Abdu liker alle arbeidsoppgavene han har som bilmekanikerlærling. Han er god i norsk, men noen tekniske finesser har vært vanskelig å forstå på grunn av språket. De ekstra kurskveldene har vært avgjørende for å nå kompetansemålene.

Abdu flyktet fra Syria - nå blir han bilmekaniker og tar imot alle kurs med største glede

– Disse kursene betyr svært mye for meg, som mangler grunnferdigheter fra norsk skole, sier Abdulrahim Ismail (37). Han kom fra Syria til Norge i 2017.

Publisert

Daglig leder ved Bilbransjens Opplæringskontor, Per Ole Sæverud, arrangerer kurskvelder for bilmekanikerlærlinger, for å gi dem en ekstra mulighet til faglig påfyll. Han peker på viktigheten av at bilmekanikere har god kompetanse.

– Dyktige bilmekanikere, som virkelig kan faget sitt, betyr trygghet for alle i trafikken. Hvis for eksempel bremser ikke repareres ordentlig, kan det oppstå livsfarlige situasjoner, sier Sæverud.

 

Må tåle at det stilles krav

Yrke møter Abdulrahim, eller Abdu som han vanligvis kalles, på jobb på Gumpens Auto Vest i Kristiansand. Servicemarkedssjef Atle Vik skryter av lærlingen, og forteller at Abdu både er dyktig og har den rette holdningen.

– Vi har alltid både skoleelever som er utplassert og lærlinger i bedriften. Vi ønsker å gi alle samme sjanse, men stiller også krav. En bilmekaniker med mobilen i den ene hånda får ikke jobb hos oss, sier Vik.

– Personlighet, vilje og evne til å utføre arbeidsoppgavene korrekt, samt arbeidsmoral har alt å si. Man må være interessert i jobben, kunne snakke med kundene og vise respekt både overfor kunder og kolleger. Alle kan forsove seg, men det nytter ikke å komme for sent flere ganger i uka. Alle lærlinger som oppfører seg ordentlig, blir tilbudt jobb hos oss når fagbrevet er bestått, og de aller fleste takker ja.

Daglig leder ved Bilbransjens Opplæringskontor, Per Ole Sæverud, bilmekanikerlærling Abdulrahim Ismail og servicemarkedssjef Atle Vik på Gumpens Auto Vest i Kristiansand.

Vik mener at kursene som Opplæringskontoret arrangerer er viktige. Det er også nødvendig med oppfølging for å kartlegge behovet til de forskjellige lærlingene, slik at de kan trygges der de er usikre.

– Vi leier inn flinke fagpersoner fra bilbransjen, og på kursene snakker lærlingene med instruktøren om hva de trenger å sette ekstra søkelys på. Det arrangeres kurskvelder gjennom hele lærlingperioden, og disse fem siste kursene før fagprøven skal sikre at faget sitter, sier Sæverud.

– For de fleste blir det repetisjon, mens det for noen kan være ting de ikke har fått med seg. De som ikke har gått vg2 kjøretøy, som Abdu, mangler noe grunnleggende opplæring.

 

Stortrives på jobb

Abdu har kone og barn, han studerte arabisk språk i Syria, der han skulle bli lærer. Kona er foreløpig hjemmeværende med parets kronisk syke datter. Etter å ha gjennomgått obligatorisk registrering og kurs da han kom til Norge, fikk Abdu to ganger avslag på sine søknader om å begynne på videregående skole.

– Det ble begrunnet med alder og studier i Syria. Det er takket være Atle og Per Ole jeg er lærling her i dag. De har virkelig stått på i forhold til systemet og Nav, og fått til en unntaksløsning som gjør at jeg også kan forsørge familien min, sier Abdu.

– Selv om mine interesser er elektro- og bilfag, ble jeg anbefalt å søke helsefagarbeider, men jeg forsto at dette ikke passet for meg.

Abdu forteller at har hatt praksis flere steder, og at han ganske fort lærte språket. Han fikk også bedre oversikt over det norske systemet, og følte han kom på riktig hylle da han begynte som bilmekanikerlærling.

Atle Vik har ikke angret et sekund på at han tok inn Abdu. De ble fort enige om at fagbrev er målet. Lærlingen både snakker og skriver norsk, og han er ikke redd for å spørre kolleger hvis han lurer på noe. Vik legger ikke skjul på at det å være bilmekaniker krever en viss fysikk, og Abdu er sterk og frisk. Bedriften er nøye med at alle HMS-regler blir fulgt; gode sko og arbeidstøy er en selvfølge.

– Jeg har verdens beste arbeidsplass, sjef og kolleger. Og jeg gleder meg til å begynne å jobbe her. Nå gjelder det bare å klare fagbrevet først, sier Abdu.

 

Nådde målene takket være kurs

Sæverud sier at de som kjører kurs ofte er såpass unge at de har sin egen fagprøve friskt i minne. Undervisningen er både praktisk og teoretisk, og instruktøren gir gjerne adekvate råd angående hvordan lærlingene bør forholde seg til sensor også. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for sluttvurderingen.

Daglig leder ved Bilbransjens Opplæringskontor, Per Ole Sæverud, arrangerer og organiserer ekstra kveldskurs en stund før lærlingene skal ta fagprøven.

Vik legger til at Abdu har benyttet seg godt av kurstilbudet. Han kom seg derfor opp på nivå med de som har gått to år på videregående. For Abdu har kursene vært helt avgjørende for å kunne bli fagarbeider. Han er interessert og engasjert, og det er veldig bra.

– Jeg har deltatt på alle kurs, og føler meg mye tryggere nå, men det er klart jeg er spent på fagprøven. Jeg mangler grunnferdighetene som de norske lærlingene lærte på VG2 Kjøretøy, og gjennom kurskveldene har jeg fått nødvendig påfyll. Uten Opplæringskontorets kurs, er jeg redd jeg ville manglet kunnskap, og jeg er takknemlig for muligheten til å nå mine kompetansemål, sier Abdu.

– Jeg håper å spesialisere meg internt på VW, slik at jeg blir en skikkelig god fagmann. Noen ganger har det vært vanskelig å få forklart tekniske finesser på grunn av språket. Men alle arbeidsoppgaver er morsomme og spennende, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.

 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS