Noen ganger kan vi alle trenge hjelp til å få satt ord på ting. Da er det jammen godt vi har Jan Tore Sanner.
Denne våren har byråkratene og sikkert også den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet hatt gleden av å gå gjennom over 3500 høringsuttalelser til barnehageloven. Avsløringene, ikke minst de som Utdanningsnytt gjorde, av høye fortjenester fra private barnehager, førte for noen år siden til en nærmest tverrpolitisk forståelse av at her måtte det noen nye reguleringer til. Det var også Høyres Jan Tore Sanner innforstått med da han var kunnskapsminister fram til Solberg-regjeringens avgang i oktober 2021.
Men nå har Ap-regjeringa i sitt forslag stramma skruen noen omdreininger mer enn det Høyre og de andre borgerlige partiene vil være med på. Det gjelder blant anna forslaget om at kommunene skal ha rett til å utforme sine egne regler for finansiering av private barnehager, og muligheten for å redusere antall private barnehageplasser dersom det er overkapasitet.
Samstemte svar
Lokalpolitikere, først og fremst i de borgerlige partiene, har tilsynelatende klødd seg i hodet når de er blitt spurt om sin mening i høringsrunden. Og det er da Jan Tore Sanner kommer dem til hjelp.
Saken er nemlig den at mer enn 40 av kommunenes høringssvar er forbløffende like, der det blant anna advares mot at egne kommunale regelverk vil gi kommuneadministrasjonen en ekstra arbeidsbyrde, at innretningen på pengestøtten kan føre til økt konfliktnivå og at kommunene ikke trenger muligheten til å redusere antall private plasser. Kommune etter kommune har sendt inn identiske formuleringer, der den største språklige endringen er å bytte ut prikk-prikk-prikk med kommunens navn.
En nærmere analyse av opphavet til Word-dokumentet peker i samme retning: Jan Tore Sanner, som nå er Høyres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget.
Det er bare å gratulere! Tenk å bli gjengitt så godt som ordrett i alle kriker og kroker av landet. Det er så en skarve kommentator kan bli blågrønn av misunnelse.
Framgangsmåten er interessant fordi den gir et inntrykk av stor og samstemt oppslutning om bestemte synspunkter. På den annen side kan de som systematiserer svarene ikke unngå å legge merke til at de er koordinert og masseprodusert. I den samme høringa har Private Barnehagers Landsforbund en tilsvarende mal som en rekke private barnehager og enkeltpersoner har slutta seg til og sendt inn. Og Høyre bruker altså samme framgangsmåte for å få gjennomslag i kommunenes behandling av høringssvarene.
Lovlige vedtak
Eksperter Utdanningsnytt har vært i kontakt med, påpeker at dette ikke er i strid med god forvaltningsskikk. Vedtakene er lovlig fatta. Det er de folkevalgte som skal ha det siste ordet, også når det innebærer at kommunedirektørens innstilling går i bøtta til fordel for ferdigtygde formuleringer. Konklusjonen i vedtaket er uansett dekkende for det politiske flertallet i kommunestyret sin mening. De trengte bare litt hjelp til å ordlegge seg.
Men i hvert fall fram til valget neste høst kan Ap/Sp-regjeringen regne med stortingsflertallets støtte, også i denne delen av barnehagepolitikken. De innkomne høringsforslagene fortjener en seriøs vurdering, men regjeringa står fritt til å velge om de skal tas avgjørende hensyn til når den legger fram forslaget om endringer i barnehageloven for Stortinget etter sommeren en gang.
Uansett hvor effektiv framgangsmåten til slutt vil vise seg å være, er det en interessant måte å drive lobbyvirksomhet på. Og når flertallspartiene i kommunestyrer rundt omkring i landet først skulle masseprodusere svar, er det kanskje tryggere å lene seg på en tidligere statsråd for feltet enn den klebrige massen av klisjeer som tyter ut av ChatGPT.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.
