– De nye læreplanene slår fast at elevmedvirkning er en av de viktigste delene av skolehverdagen. Det handler ikke bare om elevrådet og hva som serveres i kantina, men skal gjennomsyre skolehverdagen og være en del av hver time, hvert minutt, sier Aslak Berntsen Husby, leder i Elevorganisasjonen.
Der er elever, lærere, skoleledere og skoleeiere spurt om elevmedvirkning. Svarene viser at selv om alle mener det er viktig at elevene blir hørt i skolen, så har de ulike oppfatning av hva elevmedvirkning egentlig innebærer.
Og resultatene fra elevundersøkelsen over flere år viser at elevene jevnt over ikke opplever tilstrekkelig medvirkning i skolehverdagen.
Elevmedvirkning
I de nye læreplanene fra 2020 er demokrati definert som en av kjerneverdiene som skal gjennomsyre all aktivitet på skolen. Det innebærer at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Elevene skal ifølge Utdanningsdirektoratet få oppleve at de blir lyttet til i skolehverdagen og har en reell innflytelse.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Lite påvirkning i fagene
– Elevmedvirkningen i skolen er per i dag ikke noe å skryte av. Det må vi ta på alvor, sier Berntsen Husby.
Aslak Berntsen Husby, leder i Elevorganisasjonen.Foto: Elevorganisasjonen
I Elevundersøkelsen 2022 svarer 52 prosent av 7. klassingene og vg1-elevene at de opplever at skolen lytter til elevenes forslag. Bare 36 prosent av 10. klassingene mener de blir hørt.
Og bare et mindretall opplever at de får foreslå hvordan man skal jobbe med fagene.
4 av 10 elever på 7. trinn og vg1 mener de har denne muligheten. Bare 3 av 10 av tiendeklassingene sier det samme.
I rapporten fra KS og Elevorganisasjon konkluderer forskerne med at elever må involveres i hele læringsprosessen og at deres tilbakemeldinger må etterspørres.
– Vi vil oppfordre elever, lærere og skoleledere ved den enkelte skole å sjekke resultatene fra årets elevundersøkelse og diskutere hvordan de kan bli bedre på elevmedvirkning, sier KS' Trond Kalhagen.
Både KS og Elevorganisasjonen oppfordrer skolene til å ikke la medvirkning i fagene til kun å handle om presentasjonsform, men inkludere dem i planleggingen av undervisningen, vurderingsform og evaluering av undervisning og eget arbeid.
«Ved å systematisk involvere elevene i hele læringsprosessen,
endrer lærerne rollen fra å være «underviser» til å bli veileder, og kraften i
elevgruppen benyttes både til innlæring og utvikling av ferdigheter som
samarbeid, utforskning, strategisk tenkning, problemløsning og refleksjon. Ved
å la elevene medvirke i så stor grad i læring, kan det også virke
helsefremmende i form av økt motivasjon og mestring, og økt tilhørighet til
fellesskapet», heter det i rapporten.
– De klassene der lærerne er opptatt av elevmedvirkning har høy gjennomføringsgrad – 100%. Det virker på elevenes motivasjon, uttaler en skoleleder i spørreundersøkelsen.
Annonse
Tiltak på flere nivåer
Lærere som har som har deltatt i undersøkelsen peker imidlertid på noen hindringer for elevmedvirkning som faste læringsmål, eksamen, lite tid og klassens behov kontra den enkelte elevs behov.
Forskerne konkluderer derfor med at man må jobbe flere nivåer om man skal lykkes: Med holdninger, forståelse, kompetanse og skolestruktur.
De oppfordrer alle skoler til å utvikle elevrådet for å sikre økt elevmedvirkning, og alle skoleeiere og skoleledere til å sette elevmedvirkning på agendaen.
– Det er avgjørende at tiltak settes inn på flere nivå samtidig, og ikke
utelukkende det som berører lærerens praksis. (...) Dette vil dermed også innebære at lærere og ledere sammen må redefinere hva
elevmedvirkning kan være, hvorfor det er viktig, og hvilke konsekvenser dette kan få for ens egen praksis, heter det i rapporten.
