Foto: Paal Svendsen
59 kommuner har søkt Udir om støtte til reformforsøk
59 kommuner har søkt Utdanningsdirektoratet om midler til å få prøve ut mer tillitsbaserte arbeidsformer i barnehage og skole. Potten er på 10 millioner kroner. Kommunene må bidra med et tilsvarende beløp.
Bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet har lyst ut midler til
utprøving, er tillitsreformen
som Støre-regjeringen, da den tiltrådte, lovet å gjennomføre i hele offentlig sektor. Tillitsreformen skal bidra til at
samarbeidet mellom partene i utdanningssektoren styrkes.
Målgruppen for
tilskuddet er ansatte i barnehager og grunnskoler. Målet med utprøvingen er at
de ansatte skal få mulighet til å utnytte sin kompetanse bedre gjennom mer
faglig frihet og mer tid til barna og elevene. Da søknadsfristen gikk ut 8. september
hadde 59 kommuner søkt.
De 59 søknadene
fordeler seg på ti fylkeskommuner. En søknad kommer fra Agder, åtte fra Innlandet, fem fra Møre og Romsdal, tolv fra Nordland, tre fra Troms og Finnmark, en fra Rogaland, seks fra Trøndelag, syv fra Vestfold og Telemark, seks fra Vestland og ti fra Viken.
Trekkes tilfeldig
Tilskudd tildeles basert på tilfeldig trekning blant kommunene som søker. Tilskuddet tildeles for ett år om gangen.
I statsbudsjettet for 2023 er det bevilget 10 millioner kroner til utprøvinger i kommunene i barnehage- og skoleåret 2023–2024. Tilskuddet gis som et fast beløp per kommune som innvilges tilskudd. For barnehage-/skoleåret 2023–2024 er dette beløpet på 250 000 kroner, som betyr at 40 kommuner kan få innvilget tilskudd.
Kommunene må bidra med et tilsvarende beløp som de får i tilskudd.
Skal gi bedre tjenester
På sin nettside skriver Utdanningsdirektoratet at målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til
rett tid. For å få dette til må man øke tilliten, blant annet med å detaljstyre
mindre og øke handlingsrommet for de som jobber i førstelinjen.
Om vilkårene for å få støtte, skriver Utdanningsdirektoratet
at det kan dreie seg om utprøvinger
som øker det lokale handlingsrommet, bygger sterke profesjonsfellesskap i
barnehage og skole, styrker partssamarbeidet på alle nivå, eller kombinasjoner
av disse.
Rapportering
Tilskuddsmottaker skal rapportere til Utdanningsdirektoratet om:
· ansatte i barnehager og skoler har fått mer tid til kjerneoppgavene sine
· ansatte i barnehager og skoler har fått mer tid til barna og elevene
· ansatte i barnehager og skoler har fått brukt sin kompetanse bedre innen utøvelsen av sine kjerneoppgaver og i relasjonen med barna og elevene
Andre aktuelle spørsmål kan være:
· om partssamarbeidet har blitt styrket
· hva som har vært innholdet i kommunens utprøving
· i hvilket omfang har tillitsreformen vært prøvd ut
· hvilke resultater kommunen mener den har oppnådd
· forbruk av tilskuddsmidlene
· størrelsen på kommunens egenandel i utprøvingen
Det kan søkes om
utprøvinger som kan gjennomføres innenfor de fullmakter og frihetsgrader som
kommunen og dens virksomheter allerede har. Kommunen må stille med en egenandel
i gjennomføringen av utprøvingen. Egenandelen må minst være på størrelse med
tilskuddet som kommunen mottar.
Ønsker bedre bemanning
Volda er en av kommunene som har søkt. Per Ivar Kongsvik, kommunalsjef for oppvekst i Volda kommune skriver i en epost til Utdanningsnytt at kommunen ikke har laget en endelig plan.
«Sidan eitt av måla med reforma er å gje betre tenester til
innbyggarane, vil det for vår del tyde betre tenester til barn og elevar. Men vi
veit ikkje kor mykje tilskot det er mogeleg å få, og har ikkje spikra endeleg
kva vi ynskjer å nytte evtentuelle midlar til.»
Men styrka bemanning er noe av det Kongsvik har høgt på
lista: «I Volda er pedagogtettleiken i barnehagane god, og vi har klart å
styrke den samla bemanninga mot dei yngste barna. Viss vi får tilskot, kan det
gje oss rom til også å styrke bemanninga mot dei eldste barna.»
I grunnskulen er det miljørettleiarar han vil ha fleire av.
«I grunnskulen ser vi, som andre stader i landet, at det er
ein auke i talet på elevar som har vanskar med å kome på skulen. Eit tilskot
kan gje oss rom til å auke talet på miljørettleiarar som kan nyttast fleksibelt
der vi vurderer det er behov for det. Vi har tru på at ein slik fleksibel
ressurs er eit godt tiltak som kan setjast inn der vi er urolege for
einskildelevar.»
Vil omstrukturere
Sandefjord kommune har også søkt
på midler. Kommunen ønsker å gjennomføre et forskningsarbeid/pilot
knyttet til omstrukturering av pedagogressursene med utgangspunkt i nasjonal
barnehagestrategi «barnehage for en ny tid» og NOU 2022:13 «med videre betydning».
Piloten vil vare i perioden august 2023 til august 2024 med mulighet for
utvidelse til august 2025.
Sandefjord kommunale barnehager består av 22
kommunale barnehager og en åpen barnehage med tre avdelinger. Det som
kjennetegner barnehagestrukturen i Sandefjord er mange små enheter. Til piloten er det valgt fem barnehager. Piloten igangsettes fra 1. august
2023.
For å sikre en objektiv vurdering av piloten er det inngått formelt
samarbeid med Marit Bøe og Karin Hognestad ved USN. I tillegg deltar
en masterstudent inn mot piloten som skal bidra med forskning. Forskerne har i
piloten ansvar for aksjonsforskningen gjennom ulike metoder som intervju,
dialogseminar, veiledning og nettverkssamarbeid. En av metodene som skal benyttes
i aksjonsforskningen er skygging av fagleder.
En arbeidsgruppe bestående av barnehageadministrasjon, styrere og tillitsvalgte har fra høsten 2022 jobbet frem en prosjektbeskrivelse knyttet til piloten og utarbeidet stillingsprofiler for alle stillingskategorier i barnehagene.