Allerede i 2021 påpekte helsevernenheten i kommunen det dårlige inneklimaet ved Rothaugen ungdomsskole. Da lovet kommunen å fikse ventilasjonsanlegget. Et år senere, etter en klage fra foreldre, ble det klart at det ikke var gjort. I januar ble det gjort målinger i syv klasserom, alle hadde for høyt CO2-nivå.
Annonse
Men fremdeles har ikke byrådet satt av penger til å skifte ventilasjonsanlegget.
Avdelingsleder for Miljøretta helsevern, Viviann Sandvik, sier til avisen at de nå vurderer å trekke godkjenningen til skolen, om ikke inneklimaet utbedres.
– Det er ikke akseptabelt at elevene skal sitte i årevis med dårlig luft. Kommunen bryter loven, sier Sandvik.
Men selv uten godkjenning kan skolen drives som normalt.
Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.
Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.
Jenny Rømø, hovedverneombud i Bergen, uttalte til Utdanningsnytt i fjor at de sjelden vurderer det dit at tilstanden ved en skole er så alvorlig at det er behov for å stenge hele skolen.
– Manglende godkjenning har egentlig ikke noen konsekvens annet enn at vi følger disse opp tettere. I tillegg er politikerne opptatt at skolene skal være godkjente og skolene uten godkjenning blir derfor prioritert høyere når det skal avgjøres hvilke skoler som skal rehabiliteres, sa Rømø den gangen.
I Bergen har de, etter tilsyn ved skolene, plassert skolene i ulike risikokategorier. Skoler i grønn kategori er gjerne skoler som har alt på stell, disse skal ha tilsyn cirka hvert 5–8 år. Gul kategori hvert 3–5 år, og rød kategori 1–3 år.
Avdelingsleder ved Miljørettet helsevern, Viviann Sandvik, har fortalt til Utdanningsnytt at det ble en endring ved rutinene etter at NRK Brennpunkt laget en sak om skoleforfallet i kommunen for ti år siden.
– Skoleforfallet kom på dagsorden og politikerne prioriterte skolene høyere. Det ble satt av mer ressurser både til vedlikehold og til rehabilitering. De verste skolene, de med fuktskader eller dårligst inneklima, ble prioritert først, sa Sandvik.
Mange av de «verste» skolene er nå totalt rehabilitert, som Landås, Varden, Nattland, Eidsvåg, Ulsmåg, Holen, Møhlenpris, Kronstad og Søreide. Men også nye skoler kan ha utfordringer i med inneklima. Ved Varden skole blir fortsatt lærere syke av inneklimaet, til tross for at skolen er rehabilitert.
