"Livet er mer enn opplevelser"

Kanskje har du erfart følgende: Du har hatt kontakt med et firma for å få løst et praktisk problem. Etterpå får du spørsmål om å krysse av for hvordan din kundeopplevelse var. Firmaet eller institusjonen du har henvendt deg til, bryr seg om din opplevelse, men lar være å spørre om du fikk den hjelpen du søkte.

– Dette er et eksempel på det fenomenet som Svend Brinkmann behandler i sin bok Opplevelsessamfunnet – om viktigheten av å innse at livet ditt er mer enn bare opplevelser.

Boka er et kraftfullt og begrunnet oppgjør med en kultur som mer og mer beveger seg i retning av å være opptatt av menneskets innside. I mange sammenhenger mener forfatteren at dette er gått for langt: «Når ytre handlinger vies oppmerksomhet … blir de ofte sett på som verktøy for å maksimere indre, gode og sunne opplevelser.» De handlingene helsefagarbeidere utfører, kan selvfølgelig bidra til at de samtidig utvikler seg som mennesker, men det er ikke formålet med jobben. De er tilsatt for å hjelpe andre.

Budskapet

I oldtiden var det viktige i livet plassert utenfor personene. «Men etter hvert vokste det fram en forestilling om at alt det viktige finnes i individet selv», sier Brinkmann, og hans budskap er klart: Våre opplevelser er ikke noe som skiller oss fra verden.

Tvert om, vi opplever fordi vi er i verden. Det er her vi sanser og handler. Er vi derimot for opptatt av opplevelser, gir det negative konsekvenser for hva vi kan få til med tidens store utfordringer.

Brinkmann uttrykker seg slik:

Derfor er flere av dagens store problemer, om ikke skapt av opplevelsessamfunnet, så i hvert fall uløselige innenfor dets horisont.

Budskapet utdypes og eksemplifiseres fra mange synsvinkler. «Velkommen til opplevelsessamfunnet» er navnet på et kapittel med blant annet følgende underoverskrifter: Politikk som opplevelse; Arbeid som opplevelse; Helse som opplevelse; Identitet som opplevelse; og Mening som opplevelse.

Jeg mener at innholdet i denne lille boka på knappe 90 sider er særdeles vesentlig og dessuten godt skrevet. Derfor kan det være fristende å fortsette denne omtalen med kun å gjengi sitater fra boka, for eksempel med formuleringer som dette: «det er forskjell på å leve et liv og å oppleve et liv.» Eller som dette: «I opplevelsessamfunnet er vi villige til å betale mye for … opplevelsen av trygghet.»

Opplevelser og virkelighet

 Brinkmann viser hvordan sterk vektlegging av indre opplevelser gjør det nærmest umulig å diskutere mange viktige spørsmål. Det gjelder om hva som er rett eller galt, viktig eller ikke, fakta eller fantasi. Han operer med to ytterpunkter for hva som hindrer slike samtaler: ett som relativiserer hva som er virkelig, og ett som med autoritet mener å kunne fastslå fakta– her meget forenklet, og uttrykt med mine ord:

Relativisering: «Dette er jo bare din opplevelse.» Innledningen til denne bokomtale kan være et eksempel på dette. Hva en sak faktisk dreier seg om, forsvinner. Saken blir gjort om til et spørsmål om enkeltpersoners indre fornemmelser.

Da blir det lite mening i å diskutere hva som faktisk har skjedd: «Poenget er at man bare kan finne ut om det er det ene eller det andre, ved å undersøke saken», sier Brinkmann.

Autoritets-utsagn: «Jeg vet hva som har skjedd.» Er det slik at straks en person føler kritisert eller mobbet, da er det et bevis på at en eller flere faktisk har kritisert eller mobbet vedkommende?

Hvis svaret er ja, da innebærer det at en personens følelser gjøres til en absolutt autoritet for å avgjøre hva som har hendt. Altså: Fasiten foreligger allerede, og noen videre diskusjon eller undersøkelse om hva som er skjedd, er derfor ikke nødvendig.

Oppgjør med psykologien

Brinkmann er professor i psykologi. Han tar et oppgjør ikke bare med samfunnet generelt, men også med sitt eget fag. Han mener det er mulig å utvikle en psykologi som i mindre grad dreier seg om indre opplevelser. «En verdensvendt psykologi» er det han argumenterer for.

Boka er uten opplysninger om hvem som har oversatt den fra dansk til norsk. Det tjener ikke forlaget til ære, og fremhever ikke yrket oversetter, som både er nødvendig og krevende.

Dette er en spennende bok om den kulturen vi alle kjenner. Men Brinkmann hjelper oss til å iaktta og forstå vårt hverdagsliv bedre. Slik kan vi lettere ta stilling til hvordan vi vil forholde oss til det vi møter av press om og invitasjoner til å føle og oppleve det ene eller andre.

Jeg tenker at denne boka om opplevelsessamfunnet er særdeles nyttig for lærere som underviser i yrkesfag. Dette er fag som uløselig er knyttet til å handle, ikke for fagpersonen, men for at andre skal ha nytte av det vedkommende gjør.

Det er bra om elever, lærlinger og lærekandidater trives med det de holder på med på skolen og i en bedrift. Likevel er det å oppleve trivsel ikke hensikten med det yrket de forbereder seg til.

Slike byggverk finnes overalt

 "Læring gjennom faglig arbeid"