Småskoletrinnet Ringshaug skole er en av skolene i Tønsberg som i dag ikke oppfyller lærernormen.
Foto: Tønsberg kommune
Friske millioner til flere lærere i Tønsberg
Fra 2023 til 2026 vil Tønsberg-skolen få to millioner årlig til flere lærere. Det vil gjøre at kommunen er svært nær å oppfylle lærernormen.
Det skriver Tønsberg blad.
Lokalavisen har i en rekke artikler skrevet om hvordan Tønsberg kommune ikke har oppfylt lærernormen ved en rekke skoler. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i kommunen sendte også i fjor et varsel om mulig lovbrudd til Statsforvalteren. Nå har politikerne tatt grep.
I budsjettet som ble vedtatt i desember ble det bevilget to millioner kroner årlig fra 2023 til 2026. I vedtaket står det at disse to millionene, i tillegg til å gjennomføre bemanningsnormen, også skal brukes til å styrke miljøterapeut-tjenesten på skolene.
Kommunalsjef Espen Riiser sier til Tønsberg blad at det er stadig flere trinn og skoler som oppfyller lærernormen og at de med de friske midlene vil komme enda nærmere. Per november var det ungdomstrinnet på Kongseik ungdomsskole, og småskoletrinnene på Ringshaug og Træleborg skoler som ikke oppfylte lærernormen.
Han sier kommuneadministrasjonen skal komme tilbake med en sak til politikerne på nyåret.
– Vi må se litt nærmere på hvordan vi skal bruke disse pengene i dialog med utvalget. Dette gjør at sektoren får et romsligere budsjett, og det er vi veldig glade for, sier kommunalsjef Riiser.
Andelen skoler i Norge som oppfyller normen har økt
I november i fjor kom rapporten hvor forskere ved NIFU har evaluert lærernormen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Lærernormen ble innført i 2018 og setter et tak på antall elever per lærer. Det innebærer at det maks skal være 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.
Evalueringen viser at de fleste skolene nå oppfyller lærernormen, og at det har blitt 2.500 flere lærerårsverk i barne- og ungdomsskolen siden høsten 2018.
Samtidig viser også rapporten at det er store skoler i velstående strøk som i størst grad får flere lærere. Dette fordi skoler i strøk med levekårsutfordringer ofte ble prioritert med flere lærere før lærernormen ble innført, slik at mange av disse allerede oppfylte normen før den kom. Lærernormen tvang kommunene til å prioritere flere ressurser til skoler som kanskje hadde blitt nedprioritert tidligere.
Her får du en kjapp oppsummering av hva forskerne fant i evalueringen av lærernormen.
