Noen ganger kan vi alle trenge hjelp til å få satt ord på ting. Da er det jammen godt vi har Jan Tore Sanner.
Denne våren har byråkratene
og sikkert også den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet hatt gleden av
å gå gjennom over 3500 høringsuttalelser til barnehageloven. Avsløringene, ikke
minst de som Utdanningsnytt gjorde, av høye fortjenester fra private barnehager,
førte for noen år siden til en nærmest tverrpolitisk forståelse av at her måtte
det noen nye reguleringer til. Det var også Høyres Jan Tore Sanner innforstått
med da han var kunnskapsminister fram til Solberg-regjeringens avgang i oktober
2021.
Men nå har Ap-regjeringa i
sitt forslag stramma skruen noen omdreininger mer enn det Høyre og de andre
borgerlige partiene vil være med på. Det gjelder blant anna forslaget om at
kommunene skal ha rett til å utforme sine egne regler for finansiering av private
barnehager, og muligheten for å redusere antall private barnehageplasser dersom
det er overkapasitet.
Samstemte svar
Lokalpolitikere, først og
fremst i de borgerlige partiene, har tilsynelatende klødd seg i hodet når de er
blitt spurt om sin mening i høringsrunden. Og det er da Jan Tore Sanner kommer
dem til hjelp.
Saken er nemlig den at mer
enn 40 av kommunenes høringssvar er forbløffende like, der det blant anna
advares mot at egne kommunale regelverk vil gi kommuneadministrasjonen en
ekstra arbeidsbyrde, at innretningen på pengestøtten kan føre til økt konfliktnivå
og at kommunene ikke trenger muligheten til å redusere antall private plasser.
Kommune etter kommune har sendt inn identiske formuleringer, der den største
språklige endringen er å bytte ut prikk-prikk-prikk med kommunens navn.
En nærmere analyse av
opphavet til Word-dokumentet peker i samme retning: Jan Tore Sanner, som nå er
Høyres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget.
Det er bare å gratulere! Tenk
å bli gjengitt så godt som ordrett i alle kriker og kroker av landet. Det er så
en skarve kommentator kan bli blågrønn av misunnelse.
Framgangsmåten er interessant
fordi den gir et inntrykk av stor og samstemt oppslutning om bestemte
synspunkter. På den annen side kan de som systematiserer svarene ikke unngå å
legge merke til at de er koordinert og masseprodusert. I den samme høringa har
Private Barnehagers Landsforbund en tilsvarende mal som en rekke private
barnehager og enkeltpersoner har slutta seg til og sendt inn. Og Høyre bruker
altså samme framgangsmåte for å få gjennomslag i kommunenes behandling av
høringssvarene.
Lovlige vedtak
Eksperter Utdanningsnytt har
vært i kontakt med, påpeker at dette ikke er i strid med god forvaltningsskikk.
Vedtakene er lovlig fatta. Det er de folkevalgte som skal ha det siste ordet,
også når det innebærer at kommunedirektørens innstilling går i bøtta til fordel
for ferdigtygde formuleringer. Konklusjonen i vedtaket er uansett dekkende for
det politiske flertallet i kommunestyret sin mening. De trengte bare litt hjelp
til å ordlegge seg.
Men i hvert fall fram til
valget neste høst kan Ap/Sp-regjeringen regne med stortingsflertallets støtte,
også i denne delen av barnehagepolitikken. De innkomne høringsforslagene
fortjener en seriøs vurdering, men regjeringa står fritt til å velge om de skal
tas avgjørende hensyn til når den legger fram forslaget om endringer i
barnehageloven for Stortinget etter sommeren en gang.
Uansett hvor effektiv framgangsmåten
til slutt vil vise seg å være, er det en interessant måte å drive
lobbyvirksomhet på. Og når flertallspartiene i kommunestyrer rundt omkring i
landet først skulle masseprodusere svar, er det kanskje tryggere å lene seg på
en tidligere statsråd for feltet enn den klebrige massen av klisjeer som tyter
ut av ChatGPT.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.