og Kelly Hunter er fortsatt syke, mer enn to år etter at de hadde covid. Ingen vet om de blir helt friske.
I februar i fjor skrev Utdanningsnytt om barnehagelærerne Marianne Falla og Kelly Hunter for første gang. Begge var sykmeldt etter korona-sykdom og slet med utmattelse, svikt i hukommelse og øverfølsomhet for lyd og lys. Ett år etter jobber fortsatt Marianne bare 30 prosent.
Kelly Hunter (55) er i 40 prosent stilling.To og et halvt år er gått siden hun ble smittet av koronaviruset, på jobb i Kurland barnehage på Furuset i Oslo. Kelly ble «skikkelig syk», men ikke så syk at hun trengte sykehusinnleggelse. Etter noen uker frisknet hun til igjen. Så ble hun verre. Blant annet måtte hun bruke krykker i seks uker for å ta seg frem.
Det at hun kan dokumentere at hun ble smittet på jobb, har gjort at hun er en av meget få som har fått innvilget yrkessykdom.
– Derved får jeg dekket egenandeler hos lege og annen behandling, sier Kelly.
På NAVs nettsider står det at de som får påvist yrkessykdom, vil kunne få dekket utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, samt medisinsk utstyr og materiell.
Siden pandemien brøt ut i Norge i starten av 2020, har 489 ansatte i skoler og barnehager søkt NAV om yrkesskade etter covid-smitte. Så langt er 352 av sakene ferdigbehandlet. 41 har fått søknaden godkjent.
For mye lyd i barnehagen
Marianne Falla (43) ble syk i desember 2020. På den tiden var hun gjennom en intens periode med flytting og trodde det var derfor hun følte seg så utmattet og sliten etter at sykdommen slapp taket.
Marianne har ikke fått innvilget yrkessykdom fordi hun ikke kan bevise at hun ble smittet på jobb, men det er ikke det som er viktig for henne nå.
– Jeg skal snart prøve meg gjennom Spir kompetansesenter, for å se om jeg kanskje klarer å jobbe litt mer i et annet yrke. Når jeg er på jobb i barnehagen er jeg kun utendørs, inne blir det for mye lyd for meg. Det er jo litt rart å skulle slutte i en jobb jeg har trivdes godt i før jeg ble syk. Men jeg er positiv og spent på å prøve noe nytt, sier Marianne.
Må lete etter ord
Begge de to barnehagelærerne er blitt veldig sensitive for lyd. Kelly er litt bedre enn da vi traff henne for ett år siden, men hun sliter fortsatt med å finne ord.
– Å være sammen med barna går bedre enn når jeg må samhandle med mange voksne, for eksempel på møter. Vi hadde allmøte denne uka, og da var jeg helt utkjørt etterpå, sier Kelly.
– Helt spesifikt virker det som å måtte konsentrere meg om språklige samhandling med andre voksne – lytte, forstå, tolke, resonnere og produsere svar, fort blir altfor krevende. Når kognitive prosesser overbelaster, så er det som om kroppen stenger ned. Da påvirkes taleevne, motorikken og balansen.
Hun må av og til stoppe når hun snakker og bruke litt tid for å finne ordene som mangler.
– Det er en av flere plager jeg har. Jeg ønsker å jobbe som barnehagelærer, for det er det jeg er. Med 30 års erfaring er det heldigvis en del som er veldig innarbeidet, og aktiviteter med barna er noe jeg fortsatt kan godt, sier Kelly.
Midlertidig lønnstilskudd
Når hun er i nærkontakt med andre, bruker Kelly munnbind som gir litt mer beskyttelse enn de vanlige. Hun jobber nå 40 prosent fordelt på flere dager, aldri mer enn fem timer samme dag. Dette er mulig på grunn av lønnstilskudd fra Nav, som hun har fått innvilget ut mars i år.
– Jeg må skryte av ledelsen her som viser stor forståelse og legger til rette. Men hvis de ikke får lønnstilskudd, vet jeg ikke hva som skjer. Uvissheten om jeg noen gang blir frisk, tærer på. Svaret legene har, er: «Vent og se».
– Jeg har forståelse for at jeg ikke kan få lønnstilskudd evig, og uførhetsspøkelset er der. Jeg frykter for fremtiden; om jeg kan jobbe og hvor lenge, sier Kelly, som samtidig er glad for at hun bor i Norge.
– Jeg trenger ikke frykte å bli kasta på gata, men jeg lurer på hvordan det går med pensjonen min. Det har jeg ikke krefter til å finne ut.
– Fysisk føler jeg at jeg kan klare mer enn det jeg gjør, så det skal bli greit å prøve meg i andre yrker. Jeg går på arbeidsavklaringspenger, som er mye mindre enn vanlig lønn. Det er tøft med økte utgifter på strøm, mat og renter, så økonomien er trang. Jeg har fått avdragsfrihet på boliglånet i to år. Hva som skjer etter det, vet jeg ikke, sier Marianne.
Hun er usikker på om hun klarer å ta en ny utdannelse for å omskolere seg.
– Jeg vet at hvis jeg anstrenger meg for mye, så trigges hodepinen.
De er også spent på hva som kan skje med dem om de blir smittet på ny. Mange av barna i barnehagen er snufsete og hoster. Kravet om testing er borte, og det er vanskelig å få fastslått at man har covid via en PCR-test.
– Hvordan kan man da dokumentere at man har testet positivt og eventuelt søke yrkesskade nå? Hva skjer om jeg blir syk på nytt? Jeg føler at jeg har et bra immunforsvar, men jeg fikk likevel senplager. Jeg har kjøpt en CO₂-måler, og er verdiene i rommet høye, lufter jeg. Uvissheten om hjernen min blir bedre eller verre, er det tøffeste med dette, sier Kelly Hunter.
Nye virusvarianter
De nyere variantene av koronaviruset gir mindre fare for senfølger, ifølge Signe Flottorp, forskningssjef ved Folkehelseinstituttet.
– De fleste studiene viser at vi får færre senfølger av de omikronvariantene som vi nå har. Folk blir mindre syke av omikron, og vaksinene gir også mildere forløp og mindre risiko for senfølger.
– Er lærere i skole og barnehage ekstra utsatt for senfølger enn andre yrkesgrupper?
– Det vet vi ikke. Mange av plagene en får av covid, er også vanlige plager i befolkningen, som utmattelse og hjernetåke. Om en får disse plagene som følge av å ha vært syk med covid eller på grunn av andre ting, er ikke lett å fastslå med sikkerhet, sier Signe Flottorp.
Søknader om yrkesskade etter covid
– Humøret er bedre enn formen
– Er jeg friskere, eller takler jeg tilstanden bedre? Jeg er ikke sikker. Men jeg har det bedre, sier Marit Lehn.
Tekst: Kirsten Ropeid
I januar i fjor lå Marit Lehn på en madrass på et grupperom innimellom slaga på Ås videregående skole i Viken. Det var ett av tiltaka for at hun skulle kunne jobbe halv stilling, trass problemer med langcovid. 52-åringen jobber fortsatt i halv stilling.
– Men nå ligger madrassen mellom pulten min og vinduet på arbeidsrommet jeg deler med kolleger. Det er litt rart å ligge der, men sånn må det være, sier Marit.
Hun konkluderer med at humøret nok er bedre enn formen.
– Da jeg i januar i fjor fikk forslaget om å søke tretti prosent uføretrygd, syntes jeg det var både fremmed og skremmende. Men nå har jeg fått innvilga dette, og skjønner ikke hva jeg reagerte mot, sier hun.
Hun har vært med på julebord med kolleger og gjør andre hyggelige ting. Men nøkkelen til å fungere er fortsatt det hun lærte i den første tida med long covid:
– Det er å økonomisere strengt med kreftene, sier hun.
– Og det er vel det jeg er blitt flinkere til. Å prioritere det jeg virkelig vil gjøre, og ikke bruke krefter på det som er mindre viktig. Riktig nok går jeg på smeller fortsatt, og må ta et par dager i senga fordi jeg har overanstrengt meg. Men det blir sjeldnere.
– For ett år siden trakk du fram savnet av å kunne lese. Hvordan er det gått?
– Jeg leser. Men det tar svært lang tid å komme gjennom ei bok. Det såreste er begrensningene i samværet med ungene mine. Svært mye av det skjer fra sengekanten, sier Marit Lehn.
