Emilie sitter mutters aleine i klasserommet på Øresvik skole i Rødøy kommune og venter på tysktimen. Øresvik er en liten bygd på fastlandet i Nordlands-kommunen. Flytter åttendeklassingen blikket fra tyskboka til vinduet, kan hun denne morgenen se Helgeland på sitt vakreste: I rosa morgengry speiler en blank fjord steile tinder pynta med nysnø på toppene. 

Øresvik skole (12 elever)

– Jeg valgte tysk fordi søskenbarnet mitt tok det, forteller Emilie, som slett ikke synes faget er særlig vanskelig. 

Men når læreren hennes dukker opp, er det ikke i dette rommet. Det er på en skjerm fra Rødøy skole ute på Rødøya. Og i dag er det bare de to i timen.

Flere språkvalg  

Rødøy kommune har fem skoler: Øresvik, Jektvik, Rødøy, Nesøy og Tjongsfjord. Alle har 1.-10. klasse, men til sammen huser de bare 146 elever. Skolene er fådelte, det vil si at to eller flere årstrinn undervises sammen. Rødøy og Nesøy skoler ligger på hver si øy, de tre andre på fastlandet. 

De store avstandene og mangel på kvalifiserte faglærere byr på utfordringer, blant annet når det kommer til elevenes mulighet til å velge fordypning og fremmedspråk. 

Løsninga ble digital. Ideen kom på et rektormøte for noen år siden, og i 2017 ble de første forsøkene med fjernundervisning igangsatt. Ved hjelp av skjermen kunne elevene sitte i sitt eget klasserom og undervises av en lærer ved en av de andre skolene. På den måten kunne grendeskolene leve videre og elevene ha større valgfrihet. Prosjektet vekket oppmerksomhet, og fra 2019 til 2022 ble forskere ved Nord Universitet involvert. 

Den gangen måtte de ha dispensasjon fra opplæringsloven. Nå derimot, i den nye utgaven av loven, som ble vedtatt i sommer, er det åpnet for at deler av undervisningen kan gjennomføres som fjernundervisning, der lærer og elev ikke er fysisk til stede sammen. I forarbeidene er nettopp Rødøy nevnt. 

Sårbart med små skoler 

– Da planene om digital undervisning først dukka opp, tenkte jeg umiddelbart at det var nok et sparetiltak med kutt av lærerstillinger som mål, sier Roald Fiskum. 

Han er leder for Utdanningsforbundet i Rødøy og lærer ved Øresvik skole. 

– Men jeg innså snart at dette var et kostbart tiltak som ville øke elevenes reelle mulighet til å velge tilvalgsfag, ikke bare ta det som deres skole tilfeldigvis kunne tilby, sier han. 

Fiskum får støtte av rektor, Janne Andersen. 

– Fremmedspråk er progresjonsfag, sier hun. 

– I slike fag er det vanskelig å undervise elever på ulike nivå samtidig, slik vi gjør på fådelte skoler. 

Elevene som får fjernundervisning, følger undervisninga fra sin egen skole, noen ganger som eneste elev. Rektor meiner tilbudet likevel har sosial verdi. 

– Vi er så få på våre små skoler. Bare kontakten med en ekstra lærer og flere jamnaldringer over nett er viktig for elevenes sosiale kompetanse, sier hun. 

I tillegg til den digitale undervisninga skal elever og lærere også ha to fysiske møter hvert halvår. I høst har det ikke vært mulig å gjennomføre. Én av kommunens to tysklærerne har vært sykemeldt. Det samme gjelder nå også de to spansklærerne. 

Vikarer sørger for at timene blir gjennomført, men uten de faste faglærerne er det ingen til å organisere disse møtene. Vikarene de har i dag, er heller ikke kvalifiserte for å undervise i tysk. Læreren til Emilie er en fast lærer ved en annen skole i kommunen, men har ikke tysk som fag. Den andre er berliner, nå bosatt i nabokommunen Lurøy. Men hun har ikke lærerkvalifikasjoner etter norske regler. 

Fjerntimer krever egen pedagogikk 

– Problemet nå med den digitale undervisninga er det samme som med all undervisning i Rødøy: mangel på kvalifiserte vikarer og kvalifiserte søkere til lærerstillinger, sier rektor Andersen. 

Digital undervisning krever dessuten ikke bare undervisningskompetanse i faget det skal undervises i. Det krever også en egen pedagogikk, ifølge Janne Andersen: 

– Elevene får et enda større behov for avveksling og de må i større grad få produsere innholdet sjøl enn ved tradisjonell klasseroms- undervisning, sier hun. 

Emilie har lukket læreboka og slått av skjermen. Tysktimen hennes er ferdig for i dag. Nå er det tiendeklasse som skal til pers, men av klassens to elever er det bare én som logger seg på i tillegg til læreren. Brage Djønne (15) sitter i klasserommet sitt på Nesøy skole, en drøy halvtime med bil og snaut halvannen time med ferge fra Øresvik. 15-åringen begynner tysktimen med å fortelle om høstferien sin. 

– Wir haben Freunde in Sogndal besucht. Vi har besøkt venner i Sogndal, sier han ubesværa over skjermen. 

Jektvik skole (41 elever)

Viktig å kunne velge selv

Elevene ved Jektvik skole er glade for valgmulighetene.

Vi drar videre nordover, med Jektvik skole som mål. Fergeturen tar en drøy time, og underveis krysser vi polarsirkelen. Rektor Henriette Blix kommer i stor fart inn på personalrommet, som ligger i den delen av skolen som en gang var elevinternat. Ved skolestart var to av skolens lærerstillinger ubesatt. Da må rektor være vikar, så tida må nyttes vel. Blix kjenner skolen godt, det var her hun gikk sjøl som elev. 

– Jeg var ferdig med lærerutdanninga på Nesna i 2014, to år før delinga av utdanninga mellom de fem første og de fem siste klassetrinnene, sier hun. 

Det har gjort det vanskeligere å rekruttere lærere til de små 1–10-skolene. 

– Er det blitt så vanskelig at vi bør gi opp fådelte skoler? 

– Nei. Under utdanninga vikarierte jeg i større byskoler og fikk med det bekrefta kvalitetene ved de fådelte skolene. Det er der jeg skal være, sier hun, og fortsetter: 

– Og med denne fantastiske ideen om digital undervisning kan vi tilby et spekter av tilvalgsfag på linje med de store skolene.

Blix ser likevel utfordringa med at mangelen på lærere i små distriktsskoler også rammer denne undervisningsforma. 

– Når man må gjøre det samme på samme tidspunkt ved flere skoler, kan det gå utover muligheten til å være spontane, som er en stor kvalitet ved små skoler. Er det fint vær, drar vi på tur, sjøl om det ikke var planlagt, for eksempel. En løsning på det er god dialog mellom skolene og faglærerne, sier hun. 

Henriette Blix forsvinner inn på rektorkontoret, mens vi går for å treffe ungdommene som har spansk som tilvalgsfag digitalt. De har ofra første del av kroppsøvingstimen for å møte oss, men forblir tause til spørsmål som «hvorfor valgte dere spansk», «fungerer digital undervisning» og «er det andre fag dere kunne ønske kommunen kunne tilby» .

Spørsmålet «Var det viktig å kunne gjøre et valg?», derimot, besvares med et unisont ja. 

For første gang i skoleløpet har de gjort egne valg som kan være bestemmende for egen utdanning. Om ikke lenge skal de velge videregående skole, et valg ikke bare om utdanning, men også hvor de skal bo, langt borte fra familien, i flere år. 

– Er det greit å ha gjort et valg om tilvalgsfag før dette store valget?

Alle nikker, rister løs og starter timen.

Tjongsfjord skole (59 elever)

– Undervisning krever nærhet

Ved Tjongsfjord skole er lærerne delt i synet på fjernundervisninga.

Vi kjører drøye 26 kilometer videre nordover, inn Tjongsfjorden og ut igjen. Vest i havet er det kjente fjellet og landemerket Rødøyløva opplyst i lav middagssol, og i øst kneiser snøtindene. Kneiser gjør også Tjongsfjord skole, med store bygg og plassering godt synlig i bygda. Dette er Rødøys største skole med 59 elever og den eneste av de fem skolene som ikke lenger er en del av fjernundervisningstilbudet. 

Da den fire år lange forsøksordninga var over i 2022, bestemte kommunestyret at de som har lærerkreftene i tilvalgsfaga ved egen skole, kan få tilby ordinær klasseromsundervisning. 

Flere av lærerne ved Tjongsfjorden er godt fornøyd med det. 

De forteller om teknikk som feilet. Og noen peiker på dårlig digitalt klassemiljø.

– Undervisning krever nærhet, ei hånd på skulderen, øyne som ser, sier lærer Lilian S. Abelsen. 

– Elevene satt uten voksne i klasserommene, noe som ikke var etter planen. Hvorfor skal vi være med på det når vi har lærerkrefter her ved skolen? spør hun. 

– Slik fikk jeg digital nærhet 

En av disse kreftene er assisterende rektor Sandra Seljevoll Våtvik. Hun er én av kommunens to tysklærere og hadde digital fjernundervisning før kommunestyrets vedtak. Nå underviser hun tysk bare på Tjongsfjord. 

– Men jeg er nok mer positivt til digital undervisning enn de fleste andre ved denne skolen, vedgår hun. 

Også Våtvik meiner at undervisning krever tillit, og at tillit krever nærhet. Men hun mener hun klarte å oppnå det også i det digitale klasserommet. 

– Jeg fikk elevene til å fortelle om seg sjøl, skreiv det ned og tok godt vare på det de fortalte. Alle elevene fikk telefonnummeret mitt, og jeg svarte døgnet rundt. Slik fikk vi nærhet, og samtidig et godt grunnlag for å skape små samtaler der vi både øvde på språket, og der jeg stadig fikk ny informasjon om elevene som jeg kunne bruke til videre samtaler, sier hun. 

Likevel ser hun ett stort problem ved denne undervisningsforma: 

– Elever med spesielle behov vil ha store problemer uten betydelige tilretteleggingstiltak, sier assisterende rektor Sandra Seljevoll Våtvik: – Det er få og ingen slike tiltak, og dermed også lite kunnskap og erfaring med hvordan slike tiltak bør legges opp, sier hun.

Fjernundervisning i Rødøy

Startet opp i 2017, før et forsøksprosjekt ble formalisert i samarbeid med Nord Universitet, fra 2019 til 2022.

Da var tilvalgsfaga matematikk fordyping, engelsk fordyping og norsk fordyping også en del av det digitale tilbudet. Nå undervises det digitalt bare i tysk og spansk.

Ifølge forskerne Atle Kristensen og Sylvi Irene Bratteng ga elevene i prosjektet uttrykk for at den digitale undervisninga hadde gitt dem et klassemiljø og økt trygghet for å kjenne noen som de seinere skulle gå på videregående skole med.

– Vi tror det er viktig for elevene å kunne velge. Våre elever skal derfor kunne velge tilvalgsfag på linje med elever i større kommuner, sier skolesjef Svend Leif Einvik. 

– Vi har registrert misnøye med ordninga fordi den ikke gir god nok nærhet mellom lærer og elev. Kommentar?

– Nærhet er viktig. Det kan sikres også i digital undervisning, sier han. 

Underveis i prosjektet valgte kommunen å innføre egne ordensregler for det digitale klasserommet. Årsaken, sier Einvik, var at de så at det generelle ordensreglementet ikke dekket utfordringene som kan oppstå med digital undervisning, som for eksempel at elevene slo av lyden hos seg sjøl og ikke deltok. 

 – Er den digitale undervisningsforma egna for elever med spesielle behov?

– Elevene skal få undervisning tilpassa behov, uansett, sier skolesjefen. 

– Viser ikke situasjonen dere er i nå, at digital undervisning er akkurat like sårbar for lærermangel som vanlig undervisning? 

– Naturligvis. Og også at det er ikke mange språklærere på markedet, sier Svend Leif Einvik.

Ulike syn

Den fire år lange forsøksordninga med fjernundervisning var over i 2022. Under kommunestyremøtet i april i år var det sterk diskusjon om veien videre. 

– Det kom flere forslag i møtet. Ett var et ønske om et kostnadsoverslag av de to alternative driftsmåtene for tilvalgsfag, men dette ble ikke vedtatt, sier ordfører Inger Monsen, Arbeiderpartiet. 

Resultatet ble derimot at skoler som har lærerkrefter lokalt i tilvalgsfaga, kan tilby klasseromsundervisning, men skoler som ikke har det, får tilbud om fjernundervisning. 

Dermed ble digital undervisning bare aktuelt for 2. fremmedspråk, siden alle skolene har lærerkompetanse til å undervise i fordypning i norsk, matematikk og engelsk. 

Ordførerens inntrykk er at de ulike syna på fjernundervisningen både grupperte seg etter partiskiller, men også mellom de største og de minste skolene. 

– Hva vedtaket koster oss i kroner, får vi se når vi snart skal behandle neste års budsjett, men vi er jo klar over at det er dyrere å drifte dagens tilbud kontra digital undervisning i tilvalgsfag for alle elever, sier Monsen. 

Samtidig konstaterer hun at med synkende fødselstall og flere eldre vil mer penger naturlig nok styres til eldreomsorg og mindre til oppvekst i åra framover. 

– I Rødøy kommune har politikerne likevel vært enige om at det lønner seg å satse på skole. Derfor har vi i dag fem skoler til 146 elever. Vi vil også i framtida satse på våre barn og unge, sier Inger Monsen. 

– At våre elever, uansett hvilken av våre skoler de går på, kan få mulighet til flere fremmedspråk, det er flott, og det kan få betydning for de valga de skal gjøre videre i utdanninga, avslutter hun.